Sammendrag:
Bakgrunn. Sykehusreformen i 2002 hadde flere overordnede målsettinger: klarere ansvarslinjer mellom sykehuseier og sykehusene, større likhet i tilgangen til helsetjenester, bedre medisinsk kvalitet, bedre organisering av sykehusene og økt produktivitet. I denne artikkelen rapporteres sykehuslegenes oppfatning av om de viktigste målene ved reformen er nådd.
Materiale og metode. Et spørreskjema ble sendt til 2 500 sykehusleger i januar 2006. Spørsmålene var utformet slik at respondentene skulle sammenlikne situasjonen i 2006 med situasjonen før reformen ble gjennomført og vurdere om man hadde nærmet seg eller fjernet seg fra målene.
Resultater. 1 298 av legene svarte etter en purring (53 % av utvalget etter korreksjon for bortfall). I gjennomsnitt mente sykehuslegene at man har fjernet seg fra målene om bedre organisering av helsetjenestene, større likhet i tilgangen til helsetjenester og bedre kvalitet i helsetjenestene. Endringen er markant for målsettingen om bedre medisinsk kvalitet, 38 % mente man har fjernet seg fra målet, mens 8 % at man har nærmet seg. 58 % av sykehuslegene mente at produktiviteten i sykehusene er blitt bedre. Legene i daværende Helse Sør rapporterte at man har fjernet seg mer fra målene om klarere ansvarsforhold og bedre medisinsk kvalitet enn legene i de andre regionene. 49 % av sykehuslegene mente at reformen alt i alt har hatt negative effekter for sykehusene, mens 18 % mente at effektene er positive.
Fortolkning. Slike meningsmålinger kan bidra til å avklare respondenters holdninger og oppfatninger, men vil sjelden fullt ut avklare årsaksforhold. På tross av slike begrensinger mener vi å kunne fastslå at sykehuslegene gjennomgående er meget kritiske til sykehusreformens effekter.
Sykehuslegenes syn på sykehusreformen
Aasland OG, Hagen TP, Martinussen PE. Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: 2218-21.