Det er mye å ta tak i tiden som kommer. Helsetjenesten står i en krevende situasjon, og det merkes både blant legene og i befolkningen. Ifølge en undersøkelse Kantar gjennomførte for Legeforeningen rett før valget, har én av fem opplevd å ikke få nødvendig helsehjelp. Nesten halvparten av befolkningen uttrykker liten tillit til at tjenesten vil ha kapasitet i fremtiden. Undersøkelsen forteller også at 84 prosent mener helse må prioriteres høyere i statsbudsjettene.
Når så mange mennesker opplever å stå uten tilstrekkelig helsehjelp, og et overveldende flertall ber om at helse prioriteres høyere, er det et klart signal til politikerne om å prioritere helsetjenesten høyere, også når budsjettet legges. For skal den offentlige helsetjenesten fortsatt være førstevalget for legene, må de ha gode rammevilkår og en forsvarlig arbeidsbelastning.
Det sammensatte rødgrønne flertallet på Stortinget gir politiske utfordringer, men også muligheter. Kompromisser vil være nødvendige, og i et slikt landskap er det avgjørende at helsetjenestens behov løftes tydelig og konsekvent. Legeforeningen vil bidra med kunnskap, analyser og forslag som kan gi brede løsninger, og vi forventer at helse blir et område hvor partiene finner sammen.
Nå skal lovnader omsettes til praktisk politikk og konkrete tiltak. Skal vi fortsatt ha en sterk offentlig helsetjeneste, må partiene samle seg om et skikkelig helseløft. Det fortjener både pasienter og ansatte. For legene betyr det også tryggere rammer, bedre rekruttering og mer tid til pasientene.
I Legeforeningens perspektivmelding for spesialisthelsetjenesten er fire hovedutfordringer identifisert. På den bakgrunn har vi pekt på fem konkrete prioriteringer fremover: Sykehusene må skjermes og finansieringsmodellen endres. Det må settes av friske midler til en ekstraordinær investeringspakke og antall LIS1-stillinger må økes i tråd med behovet. Det må investeres i brukervennlige IT-løsninger, og antall unødvendige undersøkelser må reduseres gjennom kampanjen «Gjør kloke valg».
Disse utfordringene blir viktige for arbeidet til Legeforeningen denne høsten. Og det er her rollene til sentralstyret og fagstyret blir en styrke: Sentralstyret driver foreningens politiske og organisatoriske arbeid, mens fagstyret sikrer at den medisinske utviklingen og faglige kvaliteten holdes høyt. Når de to trekker sammen, får både politikk og fag tyngde. Arbeidsprogrammet staker ut kursen for foreningen, og det skal utarbeides satsingsområder som spisser arbeidet og prioriterer innsatsen. Kontinuitet og fornyelse vil gå hånd i hånd.
Denne høsten blir derfor en re-start. Forventningene fra befolkning og medlemmer er klare: helsetjenesten må prioriteres høyere. Legeforeningen vil være en pådriver for konkrete resultater. Broen mellom politikk og praksis, mellom løfter og realiteter, må bygges nå.