Leger i 40-årene er fortsatt «praksisarbeidere»

– Jeg begynte som lege i spesialisering i 2012. Nå er jeg snart 41 år og fortsatt definert som praksisarbeider etter arbeidsmiljøloven, sa Ingeborg Henriksen, leder i Yngre legers forening, til Stortingets arbeids- og sosialkomité.
Leder i Akademikerne, Lise Lyngsnes Randeberg og leder i Yngre legers forening, Ingeborg Henriksen. Foto: Legeforeningen
Leder i Akademikerne, Lise Lyngsnes Randeberg og leder i Yngre legers forening, Ingeborg Henriksen. Foto: Legeforeningen

Legeforeningen deltok denne uken i høringen om Prop. 94 L (2024–2025), som foreslår endringer i arbeidsmiljøloven. Under høringen tok vi opp bruken av midlertidige ansettelser gjennom bestemmelsen om "praksisarbeid" og understreket behovet for et godt psykososialt arbeidsmiljø i helsetjenesten.

Midlertidig i ti år – med voksenansvar

Henriksen pekte spesielt på dagens bruk av praksisarbeiderbestemmelsen. Mange leger i spesialisering går i midlertidige stillinger i 7-10 år etter studiet og i praksis langt inn i 40-årene.

– Vi har voksne liv med voksent ansvar og utfører kritiske samfunnsoppgaver. Likevel har vi utrygge rammer som gir store begrensninger for å kunne ta ansvar for eget liv og egen familie, påpekte hun til stortingspolitikerne.

Vi mener begrepet «praksisarbeid» må begrenses til praksis i grunnutdanning eller i særskilte tilfeller. Begrepet bør ikke brukes som hovedregel for leger som er i gang med spesialiseringen sin.

– Det er på høy tid at leger i spesialisering, etter å ha fullført del 1 av spesialiseringen, også har rett på faste stillinger etter arbeidsmiljøloven, som ellers i arbeidslivet, sa Henriksen.

Høyt arbeidspress og manglende ivaretakelse

Vi støtter regjeringens forslag til skjerping av kravet til psykososialt arbeidsmiljø og løftet fram de høye emosjonelle belastningene mange leger står i.

– Å bli eller forbli trygg i et krevende legeyrke forutsetter et ivaretakende arbeidsmiljø og at det er trygt å lære uten risiko for sanksjoner, sa Henriksen.

Hun viste til at mange leger står i komplekse pasientsituasjoner og må ta tunge avgjørelser under press – ofte alene.

– Konsekvensene er tydelige: høy risiko for utbrenthet, psykiske helseplager og i verste fall frafall fra yrket, advarte Henriksen.

En investering i helsetjenesten

Ifølge Statistisk sentralbyrå oppgir én av tre norske yrkesaktive med langtidsfravær at det skyldes forhold på jobben. Statens arbeidsmiljøinstitutt har dokumentert at faktorer som emosjonelt stress, rollekonflikt og jobbkrav har stor betydning for sykefravær – faktorer som i særlig grad treffer leger.

– Et godt psykososialt arbeidsmiljø sikrer både helsepersonellets trivsel og kvaliteten på helsetjenesten. Dette er helt essensielt, understreket Henriksen.

Vi mener derfor at et tydelig og konkret regelverk vil gjøre det lettere å identifisere og håndtere utfordringer – og viktigst: forebygge psykiske helseproblemer.

– Et trygt, helsefremmende og forutsigbart arbeidsliv er en investering i fremtidens helsetjeneste. Det skylder vi både ansatte og pasienter, avsluttet hun.