Regjeringen varsler at modellen for pasienttilpasset basistilskudd skal gjennomføres fullt ut fra 1. juli 2026. Samtidig avvikles utjamningstilskuddet i dagens form, mens sentralitetstillegget styrkes.
Uklart hva endringene vil bety
Kritikken handler både om innholdet i grepene og om prosessen bak.
– Dette er ikke små justeringer, men grep som kan få stor betydning for hvordan fastlegeordningen fungerer. Da må det være tydelig hva endringene faktisk vil bety for fastlegene og for tjenesten. Når regjeringen gjør endringer i grunnleggende finansieringsordninger, må det også skje gradvis, være godt utredet og bygge på reell involvering av partene. Det har ikke skjedd her, sier president Anne-Karin Rime.
Legeforeningen har tidligere vært kritisk til innføringen av pasienttilpasset basistilskudd, både fordi det var tvilsomt om modellen traff pasientenes behov godt nok, og fordi den kunne gi utilsiktede og urimelige forskjeller i utbetalingene mellom fastleger. Demping av variablene ble innført etter innspill fra Legeforeningen for å unngå de mest urimelige utslagene. Det er også tidligere advart mot å fjerne denne dempingen.
– Endringer i finansieringen må ta hensyn til hvordan fastlegekontor faktisk organiseres og drives. Når viktige grep kommer raskt og uten grundige konsekvensanalyser, øker risikoen for utilsiktede effekter og uheldige omfordelinger, sier Hans-Christian Myklestul, leder i Allmennlegeforeningen.
Kan ramme fastleger i mindre kommuner
Samtidig kan avviklingen av utjamningstilskuddet få konsekvenser for en rekke fastleger i mindre kommuner. Fastlegeordningen bygger på næringsdrift og forutsetter stabile og forutsigbare rammevilkår. Slike endringer kan få konsekvenser langt utover fastlegenes inntekt. De kan påvirke rekruttering, arbeidsbelastning og hvor tilgjengelig fastlegetjenesten er for innbyggerne.
Legeforeningen er i dialog med helseministeren og har avtalt møte for å få nærmere informasjon om det nye beregningsgrunnlaget. Mer informasjon kommer etter møtet.