– På et tidspunkt var avstanden så stor at et brudd var nært forestående, men det ble klart at det totalt sett ikke ville tjene fastlegenes interesser, sier Anne-Karin Rime, president i Legeforeningen.
Et vanskelig utgangspunkt
Allerede før forhandlingene startet, var handlingsrommet snevret inn. Staten hadde lagt tydelige føringer for både økonomi og struktur, blant annet gjennom endringer i basistilskudd og en ny sykefraværspakke.
– Et brudd ville gitt et dårligere resultat for fastlegene. Ved å bli i forhandlingene og signere protokollen, har vi fortsatt hånden på rattet, sier Hans-Christian Myklestul, leder i Allmennlegeforeningen.
Et nødvendig kompromiss
Det største kompromisset i årets oppgjør er sykefraværspakken og omprioriteringen av midler den innebærer. Selv om Legeforeningen fikk inn store endringer i innretning og økonomien var det vanskelig.
– Alternativet kunne vært en ensidig fastsatt normaltariff fra staten, med dårligere vilkår for oss fastleger, sier Myklestul.
Mer ansvar og nye verktøy
Sykefraværspakken gir flere nye takster som åpner for jobbfokusert oppfølging, samt dialog med arbeidsgiver og NAV.
– Sykmeldingsarbeid tar tid, og det er ofte krevende å vurdere riktig grad av sykmelding. Fastlegene gjør i stor grad denne jobben allerede, men uten at det har vært honorert. Det er derfor positivt at det i større grad legges til rette for takster som både honorerer og gir rom for grundige vurderinger, sier Myklestul.
Effekten er likevel usikker, påpeker han.
– Det gjenstår å se hvordan det lar seg gjennomføre i praksis. Arbeidshverdagen er travel – både for arbeidsgiver og for fastlegen. Og mens fastlegen har en viktig rolle i sykefraværsarbeidet, er de viktigste partene fortsatt arbeidsgiver og arbeidstaker. Det er deres dialog som i størst grad avgjør om sykefravær kan forebygges og reduseres.
Han understreker også at sykefraværspakken har en klar slagside:
– Medisinske behov skal fortsatt være førende, og vi må passe på så vi ikke flytter ressurser fra kjerneoppgaver som utredning og behandling av symptomer, sykdom og skade, til sykefraværsarbeid. Det er ikke intensjonen med avtalen.
Basistilskudd: Skal utredes
Videre skapte endringene i det pasienttilpassede basistilskuddet stor uro i forhandlingene. Nå er disse stoppet, og eventuelle endringer skal utredes videre i en egen arbeidsgruppe.
–Vi har fått departementet med på at eventuelle endringer skal varsles i god tid, og det er positivt at vi skal se nærmere på innretningen. Målet er at basistilskuddet skal være forutsigbart og treffe bedre ute i den enkelte praksis, sier Myklestul.
Ny tidstakst: Tettere på faktisk tidsbruk
Fastlegene går også ut av forhandlingene med en ny innretning på tidstaksten for konsultasjoner som varer over 20 minutter. Denne endres fra ett tillegg per 15 minutter til intervaller på 5 minutter. Det nye honoraret er beregnet ut fra faktisk konsultasjonslengde og bruk av taksten. Det nye honoraret per 5 minutt er derfor høyere enn det ville vært om 15 minutters honoraret ble delt på tre.
– Intensjonen er å få en mer presis sammenheng mellom tidsbruk og betaling, sier Myklestul og legger til:
– Du får fortsatt betalt for lange konsultasjoner, men ordningen blir mer finmasket.
Endringen skal følges tett, og kan justeres i kommende oppgjør.