Et sikkert tegn på at et nytt år er i gang for oss som er opptatt av helsepolitikk, er helse- og omsorgsministerens sykehustale i januar. I år ble den holdt på Radiumhospitalet, for første gang av Jan Christian Vestre. Han har endret navn på talen fra «sykehustale» til «helsetale». Med dette navneskiftet understreker ministeren det Arbeiderpartiet også tidligere har annonsert da de la frem forslag til nytt partiprogram i fjor høst: De ønsker et mindre skille mellom primær- og spesialisthelsetjenesten.
Vestres helsetale inneholdt mye gjenkjennelig politikk og visjoner: Ventetidene skal ned, sykefraværet skal ned og fastlegeordningen skal styrkes. Dette er gode ambisjoner som Legeforeningen deler, men vi etterlyser likevel konkrete tiltak for å løse de store utfordringene i tjenesten.
Helseministeren påpekte også at fagfolkene må få mer autonomi og at medbestemmelsen må styrkes. Det er vi glade for. Å involvere tillitsvalgte på alle nivåer er avgjørende for å lykkes med endringer og forbedringer i helsetjenesten. Vi vet at mangel på medbestemmelse er et utbredt problem i sykehusene, og når ansatte ikke blir hørt, så svekkes både tilliten og evnen til å finne gode løsninger. Derfor er det viktig at arbeidsgivere over hele landet nå følger opp helseministerens klare beskjed.
Samtidig er det viktig at arbeidsbelastningen helsepersonell forteller om, bedres. Krav om kortere ventetider og lavere sykefravær kan i seg selv være motstridende. Mange ansatte jobber allerede på fritiden sin for å få ned ventetidene i spesialisthelsetjenesten. Balansegangen for å ikke bli overarbeidet – og syk – er smal, og det vil ikke gagne noen om flere blir sykmeldt grunnet høy arbeidsbelastning.
Derfor må helseministerens krav om kortere ventetider følges opp med økte investeringer og langsiktige løsninger. Sykehusene er allerede på bristepunktet. Vi trenger både økt finansiering, men også smartere bruk av ressursene. Vi må fjerne tidstyver som dårlige IT-systemer, mangel på klinisk støttepersonell, og for små bygg, slik at legene kan bruke tiden på pasientene.
At helseministeren brukte tid på fastlegeordningen i sin helsetale er gledelig. Men også her trengs det konkrete tiltak. Vi vet at selv om rekrutteringen har bedret seg, er arbeidsbelastningen for mange fastleger fortsatt altfor høy. Rundt 40 prosent av kommunene har ingen ledige fastlegeplasser, og det gjør det vanskelig for pasienter å ha en reell mulighet til å velge fastlege. Vi trenger flere fastleger for å sikre en fremtidsrettet fastlegetjeneste der selve gullet i ordninger fortsatt er kontinuitet og tilgjengelighet.
I år er det Stortingsvalg, og kanskje har vi en ny regjering til høsten. Uansett hvilke partier som skal danne regjering, er det viktig at de klarer å snu den negative utviklingen og det arbeidspresset helsepersonell i både spesialist- og primærhelsetjenesten forteller om.
Det vil være mangel på helsepersonell i fremtiden, og vi må sammen finne ut hvordan vi kan stå i gapet mellom pasientenes forventninger, tilgjengelige ressurser og samtidig ha en god arbeidshverdag.