Begrunnelse: Når en pasient nærmer seg livets slutt er infeksjoner og feberepisoder blant de vanligste akutte komplikasjonene som oppstår. Intravenøs antibiotikabehandling gis til en betydelig andel døende pasienter i siste leveuke. Antibiotikabehandling er ikke uten risiko for bivirkninger som legemiddelreaksjoner, Clostridium difficile-kolitt og betydningsfulle interaksjoner med andre medikamenter. All antibiotikabruk bidrar også til utvikling av antibiotikaresistens, og unyttig antibiotikabruk skal unngås. Dersom antibiotikabehandling skal gis må det være praktisk og etisk sett mulig å gjennomføre et minimum av diagnostiske tester som sannsynliggjør at det foreligger en bakteriell infeksjon. Feber bør ikke være indikasjon i seg selv. Pasienten bør forberedes på muligheten for at feber og infeksjoner kan oppstå i livets siste fase. En diskusjon om nytte og ulemper ved infeksjonsutredning og antibiotikabehandling bør inngå i samtalen om hva slags behandling pasienten ønsker ved livets slutt. Klinikere må diskutere med pasienten om livsforlengende behandling er ønsket. Det er svake holdepunkter for at antibiotikabehandling er symptomlindrende, og dette skal kun unntaksvis være indikasjon for behandling. God palliativ behandling oppnås ved bruk av andre legemidler.
Referanser
- Antimicrobials at the End of Life JAMA Viewpoint 2015; 314 (19):2017-18
- Non-beneficial treatments in hospital at the end of life: a systematic review on extent of the problem. Int J Qual Health Care 2016; 28(4): 456–69.
- Antimicrobial use at the end of life among hospitalized patients with advanced cancer. Am J Hosp Palliat Care 2012; 29(8): 599–603.
- End-of-life treatment and bacterial antibiotic resistance: a potential association. Chest 2010; 138(3):588–94.
- Can anti-infective drugs improve the infection-related symptoms of patients with cancer during the terminal stages of their lives? J Palliat Med 2010; 13(5):535–40.