Enigheten kommer etter en krevende periode med både politisk dialog og forhandlinger på overtid. Samtidig som takstforhandlingene har pågått, har Legeforeningen jobbet intenst for å unngå de alvorlige konsekvensene av de varslede endringene i basistilskuddet, som har skapt stor uro blant fastleger over hele landet. Nå er det oppnådd enighet både om den økonomiske rammen for oppgjøret og om de overordnede rammene for sykmeldingstakstene.
– Det viktigste for oss har vært å hindre at de varslede og ensidige endringene i basistilskuddet ble innført fra 1. juli. Jeg er glad for at vi nå kan berolige fastlegene med at Legeforeningen er blitt lyttet til, og at vi får tid til en mer involverende prosess videre, sier president Anne-Karin Rime.
Forhandlingene har også vært ekstra krevende fordi helseministeren ønsket å bruke takstsystemet som insentiv for å få ned sykefraværet og øke bruken av graderte sykmeldinger. Legeforeningen har i forhandlingene med staten fått på plass en løsning om sykefraværstakstene som foreningen kan stille seg bak. Detaljene vil bli presentert når de samlede takstjusteringene er klare i neste uke. Partene er også enige om en økonomisk ramme der inntektskomponenten er på linje med frontfaget.
– Dette har vært krevende forhandlinger, men vi har fått på plass en løsning fastlegene kan leve med. Det har vært avgjørende å få stanset innføringen av endringene i basistilskuddet nå, samtidig som vi har sikret en løsning om sykefraværstakstene som Legeforeningen kan stå inne for, sier Hans-Christian Myklestul, leder i Allmennlegeforeningen.
Enigheten er et resultat av stort engasjement fra fastlegene selv, tydelige medieutspill og tett samarbeid mellom Allmennlegeforeningen og Legeforeningen sentralt. Over 700 fastleger har meldt fra til Helse- og omsorgsdepartementet om hvordan de varslede endringene i basistilskuddet ville slått ut for dem.
– Fastlegene har vært tydelige, og det har hatt betydning. Nå har vi fått satt de varslede endringene på vent og samtidig bundet regjeringen til et videre samarbeid om utviklingen av finansieringsordningen. Behovet for forutsigbarhet og konsekvenser for pasienttilbudet vil være sentrale premisser i det videre arbeidet, sier Anne-Karin Rime.