Sak 17 - Lovendring - Endring av sammensetning av spesialitetskomiteer

1. Bakgrunn

Spesialitetskomiteen i allmennmedisin henvendte seg til Legeforeningen høsten 2024, med ønske om justeringer i reglene for sammensetning av spesialitetskomiteene. Bakgrunnen var at komitéen oppfattet kravet om ansettelse ved "universitetsklinikk" som et krav om ansettelse ved klinisk avdeling ved universitetssykehus. De påpekte at det ikke er naturlig at en allmennlege har sitt virke der. De ønsket derfor å endre dette slik at det ikke lenger er krav om at minst ett medlem må ha ansettelse ved universitetsklinikk. Det ble fremmet forslag til endringer i Legeforeningens lover § 3-10-1. Disse bestemmelser lyder slik i dagens lover:

(4) Spesialitetskomiteen består av fem medlemmer og tre varamedlemmer. Minst ett medlem skal være ansatt ved universitetsklinikk, fortrinnsvis i akademisk stilling. Ett medlem med personlig varamedlem skal være lege i spesialisering

2. Intern høring -del 1

På bakgrunn av henvendelsen ble det sendt ut en intern høring til de fagmedisinske foreningene og spesialitetskomiteene. I høringen ble to alternative forslag til justeringer beskrevet. Alternativ 1 var spesialitetskomiteen i allmennmedisins forslag til endringer. I høringen ble det samtidig tatt til orde for at det heller ikke for sykehusspesialitetene er nødvendig å benytte begrepet "universitetsklinikk". Det ble vist til kravet om at spesialitetskomitemedlemmene arbeider i den aktuelle spesialiteten, og at de fleste med akademisk tilknytning i en sykehusspesialitet dermed vil arbeide ved universitetsklinikker eller andre store sykehus med akademisk profil/kompetanse. Det ble fremhevet at det sentrale når det gjelder oppnevningen er akademisk tilknytning/-stilling, (m.a.o. funksjonen og kompetansen), ikke arbeidssted. De to aktuelle forslagene lød slik:

Alternativ 1

Spesialitetskomiteen består av fem medlemmer og tre varamedlemmer. Spesialitetskomiteene for sykehusspesialitetene skal ha minst ett medlem ansatt ved universitetsklinikk, fortrinnsvis i akademisk stilling. Spesialitetskomiteene i allmennmedisin, arbeidsmedisin og samfunnsmedisin skal fortrinnsvis ha minst ett medlem med akademisk tilknytning. Ett medlem med personlig varamedlem skal være lege i spesialisering. 

Alternativ 2

Spesialitetskomiteen består av fem medlemmer og tre varamedlemmer. Spesialitetskomiteen skal fortrinnsvis ha minst ett medlem med akademisk tilknytning. Ett medlem med personlig varamedlem skal være lege i spesialisering.

3. Høringssvar del 1

Til denne høringen kom det inn 24 høringssvar

Spesialitetskomiteen i samfunnsmedisin støttet begge alternativene. Spesialitetskomiteen i geriatri støttet endringen uten å presisere hvilket alternativ de ønsket. Spesialitetskomiteen i fødselshjelp og kvinnesykdommer støttet alternativ 1, men kunne også stille seg bak alternativ 2.
Spesialitetskomiteen i fysikalsk medisin og rehabilitering støttet alternativ 1.

Norsk indremedisinsk forening stilte seg også bak alternativ1, og mente begrepet akademisk tilknytning var for vagt og lite bindende. De fremhevet at det å ha en universitetsansatt i komiteen var viktig av hensyn til kontakten med fagmiljøene som utdanner leger, og mente dette også var tilfelle innenfor allmennmedisin. Spesialitetskomiteen i arbeidsmedisin støttet forslaget, men pekte også på at begrepet akademisk tilknytning var for uklart.

Spesialitetskomiteen i psykiatri støttet alternativ 1, og mente forslaget om akademisk tilknytning var for lite presist. I tillegg pekte de på at begrepet "fortrinnsvis" var for lite konkret, og lite forpliktende. De understreket betydningen av at spesialitetskomiteene for sykehusspesialitetene er kompetente til å vurdere de akademiske sidene ved det å være godkjent utdanningsvirksomhet, og kunne ivareta dette hensyn også i spesialistutdanningen. Det samme fremhevet Norsk psykiatrisk forening.

Spesialitetskomiteen i lungesykdommer mente også begrepet "akademisk tilknytning" var for vagt og ikke bindende. De fremhevet viktigheten av å ha en universitetsansatt i komiteen for å holde kontakten med fagmiljøene som utdanning legestudenter. De kunne stille seg bak alternativ 1, men ikke alternativ 2.

Spesialitetskomiteen i klinisk nevrofysiologi støttet alternativ 1, og pekte på fordelen ved at det var minst ett medlem ansatt ved universitetsklinikk i spesialitetskomiteene for sykehusspesialitetene. De fremhevet at universitetsklinikkene oftest har størst bredde i tilbudte læringsmål, er involvert i kursaktiviteter, og der det foregår størst grad av akademisk aktivitet. De viste videre til at begrepet "akademisk tilknytning" i alternativ 2 er uklart og kan føre til en svekkelse av akademisk kompetanse i komiteen.

Norsk kirurgisk forening (NKF), Norsk arbeidsmedisinsk forening/Norsk forening for arbeidsmedisin, Norsk urologisk forening, Norsk barnelegeforening, Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening, Spesialitetskomiteen i blodsykdommer, Spesialitetskomitéen i urologi, Norsk forening for allmennmedisin, Spesialitetskomiteen i nukleærmedisin og Norsk forening for klinisk nevrofysiologi støttet alternativ 2.

Norsk gastroenterologisk forening støttet alternativ 2, men ønsket at alternativet ble omformulert fra "tilknytning" til "stilling".

Spesialitetskomiteen i indremedisin støttet forslaget om at akademisk stilling kunne fjernes, men mente det bør være et krav at et medlem hadde tilknytning til universitetsklinikk, og at vedkommende burde ha doktorgrad.

Spesialitetskomiteen i revmatologi støttet initiativet til endring, men ønsket ordet "fortrinnsvis" fjernet da de mente de må være krav til akademisk kompetanse. De pekte videre på at begrepet "akademisk tilknytning" måtte forklares bedre.

4. Intern høring del 2

Etter første høringsrunde ble saken lagt frem for fagstyret og sentralstyret, som foreslo at Legeforeningens loger § 3-10-1 skulle endres i samsvar med alternativ 2. Fordi dette er en landsstyresak ble det sendt ut bred intern høring til organisasjonen. I høringen ble det fremhevet at en overvekt av høringssvarene fra fagmiljøene støttet en endring som var generell for alle spesialitetskomiteer.

I denne høringen kom det inn 5 høringssvar. Norsk arbeidsmedisinsk forening/Norsk forening for arbeidsmedisin, , Akershus legeforening og Norsk barnelegeforening støttet forslaget.

Norsk psykiatrisk forening støttet ikke forslaget. De pekte på viktigheten av at spesialitetskomiteen er tilknyttet universitetene, som både har akademisk/forskningskompetanse og ikke minst kunnskap om og forbindelse til grunnutdanningen av leger. Det ble foreslått en endret formulering:

(4) Spesialitetskomitéen består av fem medlemmer og tre varamedlemmer. Minst ett av komiteens medlemmer skal være aktivt tilknyttet universitetenes grunnutdanning av leger og undervisning i aktuelle spesialitet, primært via ansettelse ved universitetet. Forskningskompetanse i spesialitetskomiteen må også ivaretas, enten via den universitetstilknyttede eller annet medlem med førstekompetanse / Ph.d.

Yngre legers forening (Ylf) støttet intensjonen i forslaget, men med noen kommentarer. De pekte på viktigheten av å bevare akademisk kompetanse som en del av spesialitetskomiteens samlede kompetanse. Det ble fremhevet at det er underordnet hvor man har denne kompetansen, men at det var viktig med aktivt forhold til akademisk arbeid/driver akademisk arbeid. Videre fremhevet Ylf at begrepet akademisk tilknytning er uklart, og ønsket en tydeliggjøring for å fremheve at dette handler om aktivt akademisk arbeid/forhold til akademisk arbeid.

5. Sentralstyrets vurdering

Dagens bestemmelse i lovenes § 3-10-1 (4) kom inn i Legeforeningens lover etter landsstyrebehandling i 2018. Bakgrunnen var strukturelle endringer i spesialistutdanningen for leger. I forbindelse med endringene i spesialistutdanningen og innføring av ny spesialistforskrift, bortfalt de Generelle bestemmelser for spesialistutdanning av leger. Selv om spesialitetskomiteenes ansvar ble tydeliggjort i spesialistforskriften, bortfalt reguleringen av sammensetning og funksjonstid for spesialitetskomiteene og spesialitetsrådet. Legeforeningen fikk derfor behov for at Legeforeningens lover regulerte disse forhold.

Den historiske bakgrunnen for dagens formulering kom fra de Generelle bestemmelser for spesialistutdanning av leger, hvor det fremkom at Minst ett medlem skal være universitetslærer. Bestemmelsen kom inn i reglene i 1969. I forbindelse med landsstyrebehandlingen av Legeforeningens lover i 2018 valgte man en annen ordlyd, som var mer tidsriktig og som fremkommer av dagens regler, dvs at Minst ett medlem skal være ansatt ved universitetsklinikk, fortrinnsvis i akademisk stilling. Innholdet i bestemmelsen ble for øvrig ikke problematisert i denne behandlingen.

Sentralstyret viser til at hoveddelen av høringsinstansene har stilt seg bak intensjonen om endring av bestemmelsen. Sentralstyret viser imidlertid til at flere av høringsinstansene har reist vektige spørsmål relatert til den foreslåtte ordlyd. Dette gjelder både i den første høringen i fagmiljøene, og i andre høringsrunde forut for landsstyresak. Etter Sentralstyrets vurdering er innspillene av en slik karakter at det er grunnlag for å vurdere justeringer for å ivareta formålet bak bestemmelsen.

Formålet bak reglene om sammensetningen av spesialitetskomiteene bygger på tre prinsipper. For det første at medlemmene i komiteene skal rekrutteres via fagmiljøene. For det annet at legene i spesialisering er representert. Og for det tredje at det skal være lege med akademisk kompetanse i spesialitetskomiteene. Sistnevnte prinsipp har vært ansett viktig for å ivareta innholdet i spesialistutdanningen, og henger nært sammen med spesialitetskomiteenes ansvar som etter spesialistforskriften § 6 Legeforeningen innebærer at:

Legeforeningens spesialitetskomiteer kan gi faglige råd til Helsedirektoratet i saker om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning. Helsedirektoratet skal be om råd ved

a) utarbeidelse av forslag til endringer i forskriftens vedlegg 2 om læringsmål og til anbefalinger om læringsaktiviteter

b) godkjenning og vurdering av utdanningsvirksomheter som omfattes av § 19 første ledd.

Legeforeningen kan ivareta læringsaktiviteter i tråd med læringsmålene for spesialistutdanningen i allmennmedisin, samfunnsmedisin og arbeidsmedisin.

Sentralstyret vurderer det slik, basert på de samlede høringssvarene, at den foreslåtte bestemmelsen ikke er tilstrekkelig presis til å ivareta hensynene den bygger på. Det er særlig to problemstillinger som har vært berørt av høringsinstansene. For det første at plasseringen av begrepet fortrinnsvis fratar bestemmelsen betydning. Den foreslåtte plasseringen innebærer etter sin ordlyd at det ikke er et krav om akademisk tilknytning, men at dette i større grad er valgfritt, jf bruk av begrepet "fortrinnsvis". For det annet er det pekt på at det er uklart hva som ligger i begrepet "tilknytning". Disse innsigelsene tyder på at Legeforeningen ikke har truffet i sitt forslag til endringer av bestemmelsen.

I høringsrundene er det fremstilt at det viktigste med bestemmelsen er akademisk stilling/tilknytning. Sentralstyret mener på denne bakgrunn at man bør formulere endringsforslag i bestemmelsen som er tettere knyttet opp mot dette formålet. Flere av høringsinstansene fremhever viktighetene av det akademiske perspektivet i spesialitetskomiteens arbeid. Sentralstyret forstår det opprinnelige forslaget til endringer slik at det ikke er meningen å fjerne dette grunnlaget. Poenget har vært å komme bort fra et krav om ansettelse ved "universitetsklinikk". Også innenfor de allmennmedisinske miljøene er det leger med akademisk stilling/tilknytning, blant annet ved allmennmedisinske institutter ved universitetene og allmennmedisinske forskningsenheter (AFE). Formålet med en lovendring bør således være å ramme inn bedre den akademiske tilknytningen, uten at dette nødvendigvis skal forstås som stilling ved "universitetsklinikk". På denne måten vil intensjonen med det opprinnelige forslaget fra spesialitetskomiteen i allmennmedisin være ivaretatt.

Sentralstyret vil på denne bakgrunn foreslå en justering av ordlyden etter høringsinnspillene, slik at det fortsatt fremkommer at det er akademisk stilling, eller tilsvarende akademisk tilknytning som er det sentrale. Da kan den delen av ordlyden som gjelder universitetsklinikk bortfalle. Formålet med bestemmelsen vil etter dette bestå, at det er viktig at spesialitetskomiteene fortsatt har akademisk kompetanse blant leger som er tilknyttet akademiske miljøer.

6. Innstilling til vedtak om lovendringer i § 3-10-1 (4)

Sentralstyret behandlet saken i møte 12.5. 2025 og fremmer følgende forslag til lovendringer:

Følgende endringer gjøres i Legeforeningens lover § 3-10-1 (4) (endringer markert med gjennomstreking og kursiv/fet skrift):

(4) Spesialitetskomiteen består av fem medlemmer og tre varamedlemmer. Minst ett medlem skal være ansatt ved universitetsklinikk, fortrinnsvis i ha akademisk stilling eller tilsvarende akademisk tilknytning. Ett medlem med personlig varamedlem skal være lege i spesialisering.

Med vennlig hilsen Den norske legeforening
Siri Skumlien
Generalsekretær

Lars Duvaland
Avdelingsdirektør

Saksbehandler: Spesialrådgiver/advokat Bjørn Ove Ekern Kvavik