Arbeidsprogram for Legeforeningen 2025 - 2027

1.     Legeforeningen: For alle leger, hele livet

Legeforeningen er en helhetlig profesjonsforening. Foreningen arbeider både for legers lønns- og arbeidsvilkår og fagmedisinske interesser som fagutvikling, utdanning, forskning, kvalitet og pasientsikkerhet. 

Legeforeningen vil arbeide for:

1. Å være en attraktiv medlemsforening med fortsatt høy medlemsoppslutning, blant annet gjennom god medlemsinformasjon og relevante medlemstilbud.
2. Å styrke tillitsvalgtrollen og tillitsvalgtopplæringen slik at det er attraktivt for medlemmene å være tillitsvalgt.
3. Å videreutvikle den fagmedisinske aksen, herunder fagstyrets arbeid og rammebetingelser.
4. Å fremme høy kvalitet i grunnutdanningen av leger. 

2.     En sterk offentlig helsetjeneste er førstevalget

Legeforeningen jobber for at alle i Norge skal ha tilgang til en helsetjeneste med høy kvalitet og god tilgjengelighet. En sterk offentlig helsetjeneste er den viktigste garantisten for dette. Dersom pasienter og brukere opplever en økende avstand mellom det som tilbys fra det offentlige og de forventningene de har til å få dekket sine behov, vil flere søke til helprivate helsetjenester. En svakere offentlig helsetjeneste gir derfor grobunn for en todelt helsetjeneste og større ulikhet i helse. Samtidig har vi en lang tradisjon med ideelle og private supplement til den offentlige helsetjenesten. Dette samarbeidet er viktig og må organiseres på fellesskapets premisser. 

Legeforeningen vil arbeide for:

1. At en sterk offentlig helsetjeneste med høy kvalitet fortsetter å være førstevalget for leger og pasienter.
2. At myndighetene prioriterer den offentlige helsetjenesten høyt og sikrer tilstrekkelige ressurser til drift og investeringer
3. At den offentlige helsetjenesten har arbeids- og lønnsvilkår som bidrar til å beholde, rekruttere og utvikle ansatte.
4. At mer av legers tid går til pasientbehandling, forskning, undervisning og kvalitetsforbedring. Tidstyver i legehverdagen, som unødvendig byråkrati, rapportering, og logistikk må fjernes.
5. At den private helsetjenesten har ordnede arbeidsforhold, klare avtaler med det offentlige og følger samme krav til kvalitet som den offentlige helsetjenesten.

3.     Styrket finansiering og bedre bruk av ressursene

Mangel på personell er den største utfordringen helsetjenesten står overfor. Flere kommuner og sykehus opplever utfordringer med å rekruttere og beholde personell og kompetanse. Tilgangen på personell er en knapphetsfaktor innen en rekke fagområder. Etterspørselen etter helsetjenester vil øke ytterligere i årene fremover som følge av demografiske endringer og medisinsk utvikling. Dette vil utfordre mulighetene til å gi et geografisk likeverdig tilbud. For å opprettholde og videreutvikle et  godt offentlig helsetilbud over hele landet må det investeres mer og riktigere i helsetjenester, og ressursene må brukes mer effektivt. 

Begrenset ressurstilgang og ulike krav om effektiv drift legger press på helsetjenesten. Befolkningens høye forventninger utfordrer tjenesten ytterligere. Reguleringer og trender i samfunnet som svekker utgangspunktet om at den enkelte selv har ansvar for å oppsøke helsehjelp, eller som begrenser legers mulighet til å prioritere, vil være uheldige. 

Legeforeningen vil arbeide for:

1. Styrket finansiering og samsvar mellom oppgaver og ressurser i helsetjenesten.
2. At sykehus bygges store og fleksible nok, med rom for god pasientbehandling, godt arbeidsmiljø og god undervisning.
3. At konsekvenser for klinikernes tidsbruk inngår i vurderingen av nye tiltak og hvilken effekt tiltaket vil ha.
4. At det investeres i brukervennlige IKT-løsninger som understøtter legenes behov. Leger skal være involvert i å definere IKT-behov og implementering. Det må utvikles fagmiljøer med styrket kompetanse innen digitalisering, automatisering og samhandling på tvers av nivåene.
5. Bedre bruk av kompetansen til ulike faggrupper, herunder å øke andelen klinisk støttepersonell i sykehusene for å avlaste og effektivisere sykehuslegenes arbeidshverdag.
6. At det legges bedre til rette for at eldre leger kan bruke sin arbeidskraft og kompetanse.
7. Å motvirke en utvikling der krav til tjenester ikke står i forhold til sannsynlig helsegevinst, herunder videreføre Gjør kloke valg-kampanjen. 

4.     Bedre organisering av helsetjenestene

Hvordan helsetjenestene organiseres har betydning for behovet for, og bruken av personell, tilbud og etterspørsel etter helsetjenester, og hvordan kompetansen og kapasiteten fordeles mellom tjenestene. Økt behov og etterspørsel etter tjenester vil stille større krav til samhandling og samarbeid mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Uten en velfungerende fastlegeordning øker presset på spesialisthelsetjenesten, mens presset på fastlegene øker uten tilstrekkelig kapasitet og tilgjengelighet i sykehusene. Sykehusene bør organiseres på en måte som legger til rette for bedre samhandling på tvers av tjenestenivå.

Legeforeningen vil arbeide for:

1. At legetjenesten i kommunene styrkes. Dette innebærer flere fastleger og stabilisering av ordningen, at legevakten gis nok ressurser og kommuneoverlegene større stillinger.
2. At overføring av oppgaver mellom sykehus og kommuner er faglig begrunnet, basert på kliniske behov og ikke drevet av kortsiktige og ensidige økonomiske hensyn.
3. At det ved oppgaveoverføring bør gjøres risikovurderinger av arbeidssituasjonen til de ansatte, og det må følge ressurser med oppgavene som overføres.
4. At avtalespesialistordningen utvikles videre som en viktig ressurs i spesialisthelsetjenesten. 

5.     En bedre arbeidshverdag og et bedre arbeidsmiljø

Personellet er helse- og omsorgstjenestens viktigste ressurs, og er avgjørende for å sikre befolkningen tilgjengelige og forsvarlige tjenester. For å beholde og rekruttere personell i helsetjenestene er det viktig at lønns- og arbeidsvilkårene er attraktive. Flere undersøkelser har avdekket at leger har lengre arbeidsdager og høyere arbeidsbelastning enn gjennomsnittet i norsk arbeidsliv, og at mange leger opplever ubalanse mellom arbeidsliv og fritid. Dette rammer både egen helse og muligheten til å kunne gi kollegial tilbakemelding og støtte. Bedre rammevilkår for yrkesutøvelsen er derfor helt avgjørende for en god legehverdag hele legelivet. 

Legeforeningen vil arbeide for:

1. Forsvarlige arbeidstidsordninger, at leger får mer innflytelse over egen arbeidsbelastning og arbeidstid, samt reell medvirkning i omorganiseringsprosesser og daglig drift.
2. At antall ledernivå i helseforetakene reduseres, og stedlig ledelse med reell beslutningsmyndighet innføres på alle sykehus.
3. At leger og medisinstudenter sikres rammer til å ivareta egen helse i møte med en krevende hverdag med høy arbeidsbelastning. Ivaretakelse av egen helse må være en del av grunnutdanningen.
4. At lønnsforskjeller mellom kjønnene blir kartlagt på arbeidsplassene, for å sikre at leger får lik lønn for likt arbeid, uavhengig av kjønn.

6.     Forskning, innovasjon og kvalitet

Forskning er en av helsetjenestens kjerneoppgaver. Forskning, innovasjon og implementering av ny kunnskap er grunnlaget for en kunnskapsbasert helsetjeneste.. Helseforskning må derfor være et tydelig og markert hovedsatsingsområde i norsk forskningspolitikk. Effekter av tiltak og prosedyrer må evalueres gjennom forskning og kvalitetssikring.. Faglige retningslinjer må kontinuerlig oppdateres og tilpasses lokale forhold. 

Legeforeningen vil arbeide for:

1. At rammene for medisinsk forskning økes og at lønns- og arbeidsvilkårene for legeforskere styrkes, herunder tilrettelegging for kombinerte stillinger og flere faste stillinger.
2. At leger sikres gode muligheter til å oppdatere og utvikle egen fagkompetanse, herunder mulighet for å forske gjennom hele yrkeslivet, 
3. Å styrke prioritering og langsiktig finansiering av klinisk forskning
4. At medisinstudenter sikres tilstrekkelig klinisk og akademisk undervisning i utdanningen fra leger med slik kompetanse.
5. En pasientsikkerhetskultur basert på åpenhet og læring av feil. 
6. At det legges til rette for god klinikerinvolvering i helseinnovasjonsprosjekter for å sikre forsvarlig og relevant implementering i helsetjenesten.
7. Mer kunnskap om kjønnsforskjeller i helse og mer forskning på kvinnehelse.
8. At det innføres mer langsiktige forskningsfinansieringsordninger og at søknadsprosessene forenkles.
9. Å styrke kunnskapen om og vurdere alle aspekter ved bruken av kunstig intelligens (KI) i medisinen.

7.     Styrket helseberedskap

 Planer for god helseberedskap er viktig for å være forberedt på sannsynlige og mindre sannsynlige hendelser og kriser. Kunnskapen, erfaringen, rutinene og strukturene som finnes i helsetjenesten for håndtering av sykdom, ulykker og kriser i en normalsituasjon er helt avgjørende for god håndtering av kriser og katastrofer ved økt beredskap. En styrket helseberedskap inkluderer at nødvendig planverk er på plass, at det finnes tilstrekkelig kapasitet i krisetid og at nødvendig utstyr er tilgjengelig. 

Legeforeningen vil arbeide for:

1. At beredskapsplanlegging blir en integrert del av helsetjenestens operative funksjon og at det etableres et system som sikrer tilgang på relevant informasjon så tidlig som mulig ved kriser og beredskapssituasjoner.
2. Å styrke samfunnsberedskapen ved å tydeliggjøre det kommunale ansvaret for beredskap, styrke avtaleverket og sikre bedre dekning av kommuneoverleger gjennom økt stillingsprosent og flere stillinger.
3. At intensivkapasiteten i sykehusene økes.
4. At avtalespesialistene og arbeidsmedisinerne integreres i helseberedskapsplanlegging og mobiliseres når helsetjenestens kapasitet overbelastes.
5. At Norge har tilgang på lagre av nødvendige medisiner og medisinsk utstyr.

8.     Psykisk helse og avhengighet

De siste tiårene har det skjedd en dramatisk omlegging av psykisk helsevern med kraftig nedbygging av døgnplasser, økt poliklinisk aktivitet, og betydelig økt ansvar hos kommunene for pasienter med alvorlig psykisk sykdom. Det er stort press på døgnplassene i psykisk helsevern og dette øker risikoen for hyppige overføringer mellom avdelinger og mange korte innleggelser uten gode nok overganger. Det er fortsatt mangel på spesialister og deres kompetanse brukes ikke hensiktsmessig. God kvalitet i tjenestene krever nok fagfolk til å møte, vurdere, utrede og behandle pasientene lenge nok til at de blir bedre.

Legeforeningen vil arbeide for:

1. At nedbyggingen av døgnplasser i psykiatrien reverseres.
2. En riktig organisering av helsetjenestene, herunder kritisk gjennomgang av oppgavefordeling mellom ulike profesjoner. 
3. Bedre ivaretagelse av somatisk helse hos pasienter med rus og psykiske lidelser.
4. Å styrke rekruttering til spesialitetene innen psykisk helse og rus, skape stabile fagmiljøer og arbeide for å beholde legespesialister i faget.
5. Økt forskning innen psykisk helse og avhengighet for å sikre bedre og mer helhetlig behandling, særlig av de med samtidig avhengighet og psykiske lidelser. 

9.      Arbeid for en god folkehelse

Folkehelsen i Norge er generelt god, og levealderen er høy. Samtidig utgjør ikke-smittsomme sykdommer hovedvekten av den totale sykdomsbyrden og det er store sosiale helseforskjeller i befolkningen. En god folkehelsepolitikk må bekjempe sosial ulikhet i helse. Det er avgjørende å bryte barrierene som hindrer grupper i samfunnet likeverdig tilgang til helsetjenester og hindrer mulighetene til å ta gode helsevalg. De viktigste tiltakene for å fremme folkehelsen er på samfunnsnivå, men også målrettet oppfølging fra helsetjenesten er viktig for å styrke det forebyggende arbeidet. En forsterket satsing på folkehelse og forebyggingsarbeid vil kunne bidra til å redusere behovet for helse- og omsorgstjenester. 

 Legeforeningen vil arbeide for:

1. At samfunnet legger til rette for at alle skal kunne ta gode helsevalg. Dette innebærer å øke helsekompetansen i befolkningen, legge til rette for lavterskel tilgang til økt fysisk aktivitet, gode kostvaner og redusert bruk av tobakk, alkohol og andre rusmidler, samt videreutvikle frisklivstilbudene. 
2. Å motvirke sosial ulikhet i helse. Dette innebærer å skjerme utsatte grupper mot egenandeler og ikke-møtt gebyr, fjerne egenandelene for alle til og med 20 år og gi papirløse migranter tilgang til helsehjelp på lik linje med andre i Norge.
3. Å øke forståelsen blant leger og ledere om diskriminering og antirasisme.
4. Å styrke helsetjenestens kompetanse på samisk helse og kultur, samt på minoritetshelse.
5. Å begrense negativ klima- og miljøpåvirkning av folkehelsen, både globalt, nasjonalt og lokalt.

10.  Utdanning og kompetanseutvikling

Dimensjonering av studieplasser i medisin må gjenspeile nasjonalt behov for leger og internasjonale forpliktelser. I dag er Norge avhengig av at mange gjennomfører sin medisinske grunnutdanning utenfor Norge. 

Spesialistutdanningens primære mål er å dekke helsetjenestens behov for spesialistkompetanse. Helsetjenesten har prekær mangel på spesialister. Samtidig er LIS1-ordningen underdimensjonert. Mangel på LIS1-plasser fører til at ferdig utdannede leger ikke får startet i spesialistutdanning, og det forsterker spesialistmangelen. En god spesialistutdanning er nasjonal og holder høy faglig kvalitet. Spesialistutdanningen har over tid bidratt til mer spesialiserte avdelinger og vaktlag. Dette har skjedd på bekostning av breddekompetanse i flere spesialiteter. I enkelte spesialiteter har denne utviklingen fått betydning for legenes vaktkompetanse, med ulike konsekvenser for små og store sykehus. En forutsetning for høy kvalitet i både pasientbehandlingen og spesialistutdanningen er at ferdige spesialister sikres videre- og etterutdanning av høy kvalitet. Dette må gjenspeiles i helsetjenestens fag- og kompetanseutvikling. 

Legeforeningen vil arbeide for:

1. At utdanningskapasiteten for medisin økes for å dekke fremtidige behov for leger, i dialog med universitetene og helsetjenesten, og uten at dette går på bekostning av kvaliteten i klinisk undervisning og veiledning.. 
2. At medisinstudiene må være integrerte studieløp som følger internasjonale, kunnskapsbaserte anbefalinger for medisinsk utdanning.
3. At medisinstudentene får bedre vilkår, herunder at universitetssykehusene får tilstrekkelige ressurser til å ivareta undervisningen av medisinstudenter og LIS-leger.
4. Bedre kjønnsbalanse i medisinstudiene.
5. At det gjennomføres en ny kartlegging av behovet for LIS1-stillinger med vekt på innhold og bredde, og at det opprettes nye stillinger i tråd med kartleggingen.
6. At spesialistutdanningen dimensjoneres for å ivareta fremtidig spesialistbehov og implementeres i tråd med spesialistforskriftens intensjoner. 
7. At turnustjeneste tilsvarende LIS1 som er gjennomført i utlandet, skal godkjennes mot hele eller deler av LIS1.
8. At utvikling av breddekompetanse i relevante spesialiteter prioriteres. Dobbeltspesialisering i generell indremedisin og kirurgi og tilgrensende annen hovedspesialitet må kunne gjøres hensiktsmessig.
9. At ordningen med nasjonalt ALIS-tilskudd videreføres og forenkles. At alle leger sikres supervisjon og veiledning, og at det prioriteres mer lege-lege tid. Kunnskap om og opplæring i supervisjon, veiledning og kompetansevurdering bør være nasjonalt utviklet.
10. Gode rammer for fagutvikling, og etter- og videreutdanning for spesialister.

11. Autonomi og faglighet

Helsepersonell som opplever at de møtes med tillit, har tilstrekkelig kompetanse, autonomi og bærekraftige rammer for fagutøvelsen er mer effektive og pasientsikre. Betydningen av legers fagkompetanse bør synliggjøres overfor befolkningen og myndighetene. Dette gir også bedre pasientopplevelser. Den nordiske modellen, med sterk grad av involvering og medbestemmelse, undermineres av nye tilnærminger til styring, ledelse og endret personalpolitikk. Å ha tillit til at kompetent personell gjør jobben sin og tillates å gjøre fortløpende vurderinger innen sine rammer, vil både spare ressurser og gjøre arbeidshverdagen mer meningsfull. 

Legeforeningen vil arbeide for:

1. En meningsfull arbeidshverdag med fokus på legers kjerneoppgaver
2. God og faglig begrunnet oppgavedeling 
3. At det innføres fagrevisjon i spesialisthelsetjenesten.
4. At medisinsk ledelse ivaretas av lege som er spesialist i relevant fagområde.
5. At NAV og Helfo har dialog med leger, og gir rådgivning og veiledning av lege med tilsvarende spesialitet og erfaring, før eventuelle sanksjoner vurderes.

12. Internasjonalt engasjement

Sult, krig, konflikter, klimautfordringer og alvorlige pandemier er blant de fremste internasjonale truslene mot befolkningens helse. Slike trusler viser betydningen av internasjonalt samarbeid om felles, globale helseutfordringer, inkludert kriseberedskap. Rammebetingelser for norske legers arbeid og fagutvikling påvirkes av forhold utenfor landets grenser, særlig av regelverksutvikling og politiske prosesser i EU. Legeforeningens internasjonale engasjement gir nytte i form av informasjonsinnhenting, informasjonsdeling og kompetanseheving om saker av relevans for norsk helsetjeneste. 

Legeforeningen vil arbeide for:

1. Å være en aktiv bidragsyter på relevante internasjonale arenaer og innenfor global helse. 
2. Å forsvare medisinsk nøytralitet og styrke legers menneskerettigheter verden over, inkludert ytrings- og forsamlingsretten. 
3. At relevant EU-regelverk utformes og implementeres slik at det fungerer best mulig i norsk helsetjeneste.
4. At helsepersonell beskyttes i krigs- og konfliktområder.