Tirsdag 12. mai la regjeringen frem revidert nasjonalbudsjett. Legeforeningen mener budsjettet ikke i tilstrekkelig grad tar innover seg det alvorlige presset sykehus og kommuner står i.
– Sykehus og kommuner forventes å redusere ventetider, styrke beredskapen og gjennomføre store reformer samtidig som økonomien blir stadig strammere. Det regnestykket går ikke opp, sier Rime.
Sykehusene kompenseres ikke
Legeforeningen peker på at regjeringen heller ikke kompenserer fullt ut for den økte pris- og lønnsveksten i sykehusene. Med anslått prisvekst på 3,5 prosent og lønnsvekst i tråd med frontfaget innebærer det økte kostnader for helseforetakene på anslagsvis 1,7 milliarder kroner, uten tilsvarende økte bevilgninger.
– Når kostnadene øker uten at sykehusene kompenseres fullt ut, betyr det i praksis mindre penger til pasientbehandling, sier Rime.
Hun peker også på at helseforetakene over tid har fått betydelige merkostnader knyttet til pensjon, uten at dette er kompensert fullt ut.
– Mange sykehus er allerede i en situasjon der investeringer, pensjonskostnader og økte driftsutgifter presser pasientbehandlingen. Samtidig forventes det mer aktivitet og høyere ambisjoner. Da holder det ikke å snakke om effektivisering alene, sier hun.
Legeforeningen har advart mot at helsereformen risikerer å bli et spareprosjekt fremfor en investering i kapasitet, kompetanse og pasientbehandling.
Ber om ærlige prioriteringer
Rime understreker at Legeforeningen er enig i at prioritering er nødvendig, men mener regjeringen må være tydeligere på hva det faktisk innebærer.
– Prioritering kan ikke bli et annet ord for nedbygging av helsetjenesten. Hvis helse virkelig skal prioriteres høyere, må det også vises i budsjettene, sier hun.
Hun peker på at mange helseforetak allerede må kutte i drift og pasienttilbud for å håndtere kostnader knyttet til investeringer og sykehusbygg.
– Vi ser nå at pasientbehandling presses for å få økonomien til å gå opp. Da blir det stadig vanskeligere å levere på ambisjonene om kortere ventetider, bedre beredskap og økt aktivitet, sier Rime.
Må følges opp i statsbudsjettet
Legeforeningen mener høstens statsbudsjett blir avgjørende for utviklingen i helse- og omsorgstjenesten.
Blant tiltakene Legeforeningen mener må prioriteres er:
- økte basisbevilgninger til helseforetakene utover demografisk vekst
- avvikling av rentekrav på driftskredittordningen
- øremerkede midler til LIS1-stillinger, flere fastlegeavtaler samt styrking av forskning og digitalisering
- tiltak for å redusere sosiale helseforskjeller og styrke psykisk helse, rusbehandling og kvinnehelse
– Helse kan ikke bare være en politisk ambisjon. Skal regjeringen lykkes med reformene sine og samtidig sikre trygg pasientbehandling og bedre beredskap, må helsetjenesten få økonomiske rammer som gjør det mulig, avslutter Anne-Karin Rime.