Fantasifullt om legelønninger

I en kronikk i Aftenposten 11. mars skriver Tor Halstvedt fantasifullt om legelønninger og feil om fastlegeordningen. Forhandlingsdirektør Anne Kjersti Befring og Generalsekretær Terje Vigen i Dnlf mener i sitt svar at det neppe er legers lønn som rekrutterer ungdom til å studere medisin.


GRÅDIGHETSKULTUR? I en kronikk i Aftenposten 11. mars skriver Tor Halstvedt fantasifullt om legelønninger og feil om fastlegeordningen. Som dokumentasjon brukes tall om legers lønnsforhold som er feil. Fakta finnes lett tilgjengelig blant annet hos Statistisk sentralbyrå (SSB). Det gis også feil informasjon om betalingsordninger for fastleger.

Stort ansvar, store krav.

Legeyrket innebærer stort ansvar og arbeidspress, uregelmessig arbeidstid, store krav til kvalitet og faglig oppdatering. Legeyrket gir mulighet til å bruke seg og sitt fag til å hjelpe mennesker og bidra positivt i samfunnet. Legearbeid innebærer risiko for ikke tilsiktede resultater og feil. Det må være høy oppmerksomhet rettet mot kvalitet og tiltak for å redusere risiko.

Leger må derfor i langt høyere grad enn andre yrkesgrupper leve med granskning og innsyn som del av hverdagen.

God rekruttering.

Legeforeningen er opptatt av å beholde god rekruttering og høy kvalitet på medisinstudiet. Overlege blir man oftest ikke før man er 40 år og har fullført spesialistutdanning. Overlegers tariffavtalte grunnlønn (minimumslønn) i sykehus er fra 1. januar 2007 500 000 kroner pr. år, inklusive kompensasjon for 2,5 timer pålagt overtid pr. uke. Omregnet til vanlig arbeidstid (37,5) blir det 453 125 kroner. Tillegg for vakt etc. på det nivå som er nevnt i kronikken, finnes ikke. Men det finnes også leger som har totallønn. Lønnssystemet for leger ble lagt om i 2003 til et mer oversiktlig lønnssystem sammenlignet med tidligere.

Legeforeningen er opptatt av å utvikle helsetjenesten til befolkningens beste med gode og forsvarlige rammevilkår for det medisinske tjenestetilbudet. Fastlegeordningen har hatt en positiv effekt på ressursbruken innen helsetjenesten.

Pålagt flere oppgaver.

Kommunelegetjenesten ble effektivisert med et tydeligere ansvar i forhold til befolkningen i kommunen. Fastlegene behandler i dag tilstander som tidligere måtte behandles i sykehus, sørger for bedre prioritering av dem som må behandles i sykehus og bidrar til redusert liggetid ved oppfølgingsansvar etter sykehusopphold. Fastlegene påtar seg stadig flere oppgaver for samfunnet, senest i arbeidet for redusert sykefravær. Fastlegeordningen gir bedre kontinuitet og trygghet i lege-pasientforholdet.

Setter ikke pris selv.

Betalingsordningen for fastleger er regulert i lovgivning og består av basistilskudd, trygderefusjon og egenandeler. Egenandeler fastsettes av Stortinget. I årlige forhandlinger mellom stat, kommune og Legeforeningen reguleres inntektsutvikling og kostnadsdekning for fastleger, basert på dokumentasjon. Fastlegene definerer ikke prisen på sine tjenester. Befolkningen har i henhold til
Folketrygden rett til legehjelp mot en egen-
andel.

Fastlegen betaler lønn og pensjon for ansatte, husleie og kostnader knyttet til investeringer av laboratorieutstyr. Gjennomsnittlig netto næringsinntekt for fastleger er 920 000 kroner (SSB). Investeringer i nytt utstyr, nye pensjonsordninger for ansatte mv. gir økte kostnader for legen, men uten at legen kan kompensere for dette ved selv å øke prisene.

Bare større variasjoner.

Det er feil, som påstått, at fastlegeordningen medførte en endring i form av et fast tilskudd. Før fast-legeordningen mottok alle leger med driftsavtale et fast driftstilskudd årlig fra kommunen til å dekke utgiftene i praksis, på samme størrelse som basistilskuddet i dag. Ved innføringen av fastlegeordningen ble driftstilskuddet gjort avhengig av antall pasienter på listen. Det førte til større variasjoner, men investeringskostnadene er de samme.

Kombinasjonen næringsdrift med egenandeler og trygderefusjon, er ikke begrunnet i hensynet til legens økonomi, men ble etablert som en rasjonell ordning for å sikre befolkningen legehjelp. I motsatt fall måtte pasientene selv sørge for dekning av sine legeutgifter fra trygden

Anne Kjersti Befring og Terje Vigen

Kilde: Aftenposten