Antibiotikaresistens er en av de største helseutfordringene i vår tid, og hvert år i november blir temaet aktualisert gjennom World Antibiotic Awareness Week.
Som nylig avtroppet styreleder i Norsk forening for infeksjonsmedisin, og med ansvar for antibiotikastyring ved Ullevål, ser Tonby daglig konsekvensene av resistensproblematikk og hvor avgjørende rasjonell antibiotikabruk er.
– Antibiotikaresistens må tas på største alvor. Selv om vi i Norge har hatt god kontroll, er dette en global trussel. Antibiotika er grunnmuren i moderne medisin. Uten dem kan vi verken behandle vanlige infeksjoner, utføre organtransplantasjoner eller gjennomføre kreftbehandlinger, sier han.
Økende utfordring
Utviklingen varierer mellom land, men også i Norge ser man en økning i resistente bakterier. For å bevare den gode situasjonen vi har hatt, må arbeidet med overvåking og kontroll fortsette, understreker Tonby.
Han peker på at krig og ustabile forhold forsterker problemet:
– De siste årene har vi tatt imot pasienter fra Ukraina, der flere har infeksjoner som er vanskelige å behandle. I områder preget av krig og ødelagt infrastruktur er smittevern nærmest umulig å opprettholde. Det som skjer i Ukraina og Gaza, er oppskriften på økt resistens – og det sprer seg. Selv om vi fortsatt har et lavt nivå i Norge, henger utviklingen internasjonalt tett sammen med vår egen situasjon, sier han.
Etterlyser rammer og ressurser
For å kunne møte utfordringen mener Tonby at både helsepersonell og myndigheter må ta grep, og være forberedt. Han etterlyser også at arbeidet med den nasjonale handlingsplanen mot antibiotikaresistens sluttføres.
– Vi trenger politiske rammer som støtter opp under arbeidet. Samtidig må vi som klinikere hele tiden vurdere antibiotikabruken vår: riktig middel, riktig dose og riktig varighet. Det høres enkelt ut, men det krever kontinuerlig oppmerksomhet, sier han.
Han peker også på behovet for forskning, utvikling og bedre diagnostiske verktøy.
– Vi må raskere kunne identifisere bakterier og resistensmønstre. Som en del av beredskapen må vi også sikre tilgang på nødvendige antibiotika. Når forsyningskjeder svikter, blir sårbarheten tydelig.
En stille pandemi
Antibiotikaresistens omtales ofte som en «stille pandemi». For mange fremstår den som et teoretisk problem, men konsekvensene merkes allerede rundt i verden.
– Dette er en trussel som utvikler seg langsomt, men konsekvensene er enorme. Mange vet ikke at resistens allerede koster liv hvert år. Det skjer i det stille, og derfor får det for lite oppmerksomhet, sier Tonby.
Derfor mener han at World Antibiotic Awareness Week spiller en viktig rolle.
– Uka minner oss om temaet. I en travel klinisk hverdag er det lett å glemme hvor avgjørende det er å bruke antibiotika riktig. De fleste leger og sykepleiere er flinke, men vi kan alltid bli bedre. Vi må bruke smalspektret antibiotika, følge anbefalt behandlingstid og unngå unødvendig bruk, sier han.
Behov for nye medisiner
Utviklingen av nye antibiotika går sakte, og Tonby mener legemiddelindustrien må få bedre insentiver til å satse.
– Det er ressurskrevende å utvikle nye antibiotika, og markedet fungerer ikke godt nok. Derfor må myndighetene bidra med ordninger som gjør det økonomisk mulig å investere i denne typen legemidler, sier han.
Til tross for alvoret er motivasjonen hans sterk.
– Vi står overfor en stor utfordring, men også et stort ansvar. Målet er enkelt: å sikre at vi fortsatt kan gi behandling som virker. Det skylder vi pasientene våre.