Sammendrag
BAKGRUNN. Interessen for hva leger gjør kvalitativt og kvantitativt i sitt arbeid er alltid høy. I denne undersøkelsen beskrives utviklingen i samlet ukearbeidstid og tid brukt på direkte pasientarbeid fra 1994 til 2014 for leger i ulike stillingsgrupper og fagområder i Norge.
MATERIALE OG METODE. Data kommer fra legepanelet, et tilnærmet representativt utvalg på omtrent 1 600 yrkesaktive leger som annethvert år siden 1994 er fulgt med spørreskjemaer. Underveis er pensjonistene tatt ut og nye unge leger tatt inn. Spørsmål om tidsbruk har alltid vært inkludert. I denne artikkelen benyttes data fra 1994, 2000, 2006, 2010 og 2014.
RESULTATER. Svarprosentene lå mellom 67 og 95. Fra 1994 til 2014 var samlet ukearbeidstid uendret for alle typer leger, bortsett fra dem i akademiske stillinger. Tiden brukt på direkte pasientarbeid har gått litt ned, men ikke-signifikant, for allmennpraktikere/fastleger, privatpraktiserende spesialister og leger i akademiske og administrative stillinger. For kommuneleger og sykehusleger har pasienttiden derimot minket signifikant i 20-årsperioden. Men det er stor variasjon, særlig mellom de ulike sykehusspesialitetene.
FORTOLKNING. Forskjeller og endringer i legers tid brukt på direkte pasientarbeid skyldes både strukturelle og kulturelle forhold i arbeidssituasjonen og ikke minst en betydelig økning i antall sykehusleger.
Artikkelen er tilgjengelig i fulltekst.
LES MER:
-
e-tab 1, e-tab 2, e-tab 3, e-tab 4 og e-tab 5 finnes i Tidsskriftets elektroniske utgaver.
-
Les også lederartikkel side 1321 i samme utgave: God bruk av legers arbeidstid? Frich JC Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136: 1321