Statsbudsjettet for 2026 kommer onsdag denne uken. Helsetjenesten har vært underfinansiert i mange år, og konsekvensene merkes tydelig: Mangel på helsepersonell, lange ventetider, trang sykehusøkonomi og svikt i store digitaliseringsprosjekter. I de siste års statsbudsjett har «trygghet» og «beredskap» vært to nøkkelord, uten at helsetjenestenes beredskapsevne eller kapasitet har blitt nevneverdig styrket.
– Både befolkningen og ansatte har krav på en god og velfungerende helsetjeneste, uavhengig av hvor i landet de bor. Legene skal ha solide arbeidsvilkår med mulighet for tilstrekkelig faglig utvikling. Ressursene må først og fremst gå til pasientbehandling og førstelinjen, sier president Anne-Karin Rime.
Dersom situasjonen i den offentlige spesialisthelsetjenesten ikke bedres, risikerer vi at flere leger søker seg vekk og befolkningen får et svekket helsetilbud.
– For å møte befolkningens behov og sikre den offentlige helsetjenesten som en attraktiv arbeidsgiver, må regjeringen vise vilje til å sette helse øverst på prioriteringslisten for neste års statsbudsjett, konstaterer Rime.
Dette er noen av de viktigste punktene i Legeforeningens innspill til statsbudsjettet:
Sykehusøkonomien må styrkes
De offentlige sykehusene står i en alvorlig økonomisk situasjon etter mange år med effektiviseringskrav, utsatte investeringer og økte renter. Dette har ført til et betydelig etterslep, svekket pasientbehandling og et presset arbeidsmiljø.
– Vi ber regjeringen sikre forutsigbare og tilstrekkelige sykehusbudsjetter, øke basisbevilgningene, dekke reelle kostnader fullt ut og skjerme sykehusene for nye effektiviseringskutt, understreker Rime.
Regjeringen må videreføre satsingen på fastleger
Rekrutteringen til fastlegeordningen har hatt en positiv utvikling etter at regjeringen styrket finansieringen fra 1. mai 2023 gjennom ALIS-ordningen. Legeforeningen mener denne ordningen må videreføres for å sikre stabilitet og rekruttering.
– For å sikre kapasitet og kvalitet i allmennlegetjenesten må tiltakene for å beholde og rekruttere fastleger videreføres og forsterkes, sier legepresident Anne-Karin Rime.
Til tross for fremgang står fortsatt rundt 120 000 innbyggere uten fast lege. Samtidig øker andelen eldre med sammensatte behov, og flere pasienter skrives ut tidligere fra sykehus. Legeforeningen understreker derfor behovet for en finansieringsordning som sikrer høy kapasitet og tilgjengelighet, og sørger for at vi har en robust primærhelsetjeneste.
Øke antall LIS1-stillinger
Legeforeningen mener antallet LIS1-stillinger må økes betydelig for å møte behovet for spesialister i årene fremover. Til tross for økningen i årets budsjett, er gapet mellom søkere og tilgjengelige stillinger stort, og LIS1 er fortsatt en flaskehals i systemet.
– Det er et nasjonalt ansvar å sikre nok utdanningskapasitet, og dette må finansieres over statsbudsjettet, ikke overlates til helseforetak og kommuner, fortsetter Rime.
For å sikre fremtidig tilgang på spesialister ber Legeforeningen om en oppdatert behovsfremskriving og etablering av minst 30 nye LIS1-stillinger nå.
Nyttige digitale løsninger
Digitale løsninger må frigi mer tid til pasientene, og bidra til faktisk effektivisering, ikke mer byråkrati. Legeforeningen mener at dagens digitale løsninger ofte skaper unødvendig merarbeid for helsepersonell.
– For å lykkes må nye systemer være utviklet i tett samarbeid med dem som skal bruke dem. Regjeringen bør prioritere et brukervennlighetsløft, forenkle datainnsamling og sørge for trygg bruk av kunstig intelligens, basert på norske forhold og behov, avslutter legepresidenten.
Regjeringen Støre legger frem sitt forslag til statsbudsjett for 2026 onsdag 15. oktober kl. 10.00. Følg Legeforeningen på statsbudsjettdagen, for reaksjoner på budsjettet og intervjuer fra Vandrehallen på Stortinget.