Stortinget har nå førstegangsbehandlet Prop. 154 L om endringer i helsepersonelloven og pasientjournalloven. En rekke lovendringer legger til rette for bedre informasjonsdeling i helsetjenesten, til pasientens beste.
Samtidig inneholdt proposisjonen to lovforslag Legeforeningen har stilt seg svært kritisk til. Det ble full enighet om å justere disse forslagene i tråd med Legeforeningens tydelige innspill. Saken sluttbehandles formelt i andregangsbehandling tirsdag 13. januar.
– Dette er ikke hverdagskost. Å få et lovforslag endret i Stortinget krever målrettet arbeid over tid. Det er derfor gledelig at vårt arbeid i denne saken har ført frem, etter systematisk og kunnskapsbasert innsats for å synliggjøre hvilke konsekvenser forslagene kunne fått i praksis, sier Rime.
Forslag som ville skapt utrygghet
Legeforeningen har støttet målet om bedre informasjonsdeling i helsetjenesten, men vært tydelig på at deler av lovforslaget slik det ble lagt frem ville få utilsiktede og problematiske konsekvenser i praksis.
Særlig gjaldt dette forslaget om ny § 21 bokstav c, som knyttet taushetsplikten til hvordan helsehjelp kan gis utenfor et arbeidsforhold. Hadde forslaget blitt vedtatt ville det i praksis lagt store begrensninger på å kunne yte helsehjelp til andre enn pasienter man hadde «fått tildelt» av en arbeidsgiver.
I tillegg foreslo regjeringen å fjerne dagens generelle unntak for avidentifiserte opplysninger § 23 nr. 3. Dette unntaket har i over 40 år vært viktig for faglig samarbeid, undervisning og kvalitetsutvikling i helsetjenesten.
– Hadde disse forslagene blitt vedtatt slik de var formulert, ville det skapt betydelig juridisk og faglig usikkerhet i utøvelsen av yrket som lege. Dette gjelder særlig der man blir oppsøkt for råd og helsehjelp utenfor ordinær behandlerrelasjon, for eksempel i frivillig arbeid. Dette kunne igjen gitt konsekvenser for enkeltpasienter, og for kapasiteten i helsetjenesten, sier RIme.
Full støtte i Stortinget
Legeforeningen har jobbet svært aktivt for å snu denne saken. Før jul viste komiteinnstillingen at et flertall i helse- og omsorgskomiteen hadde lyttet og delte bekymringene knyttet til de foreslåtte lovendringene. Ved førstegangsbehandlingen har Stortinget samlet seg om en løsning som tar hensyn til innvendingene.
Det enstemmige vedtaket innebærer at et samlet storting dermed fullt ut sluttet seg til Legeforeningens vurderinger, og stanset lovendringer som kunne fått alvorlige og utilsiktede konsekvenser i praksis.
– Dette viser at det nytter å være tydelig, faglig forankret og utholdende. Når vi peker på reelle konsekvenser, blir det lyttet til, sier legepresidenten.
Gode rammer for å være lege
Rime understreker at gjennomslaget først og fremst handler om forutsigbare og fungerende rammer for legeyrket.
– Reglene om taushetsplikt har til hensikt å skape tillit og verne om pasientens integritet. Dette har vi nå lykkes med å bevare. Leger må kunne bruke sitt faglige skjønn uten frykt for å begå formelle feil. For dette handler dypest sett om at leger må få være leger. Dette er det nå bred politisk enighet om, avslutter Anne-Karin Rime.