Legeforeningen har sendt brev til helseministeren etter å ha fått innsyn i modellen som skal ligge til grunn for pasienttilpasset basistilskudd fra 1. juli. Der peker foreningen på at mange næringsdrivende fastleger kan få en betydelig negativ endring i de økonomiske vilkårene for driften av legevirksomheten.
– Dette er ikke små justeringer, men grep som får store konsekvenser for mange fastleger og for stabiliteten i fastlegeordningen lokalt. Når mange fastleger kan få en betydelig svekkelse av inntektsgrunnlaget sitt fra 1. juli, er det svært alvorlig, sier president Anne-Karin Rime.
Endringer uten involvering
Kritikken handler ikke bare om innholdet i endringene, men også om hvordan de kommuniseres. Helsedirektoratet fikk i oppdrag å justere modellen i fjor sommer. Legeforeningen fikk først nå, etter forespørsel, innsyn i hvordan endringene vil slå ut for den enkelte fastlege seks uker før de skal tre i kraft i år.
– Når regjeringen gjør store endringer i grunnleggende finansieringsordninger, må det skje gradvis, være godt utredet og bygge på enighet mellom partene. Det har ikke skjedd her, sier Rime.
I brevet skriver Legeforeningen at regjeringen de siste årene har gjort flere ensidige endringer i finansieringsmodellen, uten gode nok vurderinger av konsekvensene og uten enighet mellom partene.
Vil slå svært ulikt ut
Basistilskudd er en del av finansieringsmodellen for fastlegeordningen, og er et tilskudd som gis per pasient på legens liste. Basistilskuddet, som før 2023 var en lik sum per pasient, ble i 2023 endret til det som nå heter pasienttilpasset basistilskudd. Denne endringen ble innført ensidig av regjeringen, og er en komplisert beregningsmodell basert på ulike indikatorer. Legeforeningen advarte mot innføringen fordi det var tvilsomt om modellen traff pasientenes behov godt nok, og fordi den kunne gi utilsiktede og urimelige forskjeller i utbetalingene mellom fastleger. Da ordningen ble innført i 2023, ble de mest ekstreme utslagene dempet etter innspill fra Legeforeningen. Når denne dempingen nå fjernes, advarer foreningen mot at det vil skape enda større og for mange uforståelige forskjeller i inntekten til fastlegene.
I 2023 ble omleggingen kombinert med nye midler til fastlegeordningen. Nå skjer endringene som en ren omfordeling: Noen fastleger vil få mer, mens andre vil tape inntekter. Legeforeningen mener det ikke er godt nok synliggjort at utslagene faktisk svarer til arbeidsmengde og pasientbehov.
Ifølge brevet vil forskjellen mellom laveste og høyeste basistilskudd per pasient øke fra 533 kroner i dagens modell til 969 kroner i den nye. Det betyr at legen med høyest basistilskudd vil få 2,5 ganger mer per innbygger enn legen med lavest tilskudd. Det er alvorlig at så store forskjeller bygger på indikatorer som fremstår lite treffsikre og kan gi vilkårlige utslag for den enkelte fastlege. Også internt på fastlegekontor kan dette skape så store forskjeller at det bidrar til å destabilisere fastlegeordningen lokalt.
– Fastlegeordningen består av små og mellomstore legevirksomheter som har ansvar for legetjenestene til sine listepasienter. I motsetning til finansiering av sykehus og større virksomheter, skjer finansieringen i fastlegeordningen på individnivå, og endringer får direkte og konkrete konsekvenser for den enkelte lege som må få driften til å gå rundt hver måned. Når inntektene faller brått, mens kostnadene består, slår det direkte inn i bunnlinjen for den enkelte praksis. Andre næringsdrivende kan kompensere økte utgifter med prisøkning. Det kan ikke fastlegene som jobber i et bundet finansieringssystem, sier Hans-Christian Myklestul, leder i Allmennlegeforeningen.
Legeforeningen advarer også om at endringene i utjamningstilskuddet særlig kan ramme næringsdrivende fastleger i kommuner med sentralitetsgrad 3 og 4. Dette handler ikke bare om den enkelte fastleges økonomi. Det kan også få konsekvenser for rekruttering, arbeidsbelastning og tilgjengeligheten i fastlegeordningen.
Må utsettes
Det er varslet at det vil komme en kalkulator på Helfos sider i starten av denne uken, der den enkelte fastlege kan se konsekvensene av endringene. Men Legeforeningen understreker at dette kommer altfor sent. Fastlegene må få tid til å områ seg og få oversikt før endringene innføres.
– Vi kan ikke se at denne omleggingen kan gjennomføres på en forsvarlig måte, med så kort frist og uten reell involvering. Endringene må utsettes, avslutter Anne-Karin Rime.