Forslag til ny fastlegeforskrift og endringer i stønadsforskriften

Hjemfall
Regjeringen foreslår å regulere hjemfall i fastlegeforskriften til tross for at KS og Legeforeningen ble enige om dette i revidert rammeavtale for fastlegeordningen (ASA 4310) i desember 2023.
 
Bakgrunnen for reguleringen i rammeavtalen var at det i flere år hadde vært en utfordrende situasjon i de tilfeller ingen leger ønsket å overta en næringsdrivende fastlegepraksis. Forutsetningene for hjemfall etter rammeavtalen, er at det ikke er søkere som vil overta fastlegeavtalen på vanlige vilkår, at det er gått minst 12 måneder fra oppsigelsestidspunktet og at kommunen har gjennomført minst tre korrekte utlysninger. Når disse vilkårene er oppfylt, har ikke legen lenger krav på kompensasjon for opparbeidet praksis (ofte kalt goodwill).

Denne endringen i rammeavtalen i 2023 viser at partene er i stand til å finne løsninger, også på krevende områder. Legeforeningen er særlig kritisk til at regjeringen nå foreslår å løfte nye deler av rammeavtalen inn i forskrift. Dette var ikke et vellykket grep da fastlegeforskriften kom i 2012, og vi er overrasket over at man igjen velger å forskriftsfeste bruddstykker av en fremforhandlet løsning der balansen mellom rettigheter og plikter ikke nødvendigvis ivaretas. 

I høringsutkastet har departementet foreslått to alternative bestemmelser om hjemfall. Det ene alternativet bygger på rammeavtalens bestemmelse, dvs. at hjemfall tidligst kan skje 12 måneder etter oppsigelsestidspunktet. I det andre alternativet foreslår regjeringen at hjemfall skal skje allerede ved utløpet av oppsigelsesfristen på 6 måneder (forutsatt at kommunen har rukket å lyse ut fastlegeavtalen tre ganger). Vi mener at sistnevnte alternativ griper inn i selve  retten til overdragelse av praksis og kan skape en uforutsigbarhet som vil bidra til å svekke næringsdriftsmodellen i fastlegeordningen. Videre har departementet utelatt viktige premisser for den avtalte hjemfallsretten, blant annet bestemmelser om at fastlegeavtalen som hovedregel skal lokaliseres til eksisterende gruppepraksis etter hjemfall, og at kommunen i perioden mellom oppsigelsesfristens utløp og hjemfall av fastlegeavtalen plikter å sørge for vikar og dekke dokumenterte driftsutgifter i praksisen. Vi mener at KS og Legeforeningen er de som kjenner utfordringsbildet best, og derfor også er nærmest til å finne de gode løsningene i avtaleform.
 
Stønadsforskriften
Regjeringen foreslår å endre stønadsforskriften (Normaltariffen) slik at sykepleiere kan overta oppgaver som i dag gjøres av legene. Legeforeningen har over tid etterlyst en tilrettelegging for at både helsesekretærer og sykepleiere kan brukes på en bedre måte enn i dag til å løse oppgaver på legekontorene. Regjeringen mener at en endring i stønadsforskriften, der det åpnes for at sykepleiere kan kreve takst for konsultasjoner, er tilstrekkelig for å legge til rette for en ønsket oppgavedeling. Det er imidlertid både juridiske og økonomiske utfordringer ved forslaget som ikke er vurdert, og som kan være til hinder for å få til en god og faglig fundert fordeling av oppgaver på legekontoret. Særlig er Legeforeningen bekymret for at det ikke er utredet hvem som skal ha det faglige ansvaret, gitt at endringen i stønadsforskriften legger opp til en delegasjon fra legen til sykepleier. Den samme utfordringen gjelder i spørsmålet om hvem som skal ha det økonomiske ansvaret som ligger i refusjonsordningen. Slik forslaget ligger vil legen være ansvarlig for eventuelle feil sykepleieren gjør i takstingen, og dermed risikere tilbakebetalingskrav fra  Helfo kontroll. Dette er spesielt problematisk i en tid der vi ser en kontrollpraksis hos Helfo med betydelige rettssikkerhetsutfordringer.

Legeforeningen ønsker flere sykepleiere inn i ordningen, men gitt at sykepleiere er en begrenset ressurs, mener vi det er vel så viktig å kunne utnytte det potensialet vi har i de mange helsesekretærene som allerede er ansatt på fastlegekontorene. Legeforeningens forslag til løsning er egne takster for sykepleiere og helsesekretærer tilknyttet fastlegens kontor. Dette vil legge til rette for bedre utnyttelse av hjelpepersonell og økt tverrfaglighet på legekontoret, uten at det må "konstrueres" en delegasjon fra lege til hjelpepersonell for oppgaver som disse er godt kvalifisert til å utføre. Vi er samtidig opptatt av at pasienter som har behov for legetjenester får tilgang til legekonsultasjon og ikke sykepleierkonsultasjon. 

Prøveordning med digital allmennlegetjeneste
Regjeringen har offentliggjort at den vil foreslå en prøveordning der pasienter som ikke får time hos sin fastlege skal kunne konsultere en annen lege digitalt. Legeforeningen er sterkt kritisk til prøveordningen, og frykter at den vil trekke leger ut av fastlegeordningen og legevaktene, for å jobbe med digitale konsultasjoner for pasienter de ikke kjenner. Hensikten med forslaget skal være å øke tilgjengeligheten og fleksibiliteten i fastlegeordningen, men Legeforeningen mener at dette heller vil bidra til fragmentering av tjenesten og svekke kontinuiteten i forholdet mellom pasient og lege. Myndighetene bør i stedet prioritere å øke kapasiteten i fastlegeordningen og å styrke legevaktene.

Økt aldersgrense
Den øvre aldersgrensen for å inngå tidsbegrenset fastlegeavtale foreslås hevet fra 75 til 80 år. Den nye aldersgrensen sammenfaller med når legens autorisasjon bortfaller pga. alder. Legeforeningen støtter forslaget om å tilrettelegge for at fastleger som ønsker det og er i stand til det, kan fortsette yrkeskarrieren etter fylte 75 år. 

Andre forslag
Dagens fastlegeforskrift er utformet med utgangspunkt i at fastlegen er næringsdrivende. Etter hvert har andelen fastleger som er ansatt i kommunene økt, og disse utgjør per i dag ca. 22 prosent av fastlegene. Legeforeningen er positiv til at regjeringen i forslaget til ny fastlegeforskrift foreslår å tilpasse forskriften slik at den tydeliggjør skillet mellom å være næringsdrivende og ansatt. Vi ser imidlertid at departementet ønsker å forskriftsregulere forhold som allerede er regulert i annen lovgivning og tariffavtaler, som f.eks. ansattes oppsigelsesfrist, og uten at lovligheten av  forslaget er problematisert i høringsnotatet.

Legeforeningen er positiv til at regjeringen foreslår å tydeliggjøre kommunens overordnede sørge-for-ansvar, og at kommunen ikke kan delegere bort dette ansvaret til fastlegene.

Legeforeningen er også tilfreds med at vi har fått gjennomslag for å ikke innføre Ekspertutvalgets forslag om fastlegeselskap. Dette var en rettslig og praktisk komplisert modell, som ville lagt til rette for store kommersielle aktører i fastlegeordningen, tilsvarende de svenske "vårdcentralene". Disse foreligger det svært negative erfaringer med i Sverige. 

Legeforeningen vil nå gjøre en grundig vurdering av forslagene og innhente høringsinnspill fra foreningene, som vil danne grunnlaget for Legeforeningens høringsinnspill til forslagene fra regjeringen. Du kan lese regjeringens forslag i sin helhet her: Høring om forslag til ny forskrift om fastlegeordning i kommunene mv. - regjeringen.no