Faglandsrådsmøtet er Legeforeningens sentrale møteplass for faglig utvikling, og finner i år sted 21.–22. april på Quality Hotel 33 på Økern i Oslo. Gjennom faglige innlegg, diskusjoner og vedtak settes retning for foreningens videre arbeid.
– Faglandsrådet har blitt en etablert og viktig arena for Legeforeningens medisinskfaglige arbeid. Her legger vi grunnlaget for diskusjoner som skal bære faget videre, både internt i foreningen og ut mot helsevesenet og samfunnet ellers, sa Ståle Sagabråten i sin åpningstale.
I faglandsrådet er alle de 46 fagmedisinske foreningene representert, både spesialister og leger i utdanning. Sammen løfter de problemstillinger som berører både klinisk praksis, kvalitet i tjenesten og organiseringen av helsetjenesten.
– Dere som er her har et svært viktig oppdrag: Sammen skal vi fortsette å stake ut kursen videre for det faglige arbeidet i foreningen, sa han.
Statssekretær Usman Ahmad Mushtaq deltok også under åpningen, og trakk frem betydningen av de tre sentrale fagsakene som skal diskuteres under årets faglandsrådsmøte.
Tre sentrale fagsaker
Årets faglandsråd tar opp tre temaer som på ulike måter handler om kapasitet, prioritering og kvalitet i helsetjenesten:
Folkehelse på nye veier
Hvordan kan medisinsk kunnskap tas i bruk tidligere og mer systematisk for å forebygge sykdom? Temaet retter oppmerksomheten mot hvordan leger og fagmiljøer kan bidra tydeligere inn i samfunnsdebatten og nå ut med kunnskap som styrker folkehelsen. Det handler også om hvordan medisinsk kompetanse kan brukes utenfor den tradisjonelle pasientbehandlingen.
– Vi ønsker å se på hvordan vi kan bruke vår kunnskap til å påvirke folkehelsen på nye og mer effektive måter, sa Sagabråten.
Intensivvirksomheten i Norge
Pandemien synliggjorde sårbarhet i intensivkapasiteten. På faglandsrådet diskuteres hvordan kapasitet, organisering og kompetanse bør utvikles videre. Et sentralt spørsmål er hvordan helsetjenesten kan rustes for fremtidige kriser og krig, samtidig som den fungerer godt i en presset hverdag.
– Dessverre opplever vi at det tilsynelatende har skjedd lite for å forberede oss på neste pandemi, eller hvilken krise som nå vil ramme først, sa han.
Oppgavedeling i helsetjenesten
Oppgavedeling trekkes frem som et mulig tiltak for å håndtere økende press og mangel på personell. Samtidig reiser det spørsmål om konsekvenser for kvalitet, pasientsikkerhet, opplæring og vaktberedskap.
Erfaringer fra pågående prosjekter viser at effektene er sammensatte, og at det er behov for tydelige premisser for hva som er god oppgavedeling.
– Oppgavedeling handler om hvordan vi kan få til en bedre utnyttelse av helseressursene, uten at det går utover kvaliteten, sa fagstyrelederen.
I sin avslutning oppfordret Sagabråten deltakerne til aktiv deltakelse:
– Nå er det opp til oss. Jeg håper dere vil delta aktivt i diskusjonene, møte nye og gamle kolleger og bidra til et møte med faglig tyngde og godt samhold. Sammen løfter vi faget best. Det vet vi, avsluttet Ståle Sagabråten.
Tirsdag ettermiddag deles også Legeforeningens grunnutdanningspris ut. Prisen gis til undervisere eller fagmiljøer som gjør en særlig innsats i medisinsk grunnutdanning, og som bidrar til å utdanne gode leger og være rollemodeller for medisinstudenter. I løpet av møtet skal det også behandles saker i åpen post.