Begrunnelse:
EEG etter typisk synkope/forbigående bevissthetstap er normalt hos 90% av pasientene. Når EEG er unormalt, vil rapporterte avvik som regel være uspesifikke, ikke være direkte relatert til aktuell sykehistorie, og gir sjelden diagnostisk/terapeutisk relevant informasjon. Slike EEG funn bidrar til overdiagnostikk og ventetid til EEG kan forsinke annen relevant utredning. EEG er imidlertid nyttig hvis det er symptomer som gir mistanke om epilepsi, som for eksempel bevissthetstap med tungebitt, hodevridning, lengre tonisk-kloniske kramper og postiktal forvirring el.l.
Referanser:
- Benbadis, S.R. og Tatum, W.O. (2003) Overintepretation of EEGs and misdiagnosis of epilepsy. J Clin Neurophysiol, 20(1), s. 42-4. doi: 10.1097/00004691-200302000-00005
- Dantas, F.G. mfl. (2012) The role of EEG in patients with syncope. J Clin Neurophysiol, 29(1), s. 55-7. doi: 10.1097/WNP.0b013e318246b589
Sethi, N.K., Ulloa, C.M. og Solomon, G.E. (2012) EEG in syncope: useful or not? J Clin Neurophysiol, 29(4), s. 353, author reply 353. doi: 10.1097/WNP.0b013e318262457d - NICE Clinical guideline CG 109 Transient loss of consciousness (“blackouts”) in over 16s. Oppdatert 01.09.2014. NICE Clinical guideline CG 109 Transient loss of consciousness (“blackouts”) in over 16s. Oppdatert 01.09.2014. https://www.nice.org.uk/guidance/cg109/chapter/recommendations#suspected-epileps