Det er ikke samsvar mellom antall medisinstudenter som utdannes, stillinger for leger i spesialisering og fremtidig behov for legespesialister. Den økende trekningskøen i den tidligere turnustjenesten er blitt byttet ut med en flaskehals med nyutdannede leger som ikke får stilling som LIS1. I tilsetningsrunden våren 2018 var det 36% av søkerne som fikk tilbud om LIS1 stilling(1), og andelen cand.med. uten obligatorisk LIS1 tjeneste er raskt økende. For å unngå at det i 2025 står 2000 nyutdannede leger uten påbegynt spesialisering er det behov for 200 nye LIS1 stillinger nå(2).
Ansettelsesprosess for LIS1
I stillingsutlysningen våren 2018 ble det utlyst 456 LIS1-stillinger, fordelt på 31 stillingsannonser i 21 helseforetak. Det var totalt 1278 søkere til disse stillingene, hvorav 454 søkere (36 %) fikk tilbud om stilling. Av de 824 søkerne som ikke fikk tilbud om stilling var 571 (69%) av norsk nasjonalitet, og av de samme 824 var det 143 (17%) som var utdannet i Norge.
Ansettelsene til LIS1 skal skje etter det allmenne kvalifikasjonsprinsippet, der det er cand.med. sin samlede kompetanse og egnethet som skal vurderes. Da alle har cirka samme legeutdannelse i ryggen, blir arbeid og engasjement i studietiden desto viktigere for å skille seg ut og appellere til dem som ansetter. Mange vil gjerne jobbe ”som leger” med vakt og full klinisk erfaring. Dette skjer altså med full autorisasjon som lege, men uten å ha gjennomført den tradisjonelle turnustjenesten – nå kalt LIS1. Legestudenter har til alle tider tatt ekstrajobber i ambulanse, sykehjem og etter hvert som sommervikarer i sykehusavdelinger og på allmennlegekontor, men med et økende antall i ventekø er det passende å spørre seg om dette er en ønskelig utvikling.
I et arbeidsmarked hvor nyutdannede leger tar hva som helst av jobb for å kunne dokumentere arbeidserfaring ser vi at utbredelsen av uakseptable ansettelsesprosesser og arbeidsvilkår sprer seg. Disse legene jobber gjerne som ”innkomstleger,” ”postleger,” ”epikriseleger” foruten de som får anledning til å jobbe som mer ”vanlige” assistentleger. Vi har valgt å kalle dem LIS0. Slikt arbeid før LIS1 tjeneste gir ikke tellende tjeneste i utdanningen for å bli spesialist. LIS0 er utsatt for sosial dumping, nepotisme og utilbørlig press. Dette kan ikke få utvikle seg!
Ansettelsesprosess for LIS0(3)
For LIS0 og medisinstudenter med lisens er det få stillinger som lyses ut i det åpne markedet. En ryddig ansettelsesprosess tar tid og stiller krav til prosess. Ikke minst skal den være transparent. Alternativet er ansettelse under bordet, på bakrommet eller på nachspiel. Mange av stillingene finnes delvis utlyst i kollegiale kretser, på Facebookgrupper eller andre mer eller mindre åpne sosiale media. Ansettelsen blir gjerne på ”nulltimerskontrakter” eller fra måned til måned. Slik blir man ribbet for sosiale rettigheter eller forutsigbarhet og trygghet. Man er også uten et utdanningsløp, så veiledningskravet er ullent. Her er noen utdrag fra slike utlysningstekster på sosiale medier:
• ”Ledig stilling som innkomstlege […] ypperlig for medisinstudenter og turnusventere.”
• ”Ansetter medisinstudenter til en “legeaktig jobb”, […] utlyses ikke utover denne posten.”
• ”Enkle kroner, en fot innenfor […] sykehus”
• ”Ledig stilling som innkomstlege […] raskest mulig tiltredelse, […] ypperlig for turnusventere”
Det virker som det er stort behov for leger som kan ta innkomstjournaler og skrive epikriser. Dette har tradisjonelt turnuslegen (LIS1) gjort. LIS1 forplikter imidlertid både på varighet, lønn, sosiale rettigheter ved graviditet eller sykdom. Det enkleste blir da kanskje å ansette LIS0 på timebasis eller korte kontrakter.
Samtidig er det jo faglige grunner til at vi faktisk har en turnustjeneste – LIS1 – i dag. Oppfølgingen, samkjøringen, den relativt homogene tjenesten i sykehus og distrikt, er viktig for å forme og kvalitetssikre morgendagens leger. LIS1 er tilrettelagt for å lære av erfarne kolleger i arbeidssituasjonen før man skal begynne å praktisere selvstendig. I hvilken grad sykehusene har organisert driften slik at det er en prioritert oppgave å tilrettelegge for opplæring av leger varierer betydelig. LIS1, LIS2 og LIS3 på sykehusene snakker forsiktig seg imellom om denne problemstillingen, mens LIS0 forholder seg taus. For her er det nok neppe lurt å stikke hodet frem, hvis du skal håpe på å få en LIS1-stiling.
Legeforeningens arbeid og veien videre:
Den norske legeforeningen planlegger nå aktuelle saker til landsstyremøtet 2019(4), og et av temaene som kommer opp i Kristiansand i juni, er nettopp arbeidsmarkedet for yngre leger. Troms legeforening følger opp dette, og ønsker innspill og kommentarer som vi kan ta med oss videre.
Eirik Birkelund Olsen
Referanser
(1) Østraat, Haga, Helsedirektoratet, “Leger i spesialisering del 1, (LiS 1) Statusrapport søknadsrunden våren 2018”. (20.12.18 kl 16.00)
(2) Mjåset, “200 flere LIS1-stillinger. Nå!” (20.12.18 kl 16.40)
(3) Et middagsselskap eller facebookgruppe nær deg.
(4) Den norske legeforening, ”Landsstyremøtet 2019 - Planlegging av helsepolitisk debatt, aktuelle saker m.m.”. (20.12.18 kl 17.10)
Sosial dumping av nyutdannede leger – hvilken plass bør LIS0 ha i sykehus og kommuner?
I overgangen fra trekningsbasert til søknadsbasert turnustjeneste i 2013, definerte man bort det tidligere problemet med ”turnuskø” uten å løse det grunnleggende problemet.
