Landsstyret drøfter hvert år en eller flere aktuelle saker som ledd i foreningens politikkutvikling. Tema for en av årets aktuelle saker er dødshjelp. Alle delegater og påmeldte medlemmer med talerett kan ta ordet
Tidligere behandling i Legeforeningen
Det følger av etiske regler for leger kapittel I § 5 at leger ikke skal utføre dødshjelp. I 2023 kom det inn forslag om landsstyresak om endring av paragrafen. Etter dialog med forslagsstillerne ble saken ikke satt på agendaen for landsstyremøtet i 2023, for å gi rom for en bredere prosess. Det var ønskelig å få belyst saken grundig før en tok stilling til eventuell videre behandling i foreningen. Sentralstyret ba Rådet for legeetikk utarbeide et kunnskapsgrunnlag om problemstillingen. Rådet oversendte kunnskapsgrunnlaget til sentralstyret i november 2023. I kunnskapsgrunnlaget ble det blant annet gjort rede for begrepsbruk, juridiske problemstillinger, etiske vurderinger, behandlingsbegrensning og palliativ behandling, og hvordan lovgivning og etiske regler for leger i andre land behandler spørsmålet.
Rådet for legeetikk ga i kunnskapsgrunnlaget til kjenne sitt standpunkt om at etiske regler for leger bør beholdes uendret i dette spørsmålet. Sentralstyret sluttet seg til denne vurderingen, og så ikke grunn til å sette saken på dagsorden på landsstyremøtet 2024 etter eget initiativ. Kunnskapsgrunnlaget ble sendt til Legeforeningens foreningsledd til orientering i desember 2023. Foreningsleddene ble informert om at Sentralstyret sluttet seg til vurderingen til Rådet for legeetikk. I forkant av landsstyremøte 2024 var det usikkert om hvorvidt sak om dødshjelp i form av assistert selvmord ville bli fremmet, og hvordan landsstyret ville forholde seg til forslag om debatt rundt § 5 i etiske regler for leger. Ingen foreningsledd foreslo å sette saken på dagsorden på landsstyremøtet. Sak ble ikke fremmet.
Opplegg for debatten med tittel "Dødshjelp – bør reglene endres?"
Tidspunkt: 5. juni kl. 11:00-12:30
Ordstyrer for debatten er Einar Øverenget – professor i filosofi ved Universitet i Innlandet.
Presidenten innleder.
Innlegg
- Ingeborg Marie Skulberg – styreleder i norsk forening for palliativ medisin.
- Gro Nylander – lege, spesialist i fødselshjelp, kvinnesykdommer og medisinsk genetikk. Talsperson for initiativtakerne bak forslaget om å endre Legeforeningens etiske regler
- Morten Magelssen – lege, professor og leder for senter ved medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo. Som etikkforsker er han blant annet opptatt av etikk ved livets slutt.
Etter innleggene kan alle delegater og påmeldte medlemmer med talerett tegne seg i debatten.
Debatten avsluttes ved Presidenten.
Begrepsbruk
I debatt om dødshjelp er begrepsbruk et sentralt og debattert tema. Mange bruker ulike begreper om det samme, og begrepene blandes. Det er en stor utfordring i debatter om dødshjelp, og medfører ofte at det er uklart om deltakerne i det hele tatt snakker om det samme. Det er viktig å oppnå en debatt om dødshjelp som tema – ikke en debatt om begrepsbruk. Det er derfor et mål med gjennomføring av aktuell sak at alle deltakerne sikres lik forståelse av begrepene. Det er viktig å ha klart for seg i starten av hvert innlegg om noen snakker om dødshjelp som sådan, eller om en av de to formene for dødshjelp, og i så fall hvilken av dem.
Legeforeningen anbefaler at begrepene i Etiske regler for leger § 5 benyttes fordi det er denne bestemmelsen som Legeforeningen bruker.
Dødshjelp er å ta livet av en person på personens frivillige, samtykkekompetente forespørsel, eller å hjelpe personen til å ta sitt eget liv. Det er altså snakk om handlinger hvor noen med hensikt bidrar til å framskynde dødstidspunktet hos et annet menneske.
Dødshjelp – samlebetegnelse på eutanasi og assistert selvmord.
Eutanasi - legen injiserer medikamenter i pasienten på dennes uttrykte, frivillige og kompetente vilje med den hensikt at pasienten skal dø.
Assistert selvmord - legen gir pasienten tilgang til en dødelig dose medisiner, enten direkte eller via resept. Pasienten inntar så selv medisinene. Også her må dette skje på pasientens uttrykte, frivillige og kompetente vilje.
Hva er ikke dødshjelp? Begreper:
Behandlingsbegrensning - innebærer at helsepersonell ikke starter, eller at helsepersonell avslutter behandling som bidrar til å holde pasienten i live. Dette fører til at pasienten dør av sin underliggende sykdom.
Med lindrende sedering menes medikamentell reduksjon av bevissthetsnivået for å lindre lidelse som ikke kan avhjelpes på annen måte. Det følger av Legeforeningens retningslinjer for lindende sedering i livets sluttfase at det normalt bare skal gis til pasienter som antas å ha få dager igjen å leve. Videre fremgår det av retningslinjene at formålet er tilstrekkelig lindring, samtidig som det tilstrebes at sederingen ikke fremskynder døden.
Etiske regler for leger kapittel I § 5 presiserer at verken lindrende sedering eller begrensning av livsforlengende behandling er dødshjelp.
Begrepet “aktiv dødshjelp” brukes synonymt med dødshjelp, slik at det omfatter både assistert selvmord og eutanasi. Begrepet “passiv dødshjelp” er en fellesbetegnelse på det å unnlate eller slutte med behandling, slik at personen dør av sin underliggende sykdom. Begrepet “passiv dødshjelp” er derfor kritisert for å omtale dette som dødshjelp. Begrepet synes å bli brukt i stadig mindre grad. Nå brukes i stedet begreper som behandlingsbegrensning, behandlingsavslutning og lignende. Siden begrepet “passiv dødshjelp” knapt brukes lenger, fordi det er misvisende, er det ikke naturlig å bruke det språklige motstykket “aktiv dødshjelp”.
Vedlegg:
- Kunnskapsgrunnlag om dødshjelp
Det vises til kunnskapsgrunnlaget om dødshjelp utarbeidet av Rådet for legeetikk. Kunnskapsgrunnlaget finner dere her. - Begrepsark
Begrepsark
Dødshjelp
Dødshjelp er å ta livet av en person på personens frivillige, samtykkekompetente forespørsel, eller å hjelpe personen til å ta sitt eget liv. Det er handlinger hvor noen med hensikt bidrar til å framskynde dødstidspunktet hos et annet menneske.
Det skilles normalt mellom to ulike former for dødshjelp: eutanasi og assistert selvmord.
I henhold til norsk lov og Etiske regler for leger skal leger verken utføre eutanasi eller assistert selvmord.
Eutanasi
Ved eutanasi injiserer legen medikamenter i pasienten på dennes uttrykte, frivillige og kompetente vilje med den hensikt at pasienten skal dø.
Se Etiske regler for leger kapittel I § 5 og World Medical Associations erklæring om eutanasi og assistert selvmord.
Assistert selvmord
Ved assistert selvmord gir legen pasienten tilgang til en dødelig dose medisiner, enten direkte eller via resept. Pasienten inntar så selv medisinene. Også her må dette skje på pasientens uttrykte, frivillige og kompetente vilje.
Se Etiske regler for leger kapittel I § 5 og World Medical Association erklæring om eutanasi og assistert selvmord.
Hva er ikke dødshjelp?
Behandlingsbegrensning
Behandlingsbegrensning innebærer at helsepersonell ikke starter, eller at helsepersonell avslutter behandling som bidrar til å holde pasienten i live. Dette fører til at pasienten dør av sin underliggende sykdom.
Lindrende sedering
Med lindrende sedering menes medikamentell reduksjon av bevissthetsnivået for å lindre lidelse som ikke kan avhjelpes på annen måte.
Det følger av Legeforeningens retningslinjer for lindende sedering i livets sluttfase at det normalt bare skal gis til pasienter som antas å ha få dager igjen å leve. Videre fremgår det av retningslinjene at formålet er tilstrekkelig lindring, samtidig som det tilstrebes at sederingen ikke fremskynder døden.
Etiske regler for leger kapittel I § 5 presiserer at verken lindrende sedering eller begrensning av livsforlengende behandling er dødshjelp.
Kort om andre begreper
Aktiv dødshjelp
Aktiv dødshjelp brukes synonymt med dødshjelp, slik at det omfatter både assistert selvmord og eutanasi.
Passiv dødshjelp
Passiv dødshjelp er en fellesbetegnelse på det å unnlate eller slutte med behandling. Pasienten dør av sin underliggende sykdom. Begrepet kan derfor kritiseres for å omtale dette som en form for dødshjelp. Vår oppfatning er at begrepet brukes i stadig mindre grad. Nå brukes i stedet begreper som behandlingsbegrensning, behandlingsavslutning og lignende.
Palliasjon
Palliasjon er aktiv behandling, pleie og omsorg med lindrende formål for pasienter med uhelbredelig sykdom og kort forventet levetid. Lindring av pasientens fysiske smerter og andre plagsomme symptomer står sentralt, sammen med tiltak rettet mot psykiske, sosiale og åndelige/eksistensielle problemer.
Verdighet
Verdighet er et begrep som brukes i diskusjonen om dødshjelp. Begrepet har ikke et entydig innhold. Verdighetsbegrepet kan blant annet knytte seg til den fysiske og psykiske situasjonen et menneske befinner seg i, hvordan man selv opplever situasjonen og hvordan man blir møtt på av samfunnet og enkeltpersoner. Vurderingen av hva som er verdig ved livet utgang er varierende når vi tar hensyn til mangfoldet i befolkningen og ulike ståsted i livssyns-, etiske- og verdispørsmål.
Uutholdelig lidelse
Uutholdelig lidelse er et begrep som brukes i diskusjonen om dødshjelp, blant annet som begrunnelse for ønsket om å avslutte livet. Begrepet har ikke et entydig innhold.
Med vennlig hilsen
Den norske legeforenings sentralstyre etter fullmakt
Siri Skumlien
Generalsekretær
Lars Duvaland
Avdelingsdirektør
Saksbehandlere: advokat/spesialrådgiver Synne Rahm og jurist/spesialrådgiver Siri Næsheim