Sammendrag
Bakgrunn. I 2001 publiserte Rådet for legeetikk retningslinjer for lindrende sedering til døende. Denne studien er en oppfølging av dette.
Materiale og metode. I 2002 ble det sendt ut anonyme registreringsskjemaer til 400 aktuelle sykehusavdelinger. To år etter hadde vi fått tilbake 12 utfylte skjemaer. Vi presenterer dessuten data fra et spørreskjema sendt til et tilfeldig utvalg på 1 539 leger.
Resultater. Ti av de 12 behandlingene gjaldt pasienter med kreft, uttalt metastasering og store plager. Gjennomsnittsalderen var 49 år. Smerter, kvalme, kramper og pusteproblemer var de hyppigst oppgitte symptomene. Ni av de 12 pasientene hadde smerter. Ingen leger oppgav at behandlingen kunne vært unngått hvis man hadde hatt mer ressurser. Behandlingsbeslutningen ble tatt av flere, og i samforstand med familien. Seks av pasientene ble forsøkt vekket, og alle ble sedert på nytt. Midazolam og morfin var de to hyppigst brukte medikamentene. Det var store individuelle dosevariasjoner i medikamentbruken. 1 004 leger (65 %) besvarte spørreskjemaet. 12 % (116 leger) oppgav at pasienter ved deres avdeling hadde fått slik behandling i løpet av siste år.
Lindrende sedering til døende
Førde R, Kongsgård U, Aasland OG. Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: 471-4.