Legeforeningen er positiv til at regjeringen vil gjennomgå LIS1-ordningen, inkludert behovet for LIS1-stillinger og spesialister både i spesialisthelsetjenesten og i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Tiltaket kommer etter innspill fra Legeforeningen over flere år.
Regjeringen nedsetter også en arbeidsgruppe der Legeforeningen skal delta for å vurdere behovet og en hensiktsmessig søknadsordning.
– Alle leger som skal bli spesialister i Norge, må gjennom LIS1. Derfor er det avgjørende å sikre nok kapasitet og en god vei inn i spesialistutdanningen. Dette er et viktig grep som Legeforeningen har arbeidet lenge for. Samtidig må hele utdanningsløpet ses under ett dersom helsetjenesten skal ha god tilgang på spesialister i fremtiden, sier president Anne-Karin Rime.
Ingeborg Henriksen, leder i Yngre legers forening, understreker at LIS1 bare er starten på spesialistutdanningen.
– Det er svært positivt at regjeringen har lyttet til oss. Men skal vi lykkes med å utdanne flere spesialister, må sykehusene ha kapasitet til å gi leger den utdanningen de trenger. Tid til veiledning, supervisjon og læringsaktiviteter er en investering i kvalitet, pasientsikkerhet og beredskap, sier Henriksen.
Kritisk til utvidelse av rekvirering og henvisningsretten
Legeforeningen er kritisk til forslag som utvider rekvirerings- og henvisningsretten til andre yrkesgrupper eller flytter flere helsetjenester til apotek. Derfor er viktig at slike tiltak utredes grundig før det innføres for å avdekke utilsiktede konsekvenser.
– Vi er bekymret for at tiltak som utvidede apotektjenester og rekvirerings- og henvisningsrett for flere grupper kan bidra til å øke etterspørselen etter helsetjenester, samtidig som målet er å redusere presset på helsepersonellet, sier Rime.
– Å rekvirere et legemiddel eller henvise en pasient er ikke isolerte oppgaver. Det er resultatet av en medisinsk vurdering hvor symptomer, sykdomshistorie, risiko og alternative diagnoser vurderes samlet. Derfor må endringer i rekvirerings- og henvisningsrett ta utgangspunkt i pasientsikkerhet og diagnostisk kompetanse, ikke bare et ønske om oppgavedeling.
Riktig prioritering og riktig bruk av kompetanse
Legeforeningen støtter investeringer i teknologi og bedre digitale løsninger når de faktisk gjør arbeidshverdagen enklere og frigjør tid til pasientbehandling.
– Vi ønsker teknologi som fungerer for helsepersonell. Men det er urealistisk å tro at digitalisering alene skal løse et behov tilsvarende flere tusen årsverk. Gode digitale løsninger må gi bedre arbeidsdager og mer tid til pasientene, samtidig som vi fortsetter å utdanne flere leger og spesialister.
Samtidig peker Legeforeningen på at nye tjenester og lavere terskel for helsehjelp må vurderes opp mot målet om en bærekraftig helsetjeneste. En nylig publisert finsk studie som inkluderer 140 000 pasienter viser at digitale konsultasjoner øker bruken av helsetjenester og reduserer heller ikke bruken av fysiske konsultasjoner.
– Det er positivt å tenke nytt, men tiltak som øker tilgjengeligheten kan også øke etterspørselen etter helsetjenester. Derfor er det viktig å prioritere klokt og bruke ressursene der de gir størst helsegevinst.
Må bygge kapasitet
Legeforeningen er også positiv til at regjeringen løfter frem arbeidsmiljø, ledelse, gode bygg og bedre oppgavedeling som viktige virkemidler for å sikre nok helsepersonell.
– Vi deler regjeringens ambisjon om å skape en helsetjeneste som klarer å rekruttere og beholde dyktige fagfolk. Samtidig må helsepersonellplanen bli mer enn en plan for å håndtere knapphet. Den må vise hvordan vi bygger kapasitet, sier Rime.
Gode intensjoner må følges opp
Legeforeningen understreker at planen nå må følges opp med konkrete investeringer og nasjonale prioriteringer.
– Skal vi lykkes med å sikre nok helsepersonell frem mot 2040, må vi både utdanne flere leger, styrke spesialistutdanningen og skape arbeidsplasser som gjør at leger ønsker å bli værende. Det er den viktigste investeringen vi kan gjøre for pasientene og for helsetjenesten, avslutter Anne-Karin Rime.