Sak 10 - Oppfølging av Yrkesforeningsutvalget og Oppgaveutvalget

1. Innledning

Landsstyret vedtok på landsstyremøtet 2023 å nedsette to utvalg for vurdering av Legeforeningens organisasjon. Bakgrunnen var landsstyresak "Bærekraftprosjektet". Landsstyret fattet vedtak om at det var behov for en ytterligere gjennomgang av aktivitets- og oppgavefordeling mellom de tre aksene i Legeforeningens organisasjon, det vil si yrkes-, fag- og lokalaksen (inkludert regionutvalgene). Dette førte til nedsettelsen av "Oppgaveutvalget". I tillegg vedtok landsstyret å nedsette et eget utvalg for gjennomgang av yrkesforeningsaksen – "Yrkesforeningsutvalget".

Landsstyret 2025 ga en bestilling til sentralstyret om å fortsette arbeidet med fremtidig organisering av yrkesforeningsaksen – både innenfor Null-alternativet og Null-pluss-alternativet. Vedtaket var slik:

1. Landsstyret ber sentralstyret fortsette arbeidet med fremtidig organisering av
yrkesforeningsaksen med sikte på̊ mulige justeringer innenfor Alternativ 1 (Null-alternativet)
eller reduksjon av antall yrkesforeninger i samsvar med Alternativ 2 (Null-pluss-alternativet)
som er skissert i rapporten fra Yrkesforeningsutvalget.

2. For Alternativ 1 forutsetter Landsstyret at det gjøres en vurdering av hvilke tiltak som må gjøres i nåværende struktur for å styrke den.

3. For Alternativ 2 forutsetter Landsstyret at det gjøres en vurdering av hvilke av de berørte yrkesforeningene som bør innlemmes i de øvrige/store, og hvor medlemmene bør plasseres.

4. Landsstyret ber i denne sammenheng om at sentralstyret kommer med en anbefaling til landsstyremøtet 2026. Dersom det synes hensiktsmessig, kan en slik anbefaling inneholde en endringsprosess i flere deler.

5. Landsstyret ber sentralstyret initiere nødvendige prosesser i aktuelle yrkesforeninger og øvrige deler av Legeforeningens organisasjon som sikrer ivaretakelse av alle medlemmer, hvor blant annet følgende forhold bes hensyntatt:

Hvordan leger i helprivat virksomhet og leger i ikke-klinisk virksomhet bør være representert og ivaretatt i besluttende organer i yrkesforeningene
Hvordan medlemmer fra mindre yrkesforeninger skal være representert og ivaretatt i besluttende organer i større yrkesforeninger som deres medlemmer tilfaller i en eventuell ny struktur
Hvordan faglige oppgaver som i dag håndteres av yrkesforeningene i fremtiden skal håndteres, og på hvilken måte slike oppgaver kan ivaretas av den faglige aksen
Eventuelle konsekvenser for de andre foreningsleddene

6. Landsstyret ber sentralstyret forberede budsjettendringer som hensyntar eventuelle endringer.

7. Landsstyret ber endelig sentralstyret vurdere nødvendige endringer i Legeforeningens lover, og annet foreningsinternt regelverk av betydning for endringene. I dette arbeidet vurderes også oppgavefordeling mellom de tre aksene.

Etter sentralstyremøtet 26. februar 2026 ble det sendt ut høring med sikte på å få innspill til vurderingene som har vært gjort om konseptvalg for yrkesforeningsaksen. I tillegg ønsket sentralstyret også innspill på forslag til oppfølging av oppgaveutvalget.
Sentralstyret ba om innspill til følgende:

1. Skal yrkesforeningsaksen fremover organiseres i Null-pluss-alternativet (reduksjon av dagens
yrkesforeninger) eller Null-alternativet (dagens modell med syv yrkesforeninger)?

2. Dersom yrkesforeningsaksen skal organiseres i Null-pluss-alternativet bes det om
tilbakemelding på vurderingen av at det er Namf og LVS som opphører som yrkesforeninger

3. Hvordan vurderes forslagene til endringer i punkt 4.3?

Konsekvenser for yrkesforeningenes interne organisering
Ivaretakelse av interessene til helprivate leger
Forhandlingsutvalg – lokalt og sentralt
Ivaretakelse av det faglige arbeidet
Medlemsregisteret

4. Hvordan vurderes forslagene til lovendringer fra Oppgaveutvalgets arbeid?

Fagmedisinske foreningers ivaretakelse av grunnutdanningen
Klargjøring av lokalforeningenes ansvar innenfor tvisteløsning
Yrkesforeningenes ansvar for forhandlingsarbeid
Yrkesforeningenes ansvar for utdanningsrelaterte saker
Regionutvalgenes sammensetning

Sentralstyret ønsket å få foreningens innspill til vurderingene som har vært gjort forut for utarbeidelse av saksfremlegg for beslutninger på landsstyremøtet 2026. Høringsfristen var satt til 12. april 2026.

Sentralstyret mener på bakgrunn av høringsinnspillene at det ikke er grunnlag for å gå videre med Null-pluss, og at det ikke anbefales endringer i antallet yrkesforeninger på nåværende tidspunkt.

2. Høringsrunden

Det har kommet inn 15 høringssvar fra:

Akershus legeforening
Allmennlegeforeningen (AF)
Eldre legers forening (ELF)
Foreningen for leger i vitenskapelige stillinger (LVS)
Norsk arbeidsmedisinsk forening (NAMF)/Norsk forening for arbeidsmedisin (NFAM)
Norsk Barnelegeforening
Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening (NBUPF)
Norsk forening for leger i helseindustrien
Norsk forening for allmennmedisin (NFA)
Norsk overlegeforening (Of)
Oslo legeforening
Praktiserende spesialisters landsforening (PSL)
Sør-Trøndelag legeforening
Telemark legeforening
Yngre legers forening (Ylf)

Nedenfor følger en oppsummering av innspillene slik sentralstyret forstår disse, hvor det gjengis en god del for å få frem nyanser som er fremhevet i høringen. Samtidig er dette utdrag, og for helheten i de ulike innspill vises det til høringssvarene.

3. Oppfølging av yrkesforeningsutvalget – Fremtidig organisering av yrkesforeningsaksen

3.1 Vurderinger av Null-alternativet og Null-pluss-alternativet

Landsstyret har forutsatt at det skal gjøres en vurdering – både innenfor dagens modell (Nullalternativet) og en modell med reduksjon av antallet yrkesforeninger (Null-pluss-alternativet). Landsstyret har således bedt sentralstyret om å komme tilbake til landsstyret med en vurdering - både av hvilke tiltak som kan styrke nåværende modell, og hvordan en ny modell med reduksjon av antallet yrkesforeninger bør se ut.

Sentralstyret fremhevet følgende vurderinger av behovet for endringer innenfor Nullpluss og Null-alternativet.

3.1.1. Null-pluss-alternativet

I denne modellen vil noen medlemmer fra de små yrkesforeningene fordeles på de tre store yrkesforeningene (Of Ylf og AF). I det følgende gjennomgås forslag til justeringer innenfor denne modellen.

Sentralstyret pekte på at det er en rekke saker som er felles på tvers av yrkesforeningene, og hvor det kan reises spørsmål ved om dagens organisering i tilstrekkelig grad bidrar til å se helhetsperspektivene, og løse de konkrete utfordringer de ulike medlemsgrupper har.

Sentralstyret mente det også kunne være behov for å styrke deler av arbeidet innenfor den fagmedisinske aksen.

Argumenter som taler for en endring i samsvar med Null-pluss-alternativet er at det over tid har utviklet seg en betydelig forskjell mellom de store og de små yrkesforeningene. De store har over flere år økt betydelig i antall medlemmer, mens de små stort sett har hatt samme antall medlemmer. De store foreningene har i tillegg en mer robust struktur, med et større antall tillitsvalgte og med heltids frikjøpte ledere i Legenes hus, i tillegg til kjøp av større dedikerte sekretariatsressurser. De små foreningene har også mindre handlingsrom ellers fordi store deler av kostnadene er bundet opp i sekretariatsressurser og drift av organisasjonen.

Sentralstyret reiste derfor spørsmål ved om de store foreningene har en bedre posisjon for å ivareta sine medlemmers interesser. Når flere yrkesforeninger har medlemmer i samme sektor, og når medlemmer har stillingsforhold med deltidsstillinger i andre sektorer enn der de har sitt hovedarbeidsforhold, vil de store foreningene kunne gjøre andre prioriteringer og målbære medlemmenes synspunkter bedre i de sentrale delene av foreningen, og i sitt daglige arbeid. Frikjøpte ledere har en bedre tilgang til Legeforeningens politiske ledelse og sekretariat, og dermed bedre forutsetninger for å kunne få gjennomslag for sin politikk.

Yrkesforeningsutvalget pekte på at fordelen med å inkludere nye medlemsgrupper i de store foreningene er at det kan gi en bredere forståelse og økt kunnskap i den nye foreningen om hvilke problemstillinger som er relevante for den aktuelle gruppen. Om de store yrkesforeninger klarer å etablere strukturer som ivaretar nye medlemsgrupper, vil det kunne gi forbedringer sammenliknet med dagens struktur. Dersom foreningene legger til rette for interne strukturer som kan sikre alle gruppene en stemme i besluttende organer, vil disse store yrkesforeningene kunne løfte synspunkter også for mindre grupper av leger (f.eks forskere).

Dagens organisering er driftsmessig kostbar. Dette taler for å vurdere om antallet foreningsledd er på et riktig nivå, eller om det kan gjøres grep som gjør at foreningen som sådan drives mer kostnadseffektivt.

3.1.2 Null-alternativet

Null-alternativet innebærer at dagens yrkesforeninger opprettholdes som i dag uten endringer, men klargjøre hvor nye medlemsgrupper hører inn i dagens struktur.

Et argument som kan tale mot endring er at en endring som gjøres for de små foreningene også forutsetter endringer i de store foreningene. Spørsmål blir da om de store yrkesforeningene i tilstrekkelig grad vil endre sin struktur slik at medlemsgrupper fra de små foreningene finner sin plass i ny struktur.

Sentralstyret pekte også på at det i de små yrkesforeningene oppleves å være et stort engasjement som det er viktig at kan videreføres ved en endret struktur. Dette kan tale mot en endring, særlig dersom strukturen i de store foreningene ikke endres i tilstrekkelig grad.

Det har også vært fremhevet fra små foreninger at det økonomiske handlingsrommet er lite fordi store deler av økonomien er bundet opp til driftsoppgaver. Til en viss grad kan dette håndteres i den aktuelle yrkesforening gjennom årsmøtefastsatt kontingent. Alternativet er å justere kontingentmodellen. Sentralstyret vurderer det slik at dette er en del av en større diskusjon, og det anbefales ikke slike endringer nå.

3.2 Innledende kommentarer til høringen

Allmennlegeforeningen (AF) støtter sentralstyrets vurdering om at det er behov for en gjennomgang av yrkesforeningsaksen for å se om dagens organisering er hensiktsmessig, eller om det trengs endringer i yrkesforeningene for å dempe utfordringer med dagens modell.
Eldre legers forening innser at Legeforeningens organisasjon er moden for endring, parallelt med at den offentlige og private helsetjenesten i landet har endret seg betydelig, og står foran ytterligere sannsynlige endringer.

Norsk Barnelegeforening støtter formuleringene både i rapporten fra Yrkesforeningsutvalget og rapporten fra Utvalg for gjennomgang av aktivitets- og oppgavefordeling for Legeforeningens tre akser.

Overlegeforeningen Innledningsvis vil Of bemerke at det i begrunnelsen for begge prosjektene har vært anført hensynet til foreningens bærekraft. Of vurderer at de foreslåtte endringene ikke vil være av betydning for foreningens bærekraft. I saken foreslås det kun mindre endringer i yrkesforeningsaksen og i oppgavefordelingen. Of vurderer at dette har sammenheng med at det er mange og til dels motstridende hensyn som skal ivaretas, og at gjennomgangen har vist at mange av styrkene og fordelene ved dagens organisering er klarlagt. Til tross for at det foreslås beskjedne endringer, vurderer Of at arbeidene har vært nyttige.

Oslo legeforening støtter behovet for en mer oversiktlig og bærekraftig organisasjonsstruktur. Samtidig er det avgjørende at eventuelle endringer ivaretar representasjonen av ulike legegrupper, inkludert små og tverrgående fagmiljøer som samfunnsmedisinere og forskerleger.

Praktiserende spesialisters landsforening mener at det ikke er tydelig at endring i yrkesforeningsstrukturen vil gi en slanking av organisasjonen og økonomisk innsparing. En endring i struktur bør derfor gi gevinst i form av bedre ivaretakelse av medlemmer som per i dag ikke opplever å finne gode tilbud i foreningen samtidig som man opprettholder tilbudet til resten av medlemsmassen. PSL mener at eventuelle endringer i yrkesforeningsstruktur og/eller oppgaver for de enkelte yrkesforeningene bør følges av en gjennomgang av sammenhengen mellom økonomi og oppgaver.

Yngre legers forening deler oppfatningen av at Legeforeningen må ha en yrkesforeningsstruktur som oppleves relevant og bærekraftig, og som bidrar til høy medlemsoppslutning også fremover.

3.3 Null-alternativet eller Null-pluss-alternativet

Akershus legeforening støtter Null pluss-alternativet. Det anføres at det er et behov for en organisasjonsmessig endring for å oppnå målet om bærekraft og i tillegg få til en bedre ivaretakelse særlig av den voksende medlemsmassen av helprivate leger – enten de jobber 100 % som helprivate eller har delt virke mellom helprivat og offentlig ansettelse. Totalt sett støtter derfor ALF Null pluss alternativet.

Allmennlegeforeningen (AF) peker på at det ikke finnes en gullstandard for hvordan yrkesforeningsaksen bør organiseres, og fremhever at i valget mellom løsningene anses Null-alternativet som den modell som best sikrer en robust, dynamisk, demokratisk og bærekraftig utvikling av yrkesforeningsaksen. Det vises til at Null-alternativet klargjør hvor nye medlemsgrupper hører hjemme. Dagens etablerte modell, med en slik tydeliggjøring, anses tilstrekkelig for å møte utfordringer som endringer i medlemsgruppene vil kreve, og samtidig møte behovet for å løfte fram små yrkesforeninger som per i dag ikke blir tilstrekkelig hørt, som LVS.

AF peker samtidig på at store foreninger har større påvirknings- og gjennomslagskraft enn de små, og at en prosess hvor de små tas inn i de store kan ses på som en konstruktiv prosess. Samtidig fremhever AF at faren for at de små blir utilstrekkelig representert er overhengende med en slik løsning. AF peker særlig på at LVS som selvstendig yrkesorganisasjon er en mer egnet løsning enn om denne yrkesforeningen tas opp og fordeles på større yrkesforeninger.

I Null-pluss-alternativet støtter AF at Namf og LVS opphører som yrkesforening i Legeforeningen. Det pekes på at en eventuell nedleggelse av de ovenfornevnte yrkesforeninger må varsles i god tid, slik at de foreninger som skal motta disse medlemmene får gjort nødvendige tilpasninger i egne vedtekter og organisasjoner. Her kan det bli behov for egne underutvalg og endringer i forhandlingsutvalgene nedsatt av Legeforeningen.

Eldre legers forening mener at Yrkesforeningsaksen fremover bør organiseres i Null-pluss-alternativet, og at fagforeningsinteressene til Norsk arbeidsmedisinsk forening (Namf) og Foreningen for leger i vitenskapelige stillinger (LVS) meget godt kan dekkes av et bredere sammensatt styre og forhandlingsutvalg i for eksempel Allmennlegeforeningen (AF) og Overlegeforeningen (OF).

Foreningen for leger i vitenskapelige stillinger (LVS) anbefaler at Legeforeningen viderefører Null-alternativet, det vil si dagens modell med syv yrkesforeninger og at LVS består som egen yrkesforening. LVS mener tariffavtalen i staten og den lokale, individuelle forhandlingsmodellen i UH-sektoren kan ikke overføres til OF eller AF uten etablering av nye forhandlingsapparater. En avvikling av LVS vil dermed ikke gi effektiviseringsgevinster, men tvert imot kreve ressurskrevende nybygging av strukturer både i OF og AF. Det vises videre til at LVS sikrer representasjon i landsstyret, lokalforeninger, regionutvalg samt relevante høringssaker. LVS fremhever også at en avvikling av LVS uten fullverdige alternativer i OF/AF vil med stor sannsynlighet føre til utmeldelser fra Legeforeningen. Dersom landsstyret likevel vedtar Null-pluss-alternativet, vil LVS presisere at LVS ikke bør være blant foreningene som avvikles.

Norsk arbeidsmedisinsk forening (NAMF)/Norsk forening for arbeidsmedisin (NFAM)
Namf/NFAM mener yrkesforeningsaksen fremover må organiseres som dagens modell med syv yrkesforeninger, hvor Norsk arbeidsmedisinsk forening forblir egen yrkesforening. Det pekes på at NAMF er i en særstilling som eneste yrkesforening som sorterer under Arbeids- og inkluderingsdepartementet, og er bekymret for at nullpluss forslaget vil medføre et tap av Legeforeningens posisjon for forhandling innen tariffområdet under AID. Namf mener at de ved opphør vil miste den politiske forankringen, som er svært uheldig både på sentralt og lokalt nivå. Namf er bekymret for at en nedleggelse vil kunne medføre utmeldelser av medlemmene fra Legeforeningen. Det pekes også på at faggruppen vil splittes med en endring, og komme i en svekket forhandlingsposisjon. Namf frykter også at det vil kunne gi en svekkelse av faget arbeidsmedisin. Namf kan heller ikke se at utfordringsbildet som er beskrevet treffer godt på Namf som forening.

Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening har ikke svært sterke meninger om dette, men vurderer at argumentene for null-pluss-alternativet er gode. Det koster mye å drifte så mange yrkesforeninger, så kanskje er det riktig å redusere antallet. De det vil berøre mest er leger i arbeidsmedisinske stillinger og leger i vitenskapelige stillinger, som da vil bli ivaretatt av AF, OF eller YLF. Kanskje er det bedre i forhandlinger - ofte vil jo arbeidsgiveren ofte kun snakke med Legeforeningen som en enhet og ikke de ulike yrkesforeningene. Dersom en Null pluss-variant etableres i fremtiden må det være en god struktur for hvordan behovene for leger under dagens mindre yrkesforeninger skal synliggjøres og få plass i fremtiden.

Norsk forening for leger i helseindustrien støtter Null-pluss-alternativet (reduksjon av dagens yrkesforeninger). Dette alternativet vurderes som det mest hensiktsmessige for å i) styrke representasjonen for små medlemsgrupper gjennom større og mer robuste foreninger; ii) øke organisatorisk effektivitet og økonomisk bærekraft; iii) forenkle forhandlingsstrukturer og redusere overlapp mellom foreninger, samt iv) bedre ivareta nye medlemsgrupper, inkludert leger i helseindustrien. Samtidig konstateres det at ingen av de skisserte alternativene fullt ut adresserer behovene til leger i helseindustrien og beslektede ikke-kliniske roller. Foreningen mener det er avgjørende at det etableres en tydelig og formell plass for sin medlemsgruppe i
yrkesaksen, og at dette følges opp med nødvendige organisatoriske og vedtektsmessige
tilpasninger. Norsk forening for leger i helseindustrien støtter derfor forslaget om å innlemme denne gruppen i PSL, forutsatt at PSLs mandat og interne struktur tilpasses for å ivareta både næringsdrivende og ansatte leger i helprivat ikke-klinisk virksomhet. Uavhengig av modell støttes forslaget om å gi medlemsgruppen fast representasjon i landsstyret, for å sikre representasjon i foreningens overordnede beslutningsprosesser.

Norsk forening for allmennmedisin ser at dagens modell har utfordringer, særlig knyttet til koordinering av forhandlingsarbeid, fragmentering mellom yrkesforeningene og svakere treffsikkerhet overfor enkelte medlemsgrupper, spesielt i privat sektor. Samtidig mener NFA at dagens struktur i hovedsak fungerer godt for de store medlemsgruppene, og at utfordringene som beskrives i stor grad er funksjonelle snarere enn strukturelle. På bakgrunn av dette mener NFA at det er best å videreføre dagens modell. De identifiserte utfordringene kan håndteres gjennom forbedringsarbeid, særlig knyttet til bedre samordning i forhandlingssystemet, tydeligere ansvarsplassering og styrket koordinering mellom yrkesforeningene. Etter NFAs vurdering vil dette gi bedre effekt enn omfattende strukturelle endringer, som samtidig innebærer betydelig risiko. Dersom det likevel velges å gå videre med reduksjon i antall yrkesforeninger, peker NFA på noen utfordringer. Mindre foreninger kan ofte ivareta særskilte perspektiver, og en sammenslåing kan føre til svekket representasjon og redusert opplevd relevans for medlemmene. NFA ser at Legeforeningen kan ha behov for en tydeligere strategi for å ivareta leger i helprivat virksomhet, som i dag i begrenset grad opplever Legeforeningen som relevant. Dette arbeidet må imidlertid gjennomføres på en måte som ikke svekker eksisterende strukturer eller går på bekostning av kjerneoppgavene i yrkesforeningene.

Overlegeforeningen viser til at saksfremlegget framstiller ulike fordeler og ulemper ved å endre til null-plussalternativet. Of vurderer at framstillingen er tilstrekkelig. Of har ikke sterke meninger i dette spørsmålet, men tenderer i retning av å tilrå nullalternativet. Dette har sammenheng med to forhold: at Of er skeptisk til om interessene til medlemmene i de mindre foreningene vil bli bedre ivaretatt i en ny struktur, samt at en slik endring vil ha begrenset effekt på foreningens samlede bærekraft, jamfør at dette var utgangspunktet for gjennomgangen. Dersom yrkesforeningsaksen skal organiseres i Null-pluss-alternativet støtter Of at det er Namf og LVS som opphører som yrkesforeninger.

Oslo legeforening mener det er ønskelig å beholde dagens organisering, samtidig som det erkjennes at det er behov for mer inngripende og større endringer for økt lønnsomhet i driften av foreningen og for mer slagkraft i lønnsforhandlinger. Oslo legeforening legger til grunn at endringer i organisasjonsstrukturen skal bidra til økt organisatorisk og økonomisk bærekraft, men vurderer at foreslått Null-pluss-alternativ i begrenset grad oppfyller dette formålet. Det er derfor ønskelig med en bred og grundig utredning, da et alternativ med færre og større yrkesgrupper kan være aktuelt for å oppnå målet om effektivisering og økt forhandlingskraft. Oslo legeforening vil samtidig understreke at endringer i yrkesforeningsaksen må ivareta små og tverrgående legegrupper. Oslo legeforening anbefaler på nåværende tidspunkt at dagens modell, Null-alternativet, videreføres, inntil det foreligger en bredere og mer grundig utredning av alternative modeller.

Oslo legeforening er samtidig avventende til Null-pluss-alternativet slik det foreligger. Reduksjon i antall yrkesforeninger kan gi en enklere struktur, men innebærer samtidig en risiko for at små fagområder mister tydelig talerør og påvirkningskraft. Dersom Null-pluss-alternativet velges, må det etableres mekanismer som sikrer tydelig representasjon av små fagområder, reell innflytelse i beslutningsprosesser og dedikert oppfølging av særskilte arbeidsforhold. Oslo legeforening er enig i at det er behov for endringer for å dempe utfordringene i dagens modell, uavhengig av om Null-alternativet videreføres eller om det gjøres endringer i retning av Null-pluss-alternativet.

Praktiserende spesialisters landsforening (PSL) er skeptisk til Null-pluss-modellen og viser til at denne modellen innebærer potensielt store forandringer for PSL selv om det er foreslått at PSL består som yrkesforening. Men også i Null-alternativet ligger det at man skal søke løsninger på utfordringen med at en del helprivate leger per i dag ikke opplever å ha en tydelig yrkesforening. PSL peker på potensielle utfordringer med behov for endring av sin organisasjonsstruktur, og ivaretakelse av en mer heterogen gruppe leger i det private. I tillegg pekes det på utfordringer med rekruttering av tillitsvalgte, og større spenn i oppgavetyper og større omfang av oppgaver. For avtalespesialistene vil en tydeligere helprivat profil på foreningen kunne være en ulempe ettersom avtalespesialistene allerede i dag strever med å bli gjenkjent som en del av den offentlige spesialisthelsetjenesten i både helseforvaltning, blant politikere og i media – endog innad i Legeforeningen. For dagens, og eventuelt nye overflyttede medlemmer i PSL som er helprivate, vil en større samling av helprivate i foreningen kunne være en fordel både for tilhørighet og for bedring av medlemstilbud. PSL med flere medlemmer vil kunne tenkes å ha mer påvirkningskraft innad i Legeforeningen, men på den andre siden vil foreningen med det estimatet på antallet nye medlemmer som forslagene innebærer, fortsatt være svært mye mindre enn Af, Ylf og Of. Dersom det blir slik at det Legeforeningen går for en omorganisering med konsekvenser for PSL ønsker PSL en gjennomgang av om nye oppgaver bør følges av økte ressurser.

Sør-Trøndelag legeforening lander på 0-alternativet med 7 yrkesforeninger. Sør-Trøndelag legeforening ser det vanskelig å skulle ivareta LVS sine medlemmer innenfor alternativet uten en egen forening, og fordi de utgjør en liten andel av medlemsmassen kan de komme i skyggen av interessene til øvrige medlemmer. Det pekes også på at Legeforeningens stilling i
forhandlinger og i akademikerne Stat vil kunne svekkes med et alternativ der det ikke er et eget
foreningsledd som ivaretar dette, og det er fare for at leger i slike stillinger kunne føle seg bedre ivaretatt i Forskerforbundet, noe man allerede ser tendenser til. Dette vil svekke Legeforeningens akademiske profil. Det pekes videre på at for NAMF er situasjonen annerledes, men Sør-Trøndelag legeforening mener heller ikke NAMF er tjent med omorganisering fordi disse legene jobber ulikt andre leger, med begrenset/ingen pasientkontakt og arbeid primært rettet mot bedrifter, både private og offentlige, og man risikerer å få A og B-leger organisatorisk (kan/kan ikke være tillitsvalgt). Sør-Trøndelag legeforeningen mener dette kan dette løses med undergrupper og utvalg, men at dette ikke vil gi ressursbesparelse.

Yngre legers forening mener at både nullalternativet og null‑pluss har fordeler og utfordringer. På den ene siden fungerer dagens struktur, etter Ylfs syn, stort sett godt, og mange av utfordringene som trekkes frem, som rekruttering av tillitsvalgte, medlemstap blant yngre leger og endringer i arbeidsmarkedet, skyldes bredere utviklingstrekk som ikke nødvendigvis løses gjennom omorganisering i yrkesaksen. Samtidig ser Ylf at enkelte yrkesforeninger er små eller så tett overlappende med sine fagmedisinske foreninger at det kan skape praktiske utfordringer og uklare ansvarsforhold. Det gjør null‑pluss til et mulig alternativ, fordi det åpner for å rydde opp i noen av disse svakhetene. Ylf peker samtidig på betydelig usikkerhet knyttet til konsekvensene av endringer: Ylf er særlig opptatt av at viktige faglige og forskningsrettede oppgaver, for eksempel arbeid knyttet til akademia, undervisning og medisinsk forskning, ikke må forsvinne eller svekkes dersom en forening avvikles. Det er også et poeng at en strukturendring ikke automatisk vil løse de mest presserende utfordringene når det gjelder medlemskap og engasjement. På denne bakgrunn mener Ylf at null‑pluss kan være aktuelt, men bare dersom endringer gjøres gradvis, og først når alternative strukturer og funksjoner er på plass for å ivareta porteføljen til yrkesforeninger som innlemmes i andre foreninger. Samtidig ser vi at det fortsatt er gode grunner til å videreføre dagens modell, gitt usikkerheten rundt hva selv mindre endringer kan innebære. Ylf heller mot at null-pluss-alternativet er den mest riktige utviklingen. Dersom yrkesaksen skal organiseres i Null-pluss alternativet, er Ylf enig at det er mest relevant å vurdere Namfs og LVS' posisjon som yrkesforening. Det hviler likevel et stort ansvar på de gjenværende yrkesforeningene for å etablere strukturer og øke kompetanse for å kunne ivareta nye medlemmer som tidligere enten har vært i Namf eller LVS. Dette må tas på alvor og det bør etableres konkrete planer dersom hovedforeningen skulle få for Null-plussalternativet.

Uansett valg av modell mener Ylf at Legeforeningen må satse på bedre kommunikasjon med medlemmene og et tydeligere arbeid for å rekruttere og beholde medlemmer, som Ylf tror er tiltak som trolig vil ha større betydning for fremtidig medlemsoppslutning enn selve strukturen. Samtidig peker Ylf på at som en helhetlig profesjonsforening er det et stort ansvar å tillegge yrkesforeningsaksen alene ansvaret for at medlemmene skal finne Legeforeningen som en relevant aktør og en medlemsforening man ønsker å være en del av. I ulike deler av legelivet vil både lokalforeningsaksen og fagmedisinsk akse kunne være en vel så viktig begrunnelse for et medlemskap. Det må derfor ikke undervurderes at øvrige deler av foreningen også har en viktig rolle, og det bør synliggjøres. Når medlemmer, eller potensielle medlemmer, opplever å ikke ha tilhørighet til foreningen, bør spørsmålene være hva de mangler for å oppleve tilhørighet og hvordan kan dette møtes? Svaret ligger kanskje i en av aksene, kanskje i hovedforeningens politiske standpunkt i ulike saker eller en kombinasjon av flere. At arbeidet med yrkesforeningsstruktur nå har pågått over lang tid har trolig også i seg selv bidratt til å øke oppmerksomheten på de mindre gruppene i foreningene, og nødvendige forbedringer i de ulike yrkesforeningene.

3.4 Konsekvenser for yrkesforeningenes interne organisering

Akershus legeforening: Yrkesforeningenes interne organisering må i størst mulig grad sørge for god representasjon i styrene for de forskjellige medlemsgruppene. Det vil bety at det bør sterkt vurderes «øremerkede» plasser i styrene som kan sørge for at både fast ansatte (offentlig og privat) og næringsdrivende med avtale og helprivat næringsdrivende sikres god representasjon. Tilsvarende bør en representasjon også sikres på tvers av forskjellige yrkesgrupper internt i yrkesforeningene. Alternativt bør det sikres underutvalg som kan representere de som ikke har fast plass i styrene.

Allmennlegeforeningen støtter at det er behov for å gjøre endringer i yrkesforeningene for å sikre representasjon bedre, uavhengig av valg av modell, og at det bør være et grunnleggende premiss at de ulike medlemsgrupper i størst mulig grad er representert i besluttende organer i yrkesforeningen de tilhører. AF støtter dette

Eldre legers forening Konsekvenser for yrkesforeningenes interne organisering vil bli at de berørte organisasjonene må få et bredere sammensatt styre og forhandlingsutvalg

Foreningen for leger i vitenskapelige stillinger (LVS) vurderer det ikke som nødvendig med vesentlige endringer i styre eller landsråd dersom LVS består. Innmelding av leger i vitenskapelige stillinger i privat sektor kan håndteres gjennom representasjonstilpasning. Dersom LVS avvikles, må det bygges opp nye strukturer for lokal representasjon og forhandlinger i både OF og AF, tilsvarende dagens LVS-organisering.

Norsk arbeidsmedisinsk forening (NAMF)/Norsk forening for arbeidsmedisin (NFAM) støtter nødvendigheten av endringer i struktur for best mulig representasjon for alle medlemsgrupper, men mener at en oppløsning av Namf, med fordeling til (minst) tre andre foreninger, vil kreve store endringer i alle de tre foreningene. For å tilfredsstille disse kravene vil alle foreninger som får nye medlemsgrupper måtte gi plass til nye grupperinger i styret, det må opprettes underutvalg for aktuell gruppe (for oss arbeidsmedisinere) og avgis/opprettes representasjon på Landsstyremøter for nye yrkesgrupperinger i hver forening. Namf ser ikke hverken konkrete løsningsforslag/krav til bestående og utvidede foreninger, eller vurdering av hva dette vil innebære for fortsatt bestående foreninger.

Overlegeforeningen bemerker at ved en innlemmelse av medlemmene fra f.eks. LVS i Of vil dette utgjøre en liten andel av det samlede medlemstallet i foreningen, og at innflytelsen i Ofs styrende organ derfor vil være begrenset. Of vurderer at de styrende organene i størst mulig grad bør være representative for medlemmene, og vil bemerke at særskilt tilordning av representasjon fra mindre grupper av medlemmer ikke er hensiktsmessig, f.eks. LVS’ medlemmer innlemmes i Of. Disse vil utgjøre under 1 % av Ofs’ samlede medlemstall. Det er ikke rimelig at denne gruppen garanteres plass i styret.

Oslo legeforening peker på at forenkling kan være positivt, men det må samtidig sikres strukturer som ivaretar små og tverrgående grupper. Oslo legeforening mener det må være et grunnleggende premiss, uavhengig av modellvalg, at ulike medlemsgrupper i størst mulig grad er representert i besluttende organer i den yrkesforeningen de tilhører

Yngre legers forening Ylf støtter at det bør vurderes endringer i strukturene i yrkesforeningene dersom de skal ivareta "nye medlemmer", men hvordan dette best gjennomføres og på hvilken måte mener Ylf at yrkesforeningene selv må komme frem til. Det vil også måtte tilpasses hvordan strukturen i yrkesforeningene er i dag

3.5 Helprivate leger

Akershus legeforening viser til at helprivate leger er en sammensatt gruppe, som godt beskrevet i underlagsdokumentene. ALF mener at forslaget med å organisere de helprivate innenfor gjeldende struktur er det beste alternativet. Det poengteres likevel at det ved valg av en slik organisering blir viktig at eksisterende yrkesforeninger setter av plass i styrer eller underutvalg til å sørge for god representasjon og bistand også til de helprivate.

Allmennlegeforeningen er tvilende til å gi gruppen en egen representasjon i landsstyret, i alle fall på nåværende tidspunkt. I tråd med tanken om færre små yrkesforeninger anses forslaget om å trekke medlemmene inn i PSL som en fornuftig løsning. Denne gruppen ventes å vokse med tiden. Samtidig er det utfordringer med å inkludere disse legene i PSL. En utfordring er at noen av disse legene ikke er ferdig utdannede spesialister. Hører de da hjemme i PSL? Mange avtalespesialister er selvstendig næringsdrivende, og forhandlingsutvalget er knyttet til forhandlingene om Normaltariffen. Innenfor gruppen helprivate leger er det flere tilknytningsformer til yrkeslivet, både som selvstendig næringsdrivende, konsulenter og som ansatte. Hvordan er deres interesser tenkt ivaretatt av PSL?

Eldre legers forening mener ivaretakelse av interessene til helprivate leger bør kunne utføres av et bredere sammensatt Praktiserende spesialisters landsforening (PSL)

Foreningen for leger i vitenskapelige stillinger (LVS) mener de fleste helprivate leger arbeider klinisk og vil naturlig høre hjemme i PSL/AF. Det største utfordringsbildet ligger ikke i organisering, men i negative holdninger som gjør at gruppen i dag i liten grad føler tilhørighet i Legeforeningen.

Norsk arbeidsmedisinsk forening (NAMF)/Norsk forening for arbeidsmedisin (NFAM) ser ikke at en endring til Null-pluss-alternativet med nedleggelse av Namf og LVS vil ivareta interessene for helprivate leger som i dag står utenfor Legeforeningen. For å møte dette kravet synes det fornuftig med andre tiltak, noe som også er skissert i høringsgrunnlaget.

Norsk forening for allmennmedisin ser at Legeforeningen kan ha behov for en tydeligere strategi for å ivareta leger i helprivat virksomhet, som i dag i begrenset grad opplever Legeforeningen som relevant. Dette arbeidet må imidlertid gjennomføres på en måte som ikke svekker eksisterende strukturer eller går på bekostning av kjerneoppgavene i yrkesforeningene.

Overlegeforeningen vil bemerke at begrepet «Life science» ikke er innarbeidet og ikke er forståelig uten en utlegning. Of vil sterkt tilrå at dette begrepet ikke brukes videre. I den grad et nytt begrep skal innarbeides, mener Of at dette bør være i norsk språkdrakt. Of vurderer at det er utfordringer med en hensiktsmessig organisering av leger utenfor fastlegeordningen og offentlig sektor, men ser ikke at dette kan løses på en god måte foreløpig. Hvis andelen leger utenfor offentlig sektor i de ulike
kategoriene øker i tiden fremover, vil det være mulig å se for seg en annen organisering. Imidlertid er denne andelen svært liten i dag, og Of tilrår altså at en i denne omgangen avventer endringer.

Oslo legeforening viser til at helprivate leger ikke er en direkte kjernegruppe for alle deler av organisasjonen, men at det er prinsipielt viktig at alle grupper har en tydelig organisatorisk forankring. Oslo legeforening legger til grunn at også helprivate leger må ivaretas bedre i besluttende organer og i den løpende interessepolitiske oppfølgingen.

Sør-Trøndelag legeforening mener situasjonen med at helprivate leger ikke kjenner seg hjemme i Legeforeningen ikke bare er et spørsmål om organisering, men også at mange nok kjenner på en følelse av å være uønsket og «mindreverdige» sammenlignet med offentlige leger. Det pekes på at leger i helprivat praksis hører i dag hjemme i PSL, mens andre like godt kan være i OF eller AF. For at de skal forbli medlemmer må de respektive foreningene jobbe med egen kommunikasjonsform og språkbruk før man forsøker å lage egne underforeninger

Yngre legers forening er enige i at mer kan gjøres for å ivareta interessene til enkelte grupperinger av medlemmer som opplever å ikke finne sin plass i foreningen, men vil ikke anbefale at det gis egen representasjon i landsstyret i Legeforeningen for Life Science-gruppen av helprivate leger fordi gruppen er liten og svært heterogen, og det vil kunne reise spørsmålet om hvorvidt andre gruppering og/eller andre spesialforeninger også bør ha representasjon i landsstyret.

3.6 Forhandlingsutvalg – lokalt og sentralt

Akershus legeforening: støtter utvalgets forslag til endringer i utvelgelse/sammensetning av Forhandlingsutvalg.

Allmennlegeforeningen mener forslagene er konstruktive og gode, og støttes

Eldre legers forening mener forhandlingsutvalgene lokalt og sentralt må være bredere sammensatt, ikke bare fordi de representerer «ulike faglige interesser», men idet de også vil møte motparter fra ulike tariffområder så vel som private forhandlingspartnere.

Foreningen for leger i vitenskapelige stillinger (LVS) viser til at forhandlingene i UH-sektoren krever lokalt forankrede tillitsvalgte med detaljert sektorkunnskap. Dersom LVS avvikles, må tilsvarende lokal struktur gjenoppbygges fra grunnen i regi av OF og AF.

Norsk arbeidsmedisinsk forening (NAMF)/Norsk forening for arbeidsmedisin (NFAM) synes det er mer fornuftig med mindre endringer i representasjon til utvalg lokalt og sentralt enn det Null-pluss-alternativet vil være for å ivareta alle yrkesgrupper best mulig.
Namf opplever stor interesse og ivaretakelse i de lokale foreningene, og mener at ved opphør vil Namf miste muligheten til representasjon i lokalforeningsstyrene, og vil kunne møtes med lokaltillitsvalgte fra andre yrkesgrupper enn dem selv.

Overlegeforeningen oppfatter at motivet for en annen innretning av forhandlingsarbeid og samarbeid mellom forhandlingsutvalg springer ut av en opplevelse av manglende gjennomslag i forhandlingene. Of vurderer at dette er et gjennomgående fenomen som i sterk grad henger sammen med motpartens praktisering av frontfagsmodellen. Of tror at en sterkere grad av samordning eller felles forhandlinger i liten grad vil gi vesentlige endringer på dette området

Oslo legeforening mener forhandlingsutvalg, både lokalt og sentralt, må ha tydelig ansvar for forhandlinger også for leger utenfor tradisjonelle tariffområder. Det er behov for kompetanse på offentlig sektor og forvaltning, samt god koordinering mellom nivåene. Det bør også sikres at relevante legegrupper er representert i forhandlingsutvalgene innen de tariffområdene de faktisk arbeider i

Yngre legers forening støtter at det etablerte forhandlingsutvalget for privat sektor videreutvikles. Ylf er videre enig i at ved en eventuell endring til Null-pluss-alternativet må berørte mottakerforeninger på en god måte ivareta interessene til medlemmer i nye sektorer, og det bør vurderes om det er behov for å etablere eventuelle underutvalg for å ivareta nettopp dette.

3.7 Ivaretakelse av det faglige arbeidet

Akershus legeforening støtter utvalgets syn på ivaretakelse av det faglige arbeidet. Det understrekes særlig at manglende tilhørighet til fagmedisinsk akse er noe de fagmedisinske foreningene bør jobbe med. I alle fall kan ikke opprettholdelse av en yrkesakse begrunnes med at man ikke føler tilhørighet i den fagmedisinske aksen.

Allmennlegeforeningen mener forslagene er konstruktive og gode, og støttes. Skisserte tiltak vil kunne styrke det faglige arbeidet i Legeforeningen.

Eldre legers forening mener ivaretakelse av det faglige arbeidet må skje i tettere samarbeid med den faglige aksen, de ulike fagmedisinske foreningene så vel som spesialforeninger
Foreningen for leger i vitenskapelige stillinger (LVS) støtter at fagaksen overtar hovedansvar for faglig arbeid. Et eget utvalg for medisinsk grunnutdanning i fagaksen vurderes som hensiktsmessig, særlig i lys av desentralisert legeutdanning.

Norsk arbeidsmedisinsk forening (NAMF)/Norsk forening for arbeidsmedisin (NFAM) viser til at det faglige arbeidet ivaretas i Fagaksen, og for NFAMS vedkommende vil dette kunne fungere godt videre. NFAM kan ivareta oppgaver som skissert i høringsgrunnlaget, men det krever samarbeid med yrkesforening som kjenner medlemmenes yrkesforhold.

Norsk forening for allmennmedisin vil understreke betydningen av å opprettholde en tydelig faglig forankring i organisasjonen. Samspillet mellom fag og fagforening er avgjørende for Legeforeningens legitimitet. Eventuelle endringer må derfor sikre at fagaksen ikke svekkes.

Overlegeforeningen støtter sentralstyrets vurdering av at det ikke er hensiktsmessig å etablere en egen fagmedisinsk forening for leger som i dag er medlemmer av LVS. Of deler vurderingen av at LVS sine medlemmer har sterkest forankring i de aktuelle fagområdene de arbeider innenfor.
Oslo legeforening mener det er viktig at endringer ikke svekker koblingen mellom fagmedisinske miljøer og yrkesmessig representasjon. Dette er særlig relevant for samfunnsmedisin, som er tett koblet til systemnivå og tverrsektorielt arbeid.

Yngre legers forening støtter sentralstyrets vurdering om å ikke etablere en egen fagmedisinsk forening som ivaretar medisinsk vitenskap. Ylf mener likevel det er svært viktig at dersom yrkesaksen skal organiseres i Null-pluss-alternativet må den spisskompetansen og faglige arbeid som LVS i dag ivaretar videreføres på en egnet måte. Dette handler ikke bare om forskning, men også om å understøtte Legeforeningens etablerte politikk om utdanning av medisinstudenter og akademisk karriereutvikling. Uavhengig av en mulig endring er Ylf enig i at hovedforeningens arbeid med forskning og grunnutdanning må styrkes. Helt konkret mener Ylf det er grunnlag for å revurdere det nylige etablerte utvalget for forskning, innovasjon og kvalitetsforbedring, og herunder om man bør gå tilbake til et rendyrket forskningsutvalg hvor det sikres representasjon fra alle relevante yrkesforeninger og at man ser på en oppbygging og modell som i større grad minner om IT-utvalget, hvor formålet må være at Legeforeningen på sikt også kan få representanter inn i relevante nasjonale råd og utvalg. Dette vil kunne bidra til både bedre oversikt og god kompetanse samlet, og dermed styrke foreningens arbeid knyttet til forskning og akademia.

3.8 Medlemsregisteret

Akershus legeforening mener tiltak for å forbedre medlemsregisteret bør videreføres, som foreslått. Det bør opprettholdes arbeid for å sørge for at det er enklest mulig for medlemmer å omregistrere seg til riktig yrkes-, lokal- og fagmedisinske forening. Muligens bør det også sendes ut regelmessige påminnelse til medlemmer om å foreta slike oppdateringer.

Allmennlegeforeningen deler oppfatningen om at det er nødvendig å fortsette det kontinuerlige arbeidet med å forbedre kvaliteten på medlemsregisteret.

Eldre legers forening mener medlemsregisteret synes modent for en modernisering slik at alle informasjoner er tilgjengelige.

Foreningen for leger i vitenskapelige stillinger (LVS) støtter fullt ut etableringen av et oppdatert medlemsregister. Et tydeligere forhold til yrkesforeningstilknytning og mulighet for assosiert medlemskap – for eksempel til LVS – vil styrke både oversikt og medlemsopplevelse.
Norsk arbeidsmedisinsk forening (NAMF)/Norsk forening for arbeidsmedisin (NFAM) støtter det kontinuerlige arbeidet med å forbedre kvaliteten på medlemsregisteret, men kan ikke se at en endring i yrkesforeningsaksen i seg selv har innvirkning på denne utfordringen. Dette arbeidet bør fortsette også der alle 7 foreningene består videre.

Overlegeforeningen Of deler vurderingen gitt av sentralstyret.

Oslo legeforening mener det må være mulig å identifisere og følge opp samfunnsmedisinere og andre mindre grupper som egne enheter, uavhengig av organisasjonsmodell. Et bedre og mer oppdatert medlemsregister er også viktig for treffsikker informasjon, riktig representasjon og god ivaretakelse av medlemmenes interesser.

4. Oppfølging av oppgaveutvalget

4.1 Innledende kommentarer til oppfølging av oppgaveutvalget

Akershus legeforening: Forslagene i punkt a.-e. støttes fullt ut. Det er svært nyttig at det gjøres slike presiseringer for å avklare hvor ansvaret ligger i Legeforeningen.

Eldre legers forening støtter i hovedsak forslagene til lovendringer fra Oppgaveutvalgets arbeid. Vi støtter spesielt at Fagmedisinske foreningers ivaretakelse av grunnutdanningen skal styrkes, og dette bør skje I tett samarbeid med de ulike yrkesforeningene som jo også får forsterkede roller i andre sammenhenger.

Norsk forening for allmennmedisin støtter hovedretningen om tydeligere oppgavefordeling og bedre samhandling mellom aksene. Det er avgjørende at det også vil følge ressurser ved slike endringer.

Overlegeforeningen vil bemerke at det i oppgaveutvalgets arbeid kommer frem at lokalforeningene i varierende grad ivaretar finansieringen av tillitsvalgtordningene i sykehusene. Ofs vurderer at sentralstyret bør foreslå tiltak som kan bidra til at dette forholdet korrigeres, enten ved at oppgavene med tilhørende finansiering flyttes til yrkesforeningsaksen, eller ved å foreslå forpliktende avsetninger til disse oppgavene i lokalforeningens budsjett. Når det nå er kartlagt at dette ansvaret ikke fullt ut ivaretas i tråd med forutsetningene, anser Of det ikke som hensiktsmessig å utsette tiltak i påvente av ytterligere utredninger.

Praktiserende spesialisters landsforening (PSL) viser til sentralstyrets vurdering av at det er uavklarte forhold i grensegangen mellom lokalforening og yrkesforening som det burde vært brukt mer tid på å finne løsninger på, men det vil da være behov for å se økonomien i sammenheng med oppgavene. PSL støtter at det gjennomføres et nytt utvalgsarbeid frem til landsstyremøtet i 2027 for å vurdere mulige endringer. Det foreslås derfor ikke endringer i denne bestemmelse nå.
PSL støtter de foreslåtte endringene i lovene som kom fra Oppgaveutvalget.

4.2 Fagmedisinske foreningers ivaretakelse av grunnutdanningen

Akershus legeforening mener Legeforeningen heller bør understøtte samhandling mellom de forskjellige fagmedisinske foreningene slik at dette ansvaret blir ivaretatt.

Allmennlegeforeningen mener forslagene til lovendringer fra Oppgaveutvalgets arbeid er gode, og kan bidra til å styrke arbeidet innenfor den fagmedisinske aksen. AF støtter forslaget som tydeliggjør fagaksens ansvar, også for grunnutdanningen. AF ønsker samtidig å stille spørsmål til om denne bestemmelsen kan komme i konflikt med revidert §3-5-4 om yrkesforeningenes ansvar til å uttale seg i utdanningsrelaterte saker.

Foreningen for leger i vitenskapelige stillinger (LVS) støtter forslaget. Desentralisering av legeutdanningen gjør dette behovet enda mer presserende.

Norsk arbeidsmedisinsk forening (NAMF)/Norsk forening for arbeidsmedisin (NFAM) støtter sentralstyrets vurdering om at det bør reguleres tydeligere i Legeforeningens lover at fagaksen har ansvar også for grunnutdanning, og støtter bestemmelsen i Legeforeningens lover § 3-6-3-2 (2) som angår oppgavene i fagmedisinske foreninger.

Norsk Barnelegeforening støtter at lovforslaget understreker ansvaret innen retningslinjearbeid og ansvaret også for grunnutdanning, og mener dette er viktige presiseringer.

Norsk Barnelegeforening støtter Sentralstyrets særskilte fokus på å ivareta forskning og grunnutdanning best mulig fremover, og støtter at de fagmedisinske foreningene også skal ivareta grunnutdanningen.

Overlegeforeningen støtter forslaget.

Oslo legeforening støtter tydeliggjøring av fagmedisinske foreningers ansvar for grunnutdanningen

Yngre legers forening støtter forslaget.

4.3 Klargjøring av lokalforeningenes ansvar innenfor tvisteløsning

Allmennlegeforeningen mener klargjøring av lokalforeningens ansvar innenfor tvisteløsning er en viktig presisering som AF støtter

Eldre legers forening ser det som positivt at lokalforeningenes ansvar innenfor tvisteløsning blir «mindre bastant», og at yrkesforeningenes rolle i dette markeres.

Foreningen for leger i vitenskapelige stillinger (LVS) støtter forslaget.

Norsk arbeidsmedisinsk forening (NAMF)/Norsk forening for arbeidsmedisin (NFAM) støtter den foreslåtte endring

Overlegeforeningen Of støtter forslaget.

Oslo legeforening mener det fremstår som uklart hvordan ansvar for hvilke medlemmer skal fordeles mellom lokalforeninger og yrkesforeninger, og at dette bør tydeliggjøres. Oslo legeforening støtter at lokalforeningenes rolle skal bestå i å gi råd og bistå, heller enn å legge til grunn at lokalforeningene skal løse konflikter.

Sør-Trøndelag legeforening støtter omformuleringen med hensyn til Lokalforening og konflikthåndtering, men betrakter dette som en tekstlig endring, og ser ikke at dette bør gi grunnlag for endring i materielt innhold dvs. økonomiske rammer for lokalforeningene.

Telemark legeforening støtter en klargjøring av lokalforeningen og yrkesforeningens oppgaver i tvisteløsninger, og støtter oppgaveutvalgets forslag til ny § 3-4-3 nr.6.

Yngre legers forening Ylf støttet forslaget.

4.4 Yrkesforeningenes ansvar for forhandlingsarbeid

Allmennlegeforeningen mener at ved å bytte ut ansvar med hovedansvar hersker det ingen tvil om at det er yrkesforeningene som har hovedansvaret for forhandlingsarbeidet. Allmennlegeforeningen støtter forslaget

Foreningen for leger i vitenskapelige stillinger (LVS) støtter forslaget.

Norsk arbeidsmedisinsk forening (NAMF)/Norsk forening for arbeidsmedisin (NFAM) støtter lovendringsforslaget og vurderer at ny tekst fremstår klarere og tydeligere. Imidlertid, og som forlengelse av uttalelsene ifm Yrkesforenigsaksen, trer det tydelig frem et stort behov for bestående yrkesforeninger slik de er i dag, for å møte de ulike medlemsgruppers behov lokalt i forhandlinger og tvisteløsninger. I disse sakene er egen yrkesforening helt nødvendig for å kunne forstå medlemmets utfordringer og gi god bistand.

Overlegeforeningen Of støtter forslaget.

Oslo legeforening støtter at det tydeliggjøres i lovverket at yrkesforeningene har hovedansvar for forhandlingsarbeid om lønn og andre arbeidsvilkår. Forhandlingsansvar må samtidig tydeliggjøres særlig for leger i kommunal og statlig sektor, inkludert samfunnsmedisinere.

Yngre legers forening Ylf støtter endringene, men vil her komme med et lite språkmessig endringsforslag slik at man bruker "yrkesforeningene" og at forslaget da lyder:

Yrkesforeningene har hovedansvar for forhandlingsarbeid om lønn og andre arbeidsvilkår.
Yrkesforeningene har også ansvar for å påta seg rollen som tvisteløser og mekler for å søke omforente løsninger mellom medlemmer samt mellom medlemmer og motparter.

4.5 Yrkesforeningenes ansvar for utdanningsrelaterte saker

Allmennlegeforeningen støtter forslaget, men ønsker dette vurdert opp mot de foreslåtte endringene i §3-6-3- 2 og de fagmedisinske foreningenes ansvar i grunnutdanningen

Foreningen for leger i vitenskapelige stillinger (LVS) støtter forslaget.

Norsk arbeidsmedisinsk forening (NAMF)/Norsk forening for arbeidsmedisin (NFAM) støtter de foreslåtte endringene. Også her krever teksten i bestemmelsen med endringer forståelse for medlemmenes fag og virke, og fordrer en samlet gruppering av LIS og spesialister innen arbeidsmedisin/BHT

Overlegeforeningen Of støtter forslaget.

Oslo legeforening støtter at yrkesforeningenes ansvar for utdanningsrelaterte saker tydeliggjøres. Når det gjelder utdanningssaker, må ansvarsdelingen ikke føre til fragmentering, og det er behov for en helhetlig oppfølging

Yngre legers forening støtter forslaget slik det foreligger. Det er både riktig og viktig med en tydeliggjøring av at yrkesforeningene kan uttale seg i spørsmål og saker som også har en faglig side, også uten at det er drøftet med Legeforeningen sentralt, da mange saker er godt forankret i Legeforeningens politikk. For Ylfs medlemsmasse er eksempelvis utdanningsrelaterte spørsmål svært sentrale og det er temaer som er i kjernen av hva Ylf jobber for.

4.6 Regionutvalgenes sammensetning

Allmennlegeforeningen mener tilleggene er fornuftige, og støttes av Allmennlegeforeningen uten innvending eller ytterligere kommentar.

Foreningen for leger i vitenskapelige stillinger (LVS) støtter forslaget.

Norsk arbeidsmedisinsk forening (NAMF)/Norsk forening for arbeidsmedisin (NFAM) støtter de foreslåtte endringer.

Overlegeforeningen støtter forslaget.

Oslo legeforening støtter at regionutvalgenes sammensetning inkluderer konserntillitsvalgte der vedkommende er lege.

Yngre legers forening støtter forslaget, og peker på at det er naturlig at KTV der vedkommende er lege får anledning til å delta i regionutvalget, og at en KTV som ikke er lege kan inviteres inn dersom det er hensiktsmessig. Det er viktig med et godt forhold til KTVene, uavhengig av om de er lege eller ikke, og en slik formulering bør ikke være til hinder for dette. Dersom det er nødvendig med en ytterligere presisering for å sikre at KTV, uavhengig av bakgrunn, i utgangspunktet oppfattes som naturlig deltaker i regionutvalgene mener Ylf at dette bør justeres, eller legges til grunn som en del av forarbeidet til lovene. Ylf støtter at Regionutvalget kan lukke møtet dersom det diskuteres organisasjonsinterne saker av sensitiv karakter. Ylf foreslår følgende justering av tekst (markert med rødt):

Regionutvalget kan selv utvide sin sammensetning dersom det kommer frem forslag om dette fra organisasjonsledd eller tillitsvalgte i regionen og dette anses nødvendig for å ivareta regionutvalgets formål og/eller geografiske representasjon. Regionutvalget inviterer konserntillitsvalgte som ikke er leger til møter som observatør med talerett, med mindre regionutvalget finner det uhensiktsmessig for de enkelte møter. Ved uenighet om sammensetning kan saken bringes inn for sentralstyret.

5.      Sentralstyrets vurderinger etter høringsrunden

5.1 Fremtidig organisering av yrkesforeningsaksen

Selv om høringsrunden viser at det er ulike synspunkter i organisasjonen på behov for endring oppfatter sentralstyret at hovedretningen i høringsinnspillene er motstand mot endring av dagens yrkesforeningsstruktur, og dermed ønsker nullalternativet.. Noen foreningsledd angir tydelig uttrykk for at null-pluss-alternativet er riktig valg. Dette gjelder for eksempel Akershus legeforening, Eldre legers forening og Norsk forening for leger i helseindustrien. Andre foreningsledd ønsker klart å opprettholde dagens organisering. Dette gjelder særlig LVS og Namf, men også Sør-Trøndelag legeforening.

Sentralstyret oppfatter at flere foreningsledd ser fordeler og ulemper med begge alternativene. Dette gjelder for eksempel PSL. Noen av disse faller ned på Null-alternativet (Af, Of, NFA, Oslo legeforening), mens andre faller ned på null-pluss-alternativet (Ylf, Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening).

Sentralstyret oppfatter videre at det foreningsleddene i hovedsak heller i retning av at LVS og Namf opphører som yrkesforeninger dersom man velger Null-pluss.

Oslo legeforening etterlyser en bred og større utredning da et alternativ med færre og større yrkesgrupper kan være aktuelt. PSL peker på behovet for å se oppgaver og ressurser i sammenheng. Ylf peker på at det er nødvendig med gradvis tilnærming og at alternative strukturer og funksjoner er på plass. LVS viser til at det ikke er fullverdige alternativer på plass.

Sentralstyret oppfatter at foreningsleddene opplever usikkerhet knyttet til hvordan et Null-pluss-alternativ vil bli. Det fremstår uklart hvilke medlemsgrupper som vil overflyttes, og hvordan medlemmer fra mindre yrkesforeninger skal være representert og ivaretatt i besluttende organer i større yrkesforeninger som deres medlemmer tilfaller i en eventuell ny struktur. Flere av de aktuelle mottakerforeningene er også skeptiske til Null-pluss.

Det fremstår også uklart for foreningsleddene hvordan forhandlingsarbeidet vil ivaretas ved en endring. I tillegg er det usikkerhet relatert til budsjettmessige endringer ved en ny struktur. Enkelte foreningsledd peker også på behovet for å se organisasjonen som en helhet, og at medlemmene føler tilhørighet til ulike deler av Legeforeningen gjennom et yrkesliv.

Sentralstyret oppfatter at foreningsleddene i stor grad er enige i at det bør være et grunnleggende premiss at ulike medlemsgrupper er representert i besluttende organer i yrkesforeningen de tilhører, men flere peker likevel på at den enkelte yrkesforening må ha autonomi til å finne sin organisasjonsform for å ivareta de ulike gruppene.

Landsstyret fastsatte i 2024 at mandatet for arbeidet også skulle avklare hvordan leger ansatt i helprivat virksomhet og leger i ikke-klinisk virksomhet, som i dag ikke opplever å ha en naturlig plass i Legeforeningen, bør være representert og ivaretatt i besluttende organer i yrkesforeningene. Dette er en heterogen medlemsmasse som spenner fra næringsdrift i grundervirksomheter, innovasjon og medtech til ansatte i helseindustri, konsulentvirksomhet og i helprivate helsetjenestetilbydere. Etter sentralstyrets vurdering peker flere foreningsledd fortsatt på uavklarte forhold relatert til denne gruppen. Sentralstyret vil også anbefale at Legeforeningen får mer erfaring med prosessen i Sverige, hvor det er opprettet en yrkesforening for Life Science, før det tas endelig stilling til den organisatoriske plasseringen og representasjonen av leger i privat sektor.

Etter sentralstyrets vurdering er det, basert på disse innspillene vanskelig å finne holdepunkter for en klar retning til at landsstyret kan fatte et begrunnet valg av modell. Sentralstyret anbefaler derfor at arbeidet med eventuelle endringer av antallet yrkesforeninger ikke følges opp videre. Sentralstyret anbefaler at det brukes tid på å avklare tiltak for en tydeligere forankring og inkludering av leger i helprivat virksomhet, og leger i ikke-klinisk virksomhet i Legeforeningens organisasjon. Dette ligger innenfor sentralstyrets fullmakter allerede. Sentralstyret vil eventuelt komme tilbake til landsstyret med vurderinger av hvilken betydning endring av medlemssammensetning i dagens yrkesforeninger har for kontingentfordeling, slik at oppgaver ses i sammenheng med ressurser.

Sentralstyret oppfatter at det er støtte for forslagene som angår forhandlingsutvalg lokalt og sentralt. Det anbefales derfor at reglene for forhandlingsutvalg klargjøres slik at det i størst mulig grad sikres at tillitsvalgte fra berørte tariffområder er representert, og at det ses på regler for forhandlings- og samarbeidsutvalg mellom yrkesforeningene lokalt for å sikre at interessene til medlemmene er ivaretatt.

Sentralstyret oppfatter videre at det er støtte for å vurdere eventuelle justeringer i arbeidet for å ivareta forskning og grunnutdanning best mulig.

Og endelig oppfatter sentralstyret at det er støtte for å fortsette det kontinuerlige arbeidet med å forbedre kvaliteten på medlemsregisteret.

5.2 Oppfølging av oppgaveutvalget

Sentralstyret oppfatter at det er bred støtte til samtlige av lovendringsforslagene som er fremmet som oppfølging av oppgaveutvalget.

Af har bemerket at endringene i §3-6-3- 2 må vurderes opp mot de fagmedisinske foreningenes ansvar i grunnutdanningen. Etter sentralstyrets vurdering vil det være grenseflater mellom de fagmedisinske foreningenes ansvar for utdanningen og yrkesforeningenes ansvar for utdanningsrelaterte saker. Forslaget til endringer i lovene reflekterer bedre at også yrkesforeningene har et ansvar her, noe som er i samsvar med dagens praksis, og som også er viktig for ivaretakelse av medlemmenes interesser.

Det anbefales at landsstyret fatter vedtak om endringer i Legeforeningens lover § 3-6-3-2 (2) om fagmedisinske foreningers oppgaver, § 3-4-3 (1) nr 6 om lokalforeningenes ansvar for tvisteløsning, § 3-5-3 (1) om yrkesforeningens ansvar, § 3-5-4 og § 3-8.

Sentralstyret anbefaler at språklige endringer som foreslått av Ylf til § 3-5-3 (1) og § 3-8 tas inn i forslaget. Når det gjelder de materielle endringsforslagene fra Ylf til § 3-8 anser sentralstyret at disse forslag ikke er nødvendige da det ligger en føring på at konserntillitsvalgt som ikke er lege skal inviteres inn i regionutvalget med mindre det er uhensiktsmessig. Dette medfører at vedkommende skal oppfattes som naturlig deltaker med mindre det er gode grunner for en annen løsning.

6. Forslag til vedtak

Det innstilles på at landsstyret fatter følgende vedtak:

I. Fremtidig organisering av yrkesforeningsaksen

Landsstyret tar til etterretning at sentralstyret ikke ønsker å gå videre med null-pluss-alternativet.
Landsstyret ber sentralstyret følge utviklingen i yrkesforeningene for å sikre at ulike medlemsgrupper er representert og ivaretatt i besluttende organer i yrkesforeningene. Dette gjelder også tiltak for å bidra til tydeligere forankring og inkludering av medlemmer ansatt i helprivat virksomhet, og leger i ikke-klinisk virksomhet, som i dag ikke opplever tilstrekkelig tilhørighet i yrkesforeningsaksen.
Landsstyret ber sentralstyret klargjøre reglene for forhandlingsutvalg slik at det i størst mulig grad sikres at tillitsvalgte fra berørte tariffområder er representert, og se på regler for forhandlings- og samarbeidsutvalg mellom yrkesforeningene lokalt for å sikre at interessene til medlemmene er ivaretatt.
Landsstyret ber sentralstyret endelig om å vurdere justeringer og tiltak som ivaretar arbeidet med forskning og grunnutdanning best mulig.

II. Endringer i Legeforeningens lover

Legeforeningens lover § 3-6-3-2 (2), § 3-4-3 (1) nr 6, § 3-5-3 (1), § 3-5-4, § 3-5-4 og § 3-8 endres slik (endringer med gjennomstreking, understreking og kursiv):

Endringer i Legeforeningens lover § 3-6-3-2 (2)

1. Arbeid med fagutvikling, grunn-, videre- og etterutdanning, kursvirksomhet samt forskning.
2. Vurdering og påvirkning av spesialistutdanning og etterutdanning i relevant(e) fagområde(r) i nært samarbeid med relevant spesialitetskomité.
3. Bidra til formidling av medisinsk arbeid, fagutvikling og forskning, herunder kliniske retningslinjer.
4. Bidra til å dokumentere og formidle faglige forhold som vil kunne påvirke prioriteringer for medisinsk utvikling.
5. Arbeid med ~~hovedsakelig~~ det faglige grunnlaget for organisering av helsetjenesten i og utenfor sykehus, lokalisering, utbygging av faget og samhandling innen og mellom helsetjenestenivåene
6. Kontakt med akademisk medisin og medisinsk praksis nasjonalt og internasjonalt.
Endringer i Legeforeningens lover § 3-4-3 (1) nr 6

å kunne ~~løse~~ gi råd og bistå i lokale tvister for å søke omforente løsninger mellom medlemmer ~~og motparter~~ samt mellom medlemmer og motparter.
Endringer i Legeforeningens lover § 3-5-3 (1)

Yrkesforeningene skal fremme Legeforeningens formål og særlig arbeide for tilfredsstillende rammevilkår for medlemmenes yrkesutøvelse. Yrkesforeningene har hovedansvar for forhandlingsarbeid om lønn og andre arbeidsvilkår. Yrkesforeningene har også ansvar for å påta seg rollen som tvisteløser og mekler for å søke omforente løsninger mellom medlemmer samt mellom medlemmer og motparter
Endringer i Legeforeningens lover § 3-5-4

å uttale seg utad i saker som vedrører yrkesutøvelsen, økonomiske, utdanningsrelaterte og helsepolitiske ~~spørsmål~~ saker innenfor de enkelte yrkesforeningers interesseområder. Så vidt mulig skal utspill være drøftet med Legeforeningen sentralt eller være forankret i Legeforeningens etablerte politikk.
Endringer i Legeforeningens lover § 3-8

Regionutvalg skal bestå av:
- en representant for styret i hver av lokalforeningene i regionen, fortrinnsvis leder
- én lokal representant for alle yrkesforeninger som ikke allerede er representert gjennom lokalforeningens styre
- en representant som oppnevnes av Norsk medisinstudentforenings lokallagsutvalg ved nærmeste medisinske fakultet
- konserntillitsvalgt der vedkommende er lege.

Regionutvalget kan selv utvide sin sammensetning dersom det kommer frem forslag om dette fra organisasjonsledd eller tillitsvalgte i regionen og dette anses nødvendig for å ivareta regionutvalgets formål og/eller geografiske representasjon. Regionutvalget inviterer konserntillitsvalgt som ikke er lege til møter som observatør, med mindre regionutvalget finner det uhensiktsmessig. Ved uenighet om sammensetning kan saken bringes inn for sentralstyret

Med vennlig hilsen
Den norske legeforening

Siri Skumlien
Generalsekretær

Lars Duvaland
Avdelingsdirektør

Saksbehandler: Spesialrådgiver/advokat Bjørn Ove Ekern Kvavik

Sak 10 - Oppfølging av Yrkesforeningsutvalget og Oppgaveutvalget