Omtrent som i fjor når en anslått prisstigning på 3,8 prosent er lagt til. Det er den korte oppsummeringen av de foreslåtte bevilgningene til allmennmedisinsk forskning i statsbudsjettet for 2025.
– Dette var omtrent som forventet, men gjenspeiler ikke den satsingen på forskning i allmennmedisin som også regjeringen er opptatt av. Med økte tildelinger kunne vi stimulert til enda mer nyttig allmennmedisinsk forskning, og fra Allmennmedisinsk forskningsfond kunne vi ha bidratt til nettverksbygging mellom forskningsenhetene, kompetansesentrene og fagmiljøene, sier Marte Kvittum Tangen, som er leder av Norsk forening for allmennmedisin (NFA) og styreleder i Allmennmedisinsk forskningsfond.
Her er Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) sine foreslåtte bevilgninger på de viktigste postene for allmennmedisinsk forskning i 2025: (Tallene i høyre kollonne er fra forslag til statsbudsjett for 2024)
|
De fire Allmennmedisinske forskningsenhetene (AFE-ene) |
18,6 mill. |
(17,9 mill.) |
|
Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (NKLM) |
12,8 mill. |
(12,3 mill.) |
|
Nasjonalt senter for distriktsmedisin (NSDM) |
5,5 mill. |
(5,3 mill.) |
|
PraksisNett |
10,9 mill. |
(10,5 mill.) |
|
Antibiotikasenteret for primærmedisin |
7,9 mill. |
(7,6 mill.) |
|
Senter for kvalitet i legekontor (SKIL) |
8,9 mill. |
(8,6 mill. |
|
Kommunenes strategiske forskningsorgan (KSF), nå |
5 + 5 mill.* |
(5 + 5 mill.) |
*5 mill. kr over HODs budsjett og samme beløp over Kunnskapsdepartementets budsjett
Spent på tildelinger fra Forskningsrådet
I fjor ble det bevilget 103,7 millionene til forskning i primærhelsetjenesten, og midlene skulle forvaltes av Forskningsrådet. Den store bevilgningen på kommunal helse- og omsorgsforskning ble begrunnet med at «et sterkere kunnskapsgrunnlag vil bidra til bedre kommunal planlegging og utvikling, riktigere prioritering og gode løsninger i hele helse- og omsorgstjenesten. Økt omfang av god forskning som treffer kommunenes behov, vil styrke kvaliteten og bærekraften i tjenestene og legge grunnlaget for gode strategiske beslutninger.»
I vår ble midlene utlyst med søknadsfrist 16. september. I desember blir tildelingene offentliggjort.
Marte Kvittum Tangen er spent på hvilke prosjekter som vil få midler.
– Jeg håper at det er mange søknader på prosjekter innen allmennmedisin. Mindre enn 20 prosent av beslutningene allmennleger tar bygger på et godt vitenskapelig kunnskapsgrunnlag, og mye av kunnskapen er fra studier med selekterte pasienter rekruttert i sykehusene. Dette er en selektert populasjon som ofte ikke gjenspeiler pasientgruppen i allmennpraksis. Vi trenger mer forskning fra vår populasjon, men det er ingen økning i foreslåtte bevilgninger for 2025 som gir rom for det, fastslår NFA-lederen.