Den nye ordningen for spesialistutdanning av leger ble innført i 2019, men nå fem år etter innføringen, er ordningen fortsatt under implementering og det er behov for økt kunnskap om innholdet.
En hovedintensjon med ny ordning for spesialistutdanning er at reformen skal være en kvalitetsreform der vekten legges på “hva du har lært” mer enn “hva du har gjort”. Den nye spesialistutdanningen er kompetansebasert, hvor kjerneelementet er reell kompetansevurdering, og hvor oppnådde læringsmål er grunnlaget for spesialistgodkjenningen.
Men hvordan gjøres den reelle kompetansevurderingen? Hvilke verktøy benyttes for ferdighetsevaluering? Hvordan bygges læringsfremmende tilbakemeldingskultur? Og hvordan sikrer vi nasjonalt harmonisert spesialistutdanning?
Som innledning til temaet og påfølgende gruppearbeid fikk faglandsrådet høre hvordan det legges til rette for kompetansevurdering fra et LIS-perspektiv, fra spesialisthelsetjenestens -perspektiv og fra kommunenes perspektiv. Fagstyret hadde invitert innledere Beanca Grottenberg, LIS i nukleærmedisin , Kristijane Cook Hvaal leder av regionalt utdanningssenter i Helse Sør-Øst (RegUt HSØ) i samarbeid med regional utdanningskoordinerende overlege i RegUt HSØ Kari Kjeldstadli og Guro Strandberg, rådgivende lege fra ALIS og SamLIS rådgivningskontor Sør.
Gruppearbeid
Under gruppearbeidet ble delegatene fordelt i grupper og hadde dialog og erfaringsutveksling i hver gruppe om en av i alt fire oppgaver. To og to grupper vil arbeide med samme oppgave. De fire oppgavene var:
1. Hvordan vurdere at et læringsmål er oppnådd?
Hvordan gjøre kompetansevurderingen? Hvordan finner man ut at LIS har lært, og ikke bare gjort?
2. Hvordan veilede LIS som ikke oppfyller kravene?
Den vanskelige veiledningssamtalen. Å veilede en LIS som vurderes å være mindre egnet, kan være utfordrende og krevende. Bør legen fortsette utdanningen innen spesialiteten, eller bytte spesialitet?
3. Hva kjennetegner en avdeling med god tilbakemeldingskultur?
Læringsfremmende tilbakemeldingskultur fremheves som sentral i spesialistutdanningen. Både i supervisjon og veiledning er læringsfremmende tilbakemeldinger viktig.
4. Hvordan sikre likeverdig utdanning på tvers av nivåer og regioner?
Nasjonalt harmonisert spesialistutdanning er et mål. Hvis ikke kan dette medføre uønsket variasjon ispesialistutdanningen og oppnådd kompetanse. Hva skal til for godkjenning av læringsmålene? Har vi felles forståelse av kravene til kompetanse?
Neste dag presenterte gruppene sine tanker, ideer og erfaringer. Sammenfatningene vil bli overlevert til fagstyret for dets videre arbeid med å fremme god kvalitet i spesialistutdanningen.
- Vi har fått mange nyttige innspill til hvordan en kan bygge kultur for tilbakemeldinger og kompetanseutvikling. Vi skal jobbe videre med å utvikle verktøy for å vurdere å sikre den reelle kompetansen som ligger bak oppnåelse av læringsmål, sier Ståle Sagabråten, leder for Legeforeningens fagstyre.