I en stor nasjonal registerstudie har forskerne beregnet forekomsten av atopisk eksem hos samtlige barn under seks år i årene 2009 til 2014. De fant blant annet at nesten ett av fire barn i Norge i 2014 hadde fått behandling for atopisk eksempel før de fylte 6 år.
Ifølge den første studien, som ble publisert i JAMA Network Open i 2018, var det en stor økning av eksem og særlig blant de aller minste barna: For hele perioden økte atopisk eksem med 17 prosent hos barn i alderen 0 til 6 år. Økningen i første leveår var på hele 42 prosent.
– Det er et veldig høyt tall på veldig kort tid, og dette funnet var det vi synes var mest overraskende. Økningen kan skyldes flere faktorer, som endring i legesøkningsatferd eller at flere leser om eksem i mediene. Men jeg tror ikke det alene kan forklare så drastisk økning, sier førsteforfatter Cathrine H. Mohn.
Hun er lege i spesialisering ved hudavdelingen på Rikshospitalet og disputerte i sommer med avhandlingen: «Occurance and treatment patterns in children with atopic dermatitis og subsequent comorbidity in form of severe acne – a nationwide prescription registry study». Forskningen er støttet av Allmennmedisinsk forskningsfond.
Mild sykdom
Forskerne har brukt data fra Reseptregisteret for uthentede resepter på lokalbehandling med steroider og kalsinevrinhemmere (immundempende legemidler) for atopisk eksem hos barn.
– De fleste småbarn med atopisk eksem blir affisert i ansiktet, og da skal de mildeste steroidene forskrives. I Norge behandles flertallet av barn med milde lokale kortikosteroider over korte perioder, mens det sjelden brukes sterkere medisiner, som kortisontabletter og biologiske behandlinger.
I studien fikk bare 2,1 prosent av barn med atopisk eksem kortisontabletter, og 0,1 prosent fikk biologisk behandling før de fylte ti år.
– Studien vår bekrefter annen forskning som har vist at atopisk eksem for de fleste barn er en mild sykdom.
Kortisonfrykt
Generelt fikk eldre barn sterkere topikale steroider enn yngre barn.
– Men de barna som har alvorlig eksem, trenger sterkere medisiner. Fortsatt lever frykten for kortison i beste velgående hos leger, farmasøyter og foreldre. Derfor blir noen barn underbehandlet. Det burde vært vurdert en mer intensiv behandlingsstrategi i enkelte tilfeller hos små barn med alvorlig eksem.
Mohn mener legene er trygge hvis de følger behandlingsanbefalingene.
– Dersom legene forskriver steroider i tråd med retningslinjene, er det liten risiko for barnet. Noen studier har vist at barn får milde steroider når de er hos fastlegen, og når de henvises til hudlege, får de sterkere medikamenter. Fastlegenes pressede arbeidssituasjon kan påvirke forskrivningspraksisen. Det er behov for klarere retningslinjer som kan støtte fastlegene i å beslutte hvilke medisiner som skal forskrives til barn ut ifra alder og anatomisk område som er affisert.
Klare kjønnsforskjeller
Gutter utviklet atopisk eksem tidligere enn jenter og hadde mer alvorlig sykdom frem til to-årsalderen, med høyere bruk av antihistaminer og sterkere kortisonkremer, samt hyppigere hudinfeksjoner. Barn som utviklet eksem før fylte to år, hadde drøyt 44 prosent høyere risiko for hudinfeksjoner.
Det første leveåret fikk 53 prosent flere gutter enn jenter behandling for atopisk eksem. Men etter to år var kjønnsforskjellene jevnet ut. Tre danske studier har ifølge Mohn funnet samme tendens.
– Gutter har høyere risiko for astma enn jenter, og det kan hende at fordi de har vært hos lege for astma, er eksem blitt tidligere fanget opp noe tidligere enn hos jenter, kommenterer Mohn.
Tidlig diagnose var forbundet med mer langvarig behandling, og 18 prosent flere gutter enn jenter fikk behandling i minst fem år.
I den andre studien, som ble publisert i 2022, har Mohn sett nærmere på behandlingsmønstre hos barn i alderen 0 til 10 år for tidsrommet 2014 til 2020. Forekomsten av eksem nådde en topp det første leveåret, der cirka 45 prosent av alle med eksem hadde fått behandling allerede i første leveår. Gjennomsnittlig antall resepter og forskrevet dosering ble gradvis redusert med økende alder. Under ett av fem barn med tidlig-eksem fikk fortsatt behandling ved fem-årsalderen.
Mens atopisk eksem ofte blir bedre i tenårene, viser den tredje studien i doktorgradsprosjektet at alvorlig akne er vanlig hos voksne med atopisk eksem. Behandling med isotretinoin for alvorlig akne var forbundet med atopisk eksem som barn, og jenter hadde høyere risiko enn gutter. Nesten tre av ti med atopisk eksem som barn var behandlet for akne før 17-årsalder. Ved 22 års alder var bruken av isotretinoin 43 prosent høyere hos de med atopisk eksem enn blant de uten eksem.
Eneste på verdensbasis
Ifølge artikkelforfatterne er forskningen den eneste på verdensbasis med nasjonale data på forekomsten av atopisk eksem for en hel barnepopulasjon og med behandlingsmønstre, forløp og prediktorer.
– Det er en styrke at vi har et stort datamateriale og at studiene har data for hele fødselskohorter. Når vi har med så mange pasienter, bidrar det også til at det er mulig å få gjort mindre analyser med god statistisk styrke. Pasienter med atopisk eksem har veldig svingende sykdomsbyrde. Ved å følge dem over et lengre tidsperspektiv slik vi har gjort, får vi data med større sensitivitet – det vil si at vi med stor sannsynlighet fanger opp de som faktisk har en hudsykdom. Så hører det jo med at dataene nå begynner å bli gamle, og vi kan ikke si noe om hvilke endringer som eventuelt har skjedd de siste ti årene.
Barna ble beskrevet å ha atopisk eksem hvis de oppfylte minst ett av to kriterier knyttet til antall og type utskrevne legemidler på hvit eller blå resept. Mer enn ni av ti pasienter hadde fått medisiner på blåresept.
En av begrensningene ved studien er at dataene ikke inneholder informasjon om annen helsestatus.
– Det kan føre til bias – skjevheter. For å sikre spesifisitet, brukte vi algoritmer for å ekskludere andre hudsykdommer som krever den samme behandlingen atopisk dermatitt, forteller Mohn.
– Hva vet dere om medisinene faktisk blir brukt?
– Det kan vi ikke si noe om. Atopisk eksem er arvelig, så det er også en sannsynlighet for at familiemedlemmer «låner» medisiner av hverandre.
Fastlege i hjertet
Cathrine Mohn har tidligere jobbet som fastlege i flere år.
– Jeg er fastlege i hjertet fortsatt og er bare ett år fra å bli ferdig spesialist i allmennmedisin.
– Hva er dine beste råd til fastleger som får barn med atopisk eksem på legekontoret?
– Jeg tenker ikke at fastlegene skal skrive ut sterkere medisiner, men vi hudleger må hjelpe fastlegene. Flere sykehus, også Rikshospitalet, arrangerer egne eksemskoler for foreldre. Det er et fantastisk tilbud. Så anbefaler jeg fastleger å delta på kurs i dermatologi, som arrangeres av Rikshospitalet, andre sykehus og Legeforeningen.
Vi har også en mal for individuell behandlingsplan som fastlegene kan støtte seg til. Barn med atopisk eksem kan være en utfordrende pasientgruppe som krever betydelig oppmerksomhet og ressurser for å gi tilstrekkelig behandling. Bruken av individuelle behandlingsplaner kan bidra til å trygge foreldrene i behandlingen og oppnå et best mulig resultat for de små pasientene, sier Cathrine H. Mohn.
Oppgitte interessekonflikter: Cathrine H. Mohn mottok forskningsstøtte fra Sanofi Genzyme i 2021, men selskapet har ikke vært involvert i forskningen. Medforfatter Jon Anders Halvorsen har mottatt honorar fra AbbVie og Celgene.