Statsbudsjettet 2026: Viktig at Norge utdanner flere leger

– Legers utdanningssituasjon er under press fra flere hold. Nå må Norge ta ansvar, både for antall studieplasser, hvor de ligger, og kvaliteten på utdanningen, sa leder i Yngre legers forening, Ingeborg Henriksen, under budsjetthøringen denne uken.
To kvinner står foran en hvit vegg som det står stortinget på, og som har stortingets logo på seg. Kvinnen til venstre er leder av Norsk medisinstudentforening, Elise Skimmeland. Hun har brunt hår til haka som er bak ørene, og hun smiler forsiktig. Hun har hvit skjorte på seg. Kvinnen til høyre er  leder i Yngre legers forening, Ingeborg Henriksen. Hun har blondt hår til nedforbi skuldrene, har på seg briller og sort genser. Hun ser alvorlig ut.
STUDIEPLASSER: Økning av studieplasser og studiested, var hovedtema da Elise Skimmeland og Ingeborg Henriksen snakket til utdannings- og forskningskomiteen. Foto: Legeforeningen / Elin L. Haga

I statsbudsjettet for 2026 foreslår regjeringen en økning på 20 studieplasser i medisin ved Universitetet i Bergen, studiested Haugesund, gjennom programmet Vestlandslegen.

Dette, samt behovet for at leger underviser medisinstudenter, var hovedtema da Ingeborg Henriksen og leder av Norsk medisinstudentforening, Elise Skimmeland snakket til utdannings- og forskningskomiteen.

Bildet er fra en høringssal på Stortinget. Fire kvinner sitter bak en pult med mikrofoner på. Kvinnen fra venstre har brunt hår i en knute i nakken, og hun har lyselilla skjorte. Ved siden av henne sitter en ung kvinne med langt, lyst hår, briller og beige skjorte. Deretter sitter en kvinne med langt, lyst hår, briller og sort genser. Til slutt sitter en ung kvinne med brunt hår til haka. Hun har på seg hvit skjorte og snakker i mikrofonen foran seg.
GLOBALT PROBLEM: – Mangel på helsepersonell er et globalt problem, og derfor er det avgjørende at vi utdanner flere her hjemme, sa Elise Skimmeland under høringen. Foto: Legeforeningen / Elin L. Haga

– Det er viktig å øke antallet studieplasser i medisin i Norge. Mangel på helsepersonell er et globalt problem, og derfor er det avgjørende at vi utdanner flere her hjemme, i tråd med anbefalingene fra WHO og Grimstadutvalget. Vi mener desentrale modeller kan være gode løsninger, men det forutsetter tilstrekkelig finansiering og tydelig faglig tilknytning, sa Skimmeland. 

 

Samhandling er nøkkelen

Nmf-lederen fikk støtte fra Henriksen: 

– Grimstadutvalgets rapport fra 2019 står seg godt, og det er derfor bra at antallet nå økes. Vi minner om at rapporten vektlegger at økningen bør være høyest  i de største studiebyene. 

Regjeringen har startet arbeidet med Helsepersonellplan 2040 for å sikre tilstrekkelig helsepersonell i framtiden. Legeforeningen har spilt inn til Helse- og omsorgsdepartementet  at planen bør ta utgangspunkt i det samlede kompetansebehovet i helsetjenesten og dimensjonerer deretter. Kapasiteten i grunnutdanningen i medisin må derfor være en integrert del av strategien. 

Dette budskapet gjentok Legeforeningen under høringen i utdanningskomiteen.

– Dette krever samarbeid på tvers av departementer og sektorer, og Stortinget bør kreve en slik tverrfaglig tilnærming, konstaterte Ylf-lederen.

 

Leger i undervisningsstillinger

Studenters studiehverdag og -kvalitet, var også et viktig tema for Legeforeningen under høringen. Studiestøtten må kobles til  grunnbeløpet, slik at studentene kan prioritere studiene fremfor jobb. Videre trenger grunnutdanningen i medisin flere leger i undervisningsstillinger.

Bildet er fra en høringssal på Stortinget. Fire kvinner sitter bak en pult med mikrofoner på. Kvinnen fra venstre har brunt hår i en knute i nakken, og hun har lyselilla skjorte. Ved siden av henne sitter en ung kvinne med langt, lyst hår, briller og beige skjorte. Deretter sitter en kvinne med langt, lyst hår, briller og sort genser. Hun snakker i mikrofonen. Til slutt sitter en ung kvinne med brunt hår til haka og hvit skjorte..
UNDERVISERE: – Hovedtyngden av undervisningen bør gis av leger med klinisk forståelse og høyt faglig nivå, sa Henriksen under høringen. Foto: Legeforeningen / Elin L. Haga

– Hovedtyngden av undervisningen bør gis av leger med klinisk forståelse og høyt faglig nivå. Det bidrar til å utdanne gode og trygge leger som er klare for legelivet. God grunnutdanning forutsetter gode undervisere, sa Henriksen.

Legeforeningen mener at stramme universitetsbudsjetter gjør rekruttering vanskelig. For lønnsnivået i akademia er ofte betydelig lavere enn i kliniske stillinger.

– Det er nødvendig med en kartlegging av hva som hindrer leger fra å undervise, og lærestedene må få finansiering som gjør det mulig å rekruttere undervisere med riktig faglig bakgrunn.

Det kom en rekke spørsmål fra komiteen, blant annet knyttet til hvorfor Legeforeningen er særlig opptatt av at fremtidens norske leger bør utdannes i Norge.

– At medisinutdanningen bør skje ved norske universiteter, handler om vår egen beredskap, og det handler om solidaritet. Det er global legemangel. Da kan ikke vi drive med hjerneflukt. Vi må ta ansvar for vår egen legestand, avsluttet Ingeborg Henriksen.