Høyere lønn som stimuleringstiltak for vitenskapelig aktivitet? / Higher salary as an incentive for scientific activity?

Gulsvik A, Aasland OG. Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: 2113-6.

Article in Norwegian.

Abstract on Pubmed:
BACKGROUND: Few publications are available on how salaries are established for physicians with science as their main occupation. The results of a questionnaire survey to medical doctors are reported. MATERIAL AND METHODS: A questionnaire was sent to members of The Norwegian Medical Association´s branch for doctors in academic medicine in spring 2005. Questions concerned how they thought scientific qualifications and production affected their present salary and what they considered to be a reasonable salary for a researcher with their qualifications and production. 304 of 487 (62%) doctors answered. RESULTS: The study included 128 full-time professors, 101 associate professors or post-doctoral scientists with a PhD, 44 scientists without a PhD and 31 PhD-students. The average age was 52 years, and 28% were women. 71% had a university as their main employer. The median number of peer-reviewed scientific publications was 19 per physician-scientist for the last 5 years. The average annual salary was 498,000 NOK, and the average increase in salary considered to be reasonable was 279,000 NOK. A reasonable salary for evaluating a PhD-thesis was considered to be 18,700 NOK and that for giving a 45-minute lecture was 3,200 NOK. In a multiple linear regression analysis on actual salary, the significant predictors were employer, scientific qualifications, age, and sex. Predictors for the difference between reasonable and actual salary was scientific production and employer. Age, employer or scientific qualifications could not predict who considered a doubling of the present salary (for a 45-minute lecture and evaluating a PhD) to be appropriate. INTERPRETATION: Universities should be aware of the large gap between salaries to physician-scientists employed by universities and to those employed by other institutions. Scientific production should be more emphasized in future negotiations on salaries.
 
Artikkelen i Tidsskrift for Den norske legeforening kan leses i fulltekst her

Sammendrag:
Bakgrunn. Det er lite kunnskap om hvordan lønnen etableres for leger som primært er forskere.
Materiale og metode. Ved en spørreundersøkelse våren 2005 svarte 304 av 487 (62 %) yrkesaktive medlemmer av Leger i vitenskapelige stillinger (LVS) på spørsmål om hvordan de opplevde at kompetanse og vitenskapelig produksjon hadde innflytelse på lønn i hovedstilling, og om hvilken lønn de mente var rimelig for en person med deres produksjon og kompetanse.
Resultater. 128 av respondentene var professorer i hovedstilling, 101 var i akademisk mellomstilling med doktorgrad, 44 var i akademisk stilling uten doktorgrad og 31 var doktorgradsstipendiater. Gjennomsnittsalder var 52 år, og 28 % var kvinner. 71 % hadde universitet som hovedarbeidsplass. Mediant antall fagfellevurderte publikasjoner var 19 per femårsperiode. Gjennomsnittlig årslønn var 498 000 kroner, og gjennomsnittlig ønsket lønnsøkning i hovedstilling var 279 000 kroner. Rimelig avlønning for bedømmelse av en doktorgradsavhandling og en 45 minutters originalforelesning ble i gjennomsnitt angitt å være henholdsvis 18 700 og 3 200 kroner. I en multippel lineær regresjonsanalyse var forklaringsvariablene for aktuell lønn arbeidsgiver, kompetanse, alder og kjønn. Differansen mellom rimelig og aktuell lønn lot seg i noen grad forutsi ved vitenskapelig produksjon og arbeidsgiver.
Fortolkning. Universitetene bør i sin lønnspolitikk legge større vekt på legeforskerens vitenskapelige produksjon og være mer opptatt av det store gapet mellom universitetsansatte legeforskere og legeforskere med andre arbeidsgivere.