Begrunnelse:
Hurtigtester til rusmiddelanalyse i urin er ferdigproduserte testpakker der resultatene kan avleses i løpet av få minutter. Testene er imidlertid uspesifikke, og påviser ikke alle typer rusmidler. Risiko for kryssreaksjoner, utfordringer med avlesning av testresultater og manipulering av prøver er klare begrensninger ved hurtigtester. Dette medfører risiko for falske positive og negative resultater. Analyseresultater fra hurtigtester er for usikre til at de alene bør danne grunnlag for vesentlige endringer i et behandlingsopplegg. Dersom man ønsker å vite sikkert hvilke(t) stoff som er inntatt, eller utelukke inntak, må det utføres analyse ved hjelp av spesifikke metoder i et laboratorium.
Referanser:
- Helsedirektoratet. Veileder. Prosedyre for rusmiddeltesting. IS-2231. https://www.helsedirektoratet.no/ (Utgitt: november 2014)
- Frost J, Mikkelsen T. Fallgruver ved hurtigtester av rusmidler [Pitfalls of rapid testing for drugs of abuse]. Tidsskr Nor Laegeforen. 2020;140(14)
- Norsk forening for klinisk farmakologi. Rusmiddeltesting. https://www.farmakologiportalen.no/ (Sist oppdatert: 21. mars 2023)
- Giftinformasjonen. Ukjent rusmiddel - behandlingsanbefaling ved forgiftning. https://www.helsebiblioteket.no/ (Utarbeidet: 2018)