LIS-leger opplever veiledning som nyttig når den er godt organisert og integrert i den kliniske hverdagen. Manglende struktur og prioritering gjør derimot at mange står uten nødvendig støtte.
Veiledning er en sentral del av legeutdanningen. Den skal støtte den profesjonelle og personlige utviklingen under spesialiseringen, og gi rom for råd, refleksjon, evaluering og diskusjon om videre læringsbehov for den enkelte LIS-legen.
I en kvalitativ spørreundersøkelse med åpne spørsmål har vi undersøkt hvordan 98 LIS-leger innen medisin, kirurgi og anestesi opplevde veiledningen og hvilken verdi de mente den hadde.
Studien viser at veiledning oppleves som nyttig for LIS-legene når den er godt integrert i den kliniske hverdagen. Manglende organisering kan derimot gjøre at LIS-legene må bruke mye tid og krefter på å avtale og gjennomføre møter, eller finne alternative arenaer for tilbakemelding og refleksjon som erstatning for strukturert veiledning. Også veiledere har rapportert at mangel på organisatorisk støtte og tilrettelegging gjør veiledning vanskelig. Det er derfor viktig å undersøke hvordan veiledning best kan tilpasses ulike spesialiteter.