STATSBUDSJETTET 2026: – Sykehusenes økonomiske krise fortsetter

I en tid hvor helsetjenesten er mer presset enn noen gang, løser ikke regjeringen krisen i sykehusene. – Dessverre går pasienter og helsepersonell fortsatt en utfordrende hverdag i møte, sier Anne-Karin Rime, president i Legeforeningen.

Regjeringens forslag til statsbudsjett for neste år ble lagt frem onsdag 15. oktober.

Et investeringsetterslep på over 100 milliarder kroner, stadig økning i renter og avdrag og vedvarende kapasitetsutfordringer, vil fortsatt ramme sykehusene hardt.

– Befolkningens helse og trygghet og de ansattes arbeidsvilkår burde vært prioritert langt høyere, sier Rime.

Legeforeningen har vært krystallklare på at den offentlige helsetjenesten trenger et skikkelig løft, noe også befolkningen har bedt om i forbindelse med valget.

– Bevilgningene til sykehusene dekker ikke engang økningen i renter og avdrag på lån. Det store etterslepet og investeringsbehovet vil fortsatt tære på driften, for dette sykehusbudsjettet vil hverken gi rom for investeringer eller lette gjeldsbyrden. Sykehusene forblir i gjeldsfella de er i. Resultatet vil være at pasienter og ansatte blir møtt med ytterligere effektiviseringskrav, sier Rime, og fortsetter.

– Stortinget må nå ta ansvar i behandlingen og styrke rammene. Vi trenger en forpliktende langtidsplan for sykehusene og en ekstraordinær investeringspakke for bygg, teknologi og utstyr. Uten dette vil vi hverken få tilstrekkelig kapasitet, kvalitet eller gode nok arbeidsvilkår for fagfolkene som skal levere tjenestene.

STATSBUDSJETTET 2026: – Befolkningens helse og trygghet, samt de ansattes arbeidsvilkår burde vært prioritert langt høyere, sier president i Legeforeningen, Anne-Karin Rime. Foto: Legeforeningen/Thomas B. Eckhoff
STATSBUDSJETTET 2026: – Befolkningens helse og trygghet og de ansattes arbeidsvilkår burde vært prioritert langt høyere, sier president i Legeforeningen, Anne-Karin Rime. Foto: Legeforeningen/Thomas B. Eckhoff

Uklart om kutt i helseforvaltningen

Regjeringen foreslår å kutte 300 millioner kroner i helseforvaltningen. Pengene skal gå til mer pasientbehandling. Legeforeningen er positiv til målrettede kutt i unødvendig administrasjon og byråkrati, men advarer mot kutt i forvaltningen som nettopp kan ramme førstelinjen.

– Det er uklart hvordan dette kuttet vil slå ut. Vi trenger en velfungerende og kompetent helseforvaltning med tilstrekkelig kapasitet, sier Rime. 

Gledelig om overdiagnostikk og overbehandling

Legeforeningen har fått et gledelig gjennomslag for at kampanjen «Gjør kloke valg» får finansiering over statsbudsjettet.

– Å redusere unødvendige undersøkelser og behandlinger handler både om pasientsikkerhet, kvalitet og bedre ressursbruk, sier Rime.

Arbeidsvilkår, kvalitet og pasientsikkerhet

Legeforeningen understreker sammenhengen mellom arbeidsmiljø, rekruttering og pasientsikkerhet.

– Befolkningen har krav på en velfungerende helsetjeneste i hele landet. Det forutsetter at legene har gode arbeidsvilkår uansett hvor de jobber. Når helsetjenesten preges av vedvarende ressursmangel, er faren at driftshensyn og effektivisering går på bekostning av pasientbehandling, faglig kvalitet og spesialistutdanning. Med dette budsjettet er det vanskelig å se at pasienter eller helsepersonell går en lettere hverdag i møte, avslutter Anne-Karin Rime.

Se Lege-TV-intervjuer i toppen av saken fra Vandrehallen på Stortinget med helseministeren, partienes helsepolitiske talspersoner og president Anne-Karin Rime.