Sak 11 - Ny modell for praksiskompensasjon, og enkelte andre forhold i arbeidet med kontingentfordeling

1.      Bakgrunn

Landsstyret har over flere år hatt fokus på hovedforeningens økonomiske bærekraft og fordeling av kontingentmidler til foreningsleddene. Det har også vært flere innspill fra ulike foreningsledd til hvordan kontingentmidlene fordeles, og med ønske om justeringer.

Fra flere hold har det blitt reist spørsmål ved medlemmenes betalingsvilje i fremtiden, og det er derfor viktig at Legeforeningen har fokus på høy medlemsoppslutning også i det videre arbeidet.

Sentralstyret vil fremheve at diskusjoner om kontingentfordeling er krevende, da det er ulike interesser som spiller inn. Sentralstyrets vurdering er likevel at det, basert på innspill som har kommet, er grunnlag for å vurdere noen forhold ved dagens modell. Siktemålet er at modellen skal oppleves mer rettferdig, og at Legeforeningen også i fremtiden fremstår samlet og rustet til å ivareta medlemmenes interesser.

Sentralstyret vil også fremheve at Legeforeningen har mange svært dyktige tillitsvalgte og medlemmer med andre verv, som alle utfører et betydelig arbeid på vegne av medlemmene. For mange innebærer dette et betydelig innslag av dugnadsarbeid.

2.      Intern høring

Sentralstyret sendte i februar 2026 ut høring med sikte på å starte diskusjonene om kontingentfordeling. Høringen omhandlet forslag om justering av satsene for praksiskompensasjon, hvor nivået for næringsdrivende fastleger ble foreslått redusert, og nivået for næringsdrivende avtalespesialister ble foreslått økt.

I høringsbrevet ble det understreket at praksiskompensasjon er ment å dekke inntektstap ved fravær fra praksis på dagtid i forbindelse med arbeid for Legeforeningen, og at ordningen har betydning både for aktiviteter i hovedforeningen og i yrkesforeninger, fagmedisinske foreninger og lokalforeninger.

I tillegg ble det sendt ut forslag om avvikling av ordningen med møtegodtgjørelse, samt et lovendringsforslag knyttet til kontingentfastsettelse for pensjonister i Legeforeningens lover § 4-2. Ifølge bestemmelsen er det slik at kontingent for pensjonister er særskilt regulert, som den eneste medlemsgruppen. Det ble foreslått å fjerne denne reguleringen slik at kontingent for pensjonister inngår som en del av det ordinære budsjettvedtaket på landsstyremøtet slik som de øvrige medlemsgruppene.

Sentralstyret ønsket å få foreningens innspill til vurderingene som har vært gjort forut for utarbeidelse av saksfremlegg for beslutninger på landsstyremøtet 2026. Høringsfristen var satt til 12. april 2026.

3.      Høringssvar  

Det har kommet inn 14 høringssvar fra:

• Oppland legeforening
• Akershus legeforening (ALF)
• Allmennlegeforeningen (AF)
• Eldre legers forening (ELF)
• Leger i samfunnsmedisinsk arbeid (LSA)
• Norsk forening for allmennmedisin (NFA)
• Norsk gynekologisk forening (NGF)
• Norsk overlegeforening (OF)
• Oslo legeforening
• Praktiserende spesialisters landsforening (PSL)
• Rogaland legeforening
• Sør-Trøndelag legeforening
• Yngre legers forening (Ylf)
• Norsk forening for lungemedisin (NFL)

Nedenfor følger en oppsummering av innspillene slik sentralstyret forstår disse, hvor det gjengis en god del for å få frem nyanser som er fremhevet i høringen. Samtidig er dette utdrag, og for helheten i de ulike innspill vises det til høringssvarene.

3.1.            Innledende kommentarer

Oppland legeforening støtter intensjonen i ordningen om praksiskompensasjon ved det at den skal dekke bortfall av inntekt som følge av arbeide på vegne av foreningen. Det er et viktig prinsipp at man skal kunne delta i foreningen som tillitsvalgt, og at det ikke skal medføre uforholdsmessig tap for den enkelte. Samtidig peker Oppland legeforening på at det er viktig at medlemmene opplever en rettferdig og hensiktsmessig fordeling av kontingentmidlene, slik at foreningen kan fremstå som en trygg og nøktern forvalter av fellesskapets ressurser, til det beste for medlemmene.

Leger i samfunnsmedisinsk arbeid (LSA) mener det er viktig og bra at Landsstyret i Legeforeningen har fokus på hovedforeningens økonomiske bærekraft. Det pekes på at kontingentsatsen i Legeforeningen er høy for fullt betalende medlemmer og det er derfor viktig at de rabattene som gis i medlemskontingent for enkeltgrupper fremstår som fornuftige og rettferdige i dagens samfunn.

Akershus legeforening har stor forståelse for at Legeforeningen har behov for å gjøre justeringer for å opprettholde en bærekraftig økonomi også i fremtiden.

Norsk forening for allmennmedisin (NFA) støtter ambisjonen om en økonomisk bærekraftig modell for Legeforeningen.

Praktiserende spesialisters landsforening (PSL) støtter at Legeforeningen har startet et arbeid med gjennomgang av kontingentfordelingen og at man nå ser på satsene for praksiskompensasjon. 

Rogaland legeforening har forståelse for at også Legeforeningen må tenke bærekraft. Samtidig mener Rogaland legeforening det er viktig å påpeke at en stor del av økningen av antall fastleger skyldes opprettelse av kommunale fastlønnede stillinger. Disse vil ikke være berettiget praksiskompensasjon, og det er derfor grunn til å tro at det totale behovet for praksiskompensasjon vil avta i årene som kommer.

Sør-Trøndelag legeforening støtter behovet for å sikre en bærekraftig økonomisk modell og en mer kunnskapsbasert tilnærming til fordeling av kontingentmidler. Det er positivt at sentralstyret legger til grunn oppdatert datagrunnlag for beregning av praksiskompensasjon, og at det tilstrebes større grad av likebehandling mellom foreningsledd.

Yngre legers forening synes det er fint og riktig at arbeidet med å se nærmere på kontingentmodellen har startet. Dette har vært viktig for Ylf i flere år, da Ylf har sett flere områder hvor det er viktig å se nærmere på om dagens modell er den beste. Ylf har samtidig forståelse for at dette er et stort og omfattende arbeid, og at det bør deles opp.

Norsk forening for lungemedisin (NFL) støtter sentralstyrets mål om å sikre økonomisk bærekraft og en rettferdig praksiskompensasjon.

3.2.            Nivå for praksiskompensasjon for næringsdrivende fastleger

Akershus legeforening oppfatter for det første at inntekt mellom kl. 7 og 8, og mellom kl. 16 og 17 på 28 % ikke er en liten andel og derfor bør tas med. For det annet peker ALF på at næringsdrivende gjør tillitsvalgtarbeid mellom kl. 8 og 16 som ikke kompenseres på noen måte. For det tredje er ALF bekymret for rekrutteringsutfordringer av tillitsvalgte, og særlig hvis nivået på praksiskompensasjon reduseres. For det fjerde peker ALF på at tillitsvalgte som har mye å gjøre i sitt verv i praksis vil måtte holde seg med en kortere liste som igjen genererer mindre basistilskudd. For det femte peker ALF på at beregningsgrunnlaget ikke tar høyde for erklæringer til forsikringsselskaper, regninger sendt til kommunen (for legeerklæring i barnevernssaker og liknende), regninger for førstegangsundersøkelser av flyktninger (utenfor Helfo), vaksinasjonsarbeid etc. Deler av styret i ALF argumenterer også for at det ikke bør skilles mellom spesialist og ikke-spesialist.

Allmennlegeforeningen støtter ikke det foreslåtte forslaget, og opplever dagens ordning og nivå som treffende. AF har innvendinger til bruken av takstdata som bakgrunn for beregning av praksiskompensasjon. For det første vises det til at tallmaterialet er vanskelig å forstå, og at det pågår et arbeid i regi av Helse- og omsorgsdepartementet som skal være klart i 2027. AF argumenterer for at det er prematurt med endringer nå, og at man bør vente til dette arbeidet er ferdig. For det annet mener AF at tillitsvalgte for næringsdrivende allmennleger ligger i øvre nivå for inntektsfordeling, og mediandata treffer derfor gruppen dårlig. For det tredje mener AF at en reduksjon i nivå vil ha negativ virkning, fordi AFs sats i stor grad brukes som retningslinje for honorering av allmennleger i arbeid for privat og offentlig virksomhet, og det vil derfor kunne bidra til vanskeligheter med å rekruttere de riktige legene til denne type arbeid. For det fjerde mener AF at Legeforeningen godtar pasienttilpasset basistilskudd med modellen det legges opp til. For det femte frykter AF at dette vil medføre rekrutteringsvansker, og viser til at praksiskompensasjon etter Dnlf satser nå ligger under de fleste sammenlignbare honorar, og at dette vil ytterligere forverres med endring. AF foreslår i stedet en egen modell som tar utgangspunkt i nivå for frikjøp av AFs leder (20G), med hhv 1/13G per dag for spesialist og 1/15G per dag for ikke-spesialist. Våren 2026 utgjør dette hhv kr 10 012 og kr 8 677.

Norsk forening for allmennmedisin (NFA) mener at det er positivt at man søker et mer kunnskapsbasert grunnlag for fastsettelse av praksiskompensasjon. Samtidig mener NFA at det foreliggende forslaget har vesentlige metodiske og prinsipielle svakheter, særlig knyttet til forståelsen av fastlegers reelle inntektstap ved fravær. Forslaget vil etter NFAs vurdering kunne få utilsiktede konsekvenser for rekruttering til tillitsverv og dermed for fagutviklingen i allmennmedisin. Med tiden fører dette også til dårligere innflytelse fra Legeforeningen mot sentrale aktører. NFA mener at modellen bygger på en for snever forståelse av hva som utgjør reelt inntektstap i fastlegepraksis. NFA mener at det sentrale problemet er at modellen ikke fanger opp bredden og dynamikken i fastlegens kliniske og administrative virksomhet. Målet om at modellen skal representere det reelle inntektstapet hos en fastlege ved fravær fra praksis, oppnås etter NFAs syn ikke. NFA mener det er uklart hva som ligger til grunn for beregningen, det er ikke kommet klart frem i saksdokumentet og man kan ikke gjøre vedtak der grunnlaget for vedtaket ikke fremstår klart for alle aktører. NFA mener videre at man ikke bør regne med dagene der det ikke er foretatt fysiske konsultasjoner, det vil si ikke ta med dager med bare e-konsultasjoner, og med en praksisdag som minimum må inneholde 5-10 fysiske konsultasjoner. NFA mener det er en lang rekke situasjoner hvor det utløses noen regningskort i løpet av dagen, uten at dette er representativt for en praksisdag. NFA frykter at forslaget til ny beregningsmetode for praksiskompensasjon undergraver muligheten for næringsdrivende allmennleger å engasjere seg som tillitsvalgte. NFA mener det bør være forskjell på praksiskompensasjonen mellom spesialister og ikke-spesialister, og støtter utvalgets forslag om ulike satser, men ikke dets størrelser som foreslås her. NFA peker også på sammenlignbare honoreringsmodeller i det offentlige.

Oslo legeforening mener at de foreslåtte endringene i praksiskompensasjon og møtegodtgjørelse kan få uheldige konsekvenser for rekruttering til tillitsverv og for representasjonen av selvstendig næringsdrivende leger i organisasjonen. Oslo legeforening mener derfor at praksiskompensasjonen ikke bør reduseres. Oslo legeforening peker på at den foreslåtte beregningsmodellen for praksiskompensasjon fremstår som for lite treffsikker. Modellen tar i begrenset grad høyde for variasjoner i drift, listestørrelse, bemanning og faktiske kostnader ved legekontor. Det vises til at medlemmene opplever at dagens kompensasjon allerede ligger under reelt inntektstap, og en ytterligere justering basert på denne modellen kan forsterke dette avviket. Oslo legeforening mener nivået heller burde tilsvare det Allmennlegeforeningen gir sine medlemmer i dag.

Sør-Trøndelag legeforening synes at foreslått nivå for praksiskompensasjon for allmennleger fremstår som lavt, og at flere forhold ikke fanges opp. Det pekes på at arbeid utover tidsrommet 08–16 er vanlig i allmennpraksis. Videre pekes det på at det er betydelig variasjon i praksisdrift, inkludert ulik organisering, kostnadsnivå og arbeidsbelastning, og at det er økende kompleksitet i pasientpopulasjon og konsultasjoner, som påvirker reell produktivitet og inntekt. Sør -Trøndelag legeforening peker videre på administrativt arbeid og etterarbeid som ikke fullt ut reflekteres i takstdata. I tillegg pekes det på at basistilskudd ikke bør vurderes som inntekt, men driftstilskudd. Sør-Trøndelag legeforening mener dagens satser i enkelte foreningsledd, basert på salærforskriften med påslag, i større grad oppleves å gjenspeile faktisk inntektstap ved fravær. Sør-Trøndelag legeforening støtter forslaget om å differensiere mellom spesialister og ikke-spesialister, da dette gir et mer presist bilde av inntektsgrunnlaget

Rogaland legeforening mener takstgivende arbeid i tidsrommet 7–8 og 16–17 bør tas med, og at alt uttak av takster på hverdager tas med. Det pekes på at ved fravær fra praksis for å delta på møter i Legeforeningen i Oslo eller andre steder, vil også mye tid være bundet opp til reising. Rogaland legeforening mener videre at attestarbeid bør inngå i tallgrunnlaget. Rogaland legeforening mener et skille mellom spesialist og ikke-spesialist framstår fornuftig. Rogaland legeforening ser ikke at det er hensiktsmessig å redusere dagens sats til sentralstyrets foreslåtte nivå, og mener det framstår derfor uhensiktsmessig av Legeforeningen å gjøre store endringer, som muligens må endres igjen ved neste korsvei, basert på nåværende regjerings ideologi. 

Overlegeforeningen (Of) mener at praksiskompensasjonen bør legge til rette for at alle medlemmer fra ulike kategorier kan delta i foreningens arbeid uten at dette medfører inntektstap av betydning. Praksiskompensasjonen bør derfor – i den grad dette lar seg gjennomføre – reflektere det faktiske inntektsbortfallet. Of ser det ikke som hensiktsmessig å etablere en praksis der dette skal dokumenteres og detaljeres for den enkelte, og støtter derfor hovedinnretningen i forslaget om å etablere overordnede kategorier for kompensasjon. Of støtter justeringen av takstene for allmennlegene.

Yngre legers forening peker på en opplevelse av at det er misforstått sannhet at ansatte leger får tiden til tillitsvalgtarbeid kompensert fullt ut, som vi tror det er viktig å nyansere som en del av bakteppet til denne saken. Etter Ylfs erfaring er ikke det tilfelle. Oftest får tillitsvalgte fri med lønn til å delta på møter og kurs i foreningen, men ikke alltid. Møter og prosjekter man deltar i på arbeidsplassen skjer ofte i arbeidstiden, men de kliniske oppgavene blir oftest ikke overtatt av andre. Når arbeidet må tas igjen etter arbeidstiden, er dette vanligvis ikke noe tillitsvalgte får betalt for. Ylf støtter sentralstyrets forslag til ny modell for praksiskompensasjon (p‑komp) for næringsdrivende fastleger. Ylf viser til at det er gjort grundige vurderinger og endringene som er foreslått fremstår som godt begrunnet og med et mer treffsikkert nivå for å dekke inntektstapet ved fravær fra praksis. Ylf støtter også at det skilles mellom spesialist og ikke‑spesialist, ettersom spesialister i allmennmedisin kan utløse et høyere takstgrunnlag enn fastleger uten spesialistgodkjenning. Ylf peker også på behovet for jevnlig revidering av modellen for å sikre at den er oppdatert og ikke får utilsiktede konsekvenser. I dette ligger også eventuell bruk av vikar, eller endringer i takstsystemet som gjør at andre yrkesgrupper kan gjøre oppgaver som opprettholder legens næringsinntekt til en viss grad til tross for fravær, som hvis det blir et økende omfang også bør vurderes hvordan kan inngå i modellen.

3.3.            Nivå for praksiskompensasjon for næringsdrivende avtalespesialister

Akershus legeforening støtter forslaget om økt sats for avtalespesialister

Norsk Gynekologisk Forening (NGF) understreker viktigheten med å opprettholde ordningen om praksiskompensasjon for å inkludere verv fra avtalespesialister i foreningsarbeid. NGF støtter forslaget om å justere opp nivået for praksiskompensasjon slik at avtalespesialister gis kr 12 650 i praksiskompensasjon for heldags fravær i praksis. Det bemerkes at beløpet likevel er lavere enn utregnet dagsats for omsetning for 12 av de 13 spesialitetene i praksis nevnt under punkt. 2.4 i høringsutkastet, inkludert for spesialist gynekologi.

Overlegeforeningen registrerer at det er betydelig variasjon i daglig omsetning i virksomhetene til de ulike gruppene av avtalespesialister og ser det ikke som rimelig å etablere en felles takst for alle i denne gruppen. Of vil foreslå at det for medlemmene med lav omsetning vedtas en praksiskompensasjon som tilsvarer kompensasjonen næringsdrivende spesialister i allmennmedisin får i praksiskompensasjon. Of ser det imidlertid ikke som realistisk å fullt ut kompensere for inntektsbortfallet til avtalespesialister, og støtter det nivået som er foreslått i saken.

Praktiserende spesialisters landsforening støtter forslaget om en økning i praksiskompensasjon for avtalespesialister. Gjennomgang av inntekten for forskjellige spesialistgrupper viser at dagens sats stort sett ligger betydelig lavere enn det aktuelle inntektstapet. En justering av satsen slik det er foreslått vil gi en mer riktig kompensasjon selv om det for mange fortsatt vil være et betydelig inntektstap knyttet til fravær i forbindelse med tillitsvalgtsarbeid.

Rogaland legeforening støtter foreslått styrket sats for avtalespesialister.

Sør-Trøndelag legeforening mener det er positivt at det foreslås en økning i praksiskompensasjonen for næringsdrivende avtalespesialister, og at nivået i større grad reflekterer omsetningstap. Det fremstår etter Sør-Trøndelag legeforenings syn hensiktsmessig å opprettholde en felles sats.

Yngre legers forening anerkjenner at det er mer krevende å fastsette en egnet p‑komp‑modell for næringsdrivende avtalespesialister, og understreker at forutsetningene som legges til grunn også her må være treffsikre for våre medlemmer. Ylf støtter forslaget, som også her fremstår godt begrunnet basert på analyser og vurderinger som er gjort. Men også her er det nødvendig med regelmessige revisjoner slik at det kan gjøres endringer tilpasset den utviklingen som måtte komme. Et særlig punkt Ylf mener det er viktig å være noe oppmerksom på fremover er bruken av vikarer i avtalepraksis, som i dag er i et lite omfang. Det er samtidig ikke urimelig å tenke seg at dette kan endres fremover med de endringene vi ser i legers arbeidsmarked og en tilsynelatende økende trend at spesialister i sykehus jobber noe utenfor sykehus. Med økt vikarbruk vil kanskje inntektsgrunnlaget kunne være noe annerledes ved fravær enn i dag, og hvis det blir i et større omfang bør det vurderes hvordan det kan komme inn i modellen.

Norsk forening for lungemedisin (NFL) peker på manglende samsvar mellom tallgrunnlag og faktiske forhold. I budsjettfremlegget for 2026 står NFL oppført med 0 kr i tilskudd til praksiskompensasjon. Dette skyldes en teknisk feil i datagrunnlaget der våre spesialister er aggregert under samlekategorien «Spesialist indremedisin». NFL krever at dette splittes opp slik at tilskuddet når den relevante fagmedisinske foreningen. Det bør også være mulig å gi praksiskompensasjon i fagmedisinske foreninger, mtp. å rekruttere avtalespesialister til tillitsverv.

3.4.            Skal alle foreningsledd følge samme sats?

Akershus legeforening anbefaler at det gis noe spillerom til det enkelte foreningsledd å kunne gå noe utover det som fastsettes som praksiskompensasjonssatsen til Legeforeningen sentralt.

Allmennlegeforeningen viser til at dersom forslaget om lik praksiskompensasjon i alle foreningsledd skulle bli vedtatt, vil det gi et til dels dramatisk inntektstap for arbeid i regi av AF. Det er vanskelig for AF å akseptere at lokalforening eller underforening ikke skal kunne ha avvikende satser fra Legeforeningen sentralt. Det vises til at Allmennlegeforeningens økonomi tillater dagens praksiskompensasjon. AF mener høyere praksiskompensasjon i AF og NFA bidrar til lettere rekruttering av de riktige legene inn i sentrale verv.

Norsk forening for allmennmedisin (NFA) støtter ikke dette forslaget, og stiller seg undrende til tolkningen om NFA ikke kan ha egne satser, spesielt gitt at det foreslås ulike satser knyttet til avtalespesialistene.

Oslo legeforening mener det bør utvises varsomhet med å innføre én felles sentral sats for alle foreningsledd dersom denne ikke reflekterer reelle økonomiske forhold i ulike deler av praksisfeltet.

Rogaland legeforening mener fastsettelse av honorar, praksiskompensasjon og møtegodtgjørelse bør være innenfor det enkelte foreningsledds mandat.

Overlegeforeningen (Of) mener at i den grad det forekommer avvikende satser, bør dette kun skje etter vedtak i den aktuelle underforeningens øverste organ, at det finansieres ved bruk av tilleggskontingent, og at dette framkommer i spesifiseringen av tilleggskontingent til foreningens medlemmer.

Praktiserende spesialisters landsforening støtter at det bør være sentralt fastsatte satser for praksiskompensasjon og at dette dekkes gjennom ordinær kontingent/kontingentfordeling. Dersom det eventuelt skal være aktuelt at foreningene selv kan sette satser bør merkostnadene dekkes av årsmøtefastsatt tilleggskontingent. 

Yngre legers forening støtter at alle foreningsledd skal følge den sentrale satsen for praksiskompensasjon med samme argumentasjon som i høringsnotatet.

3.5.            Flytting av praksiskompensasjon til det enkelte foreningsledd?

Norsk forening for allmennmedisin viser til forslaget om at sentralstyret i budsjettfremlegget vil komme med forslag om redusert dekning, tilsvarende reduksjon i praksiskompensasjon som foreslås i høringen. NFA mener det er vanskelig å stille seg bak dette, da de opplever at beregningsgrunnlaget er feil, slik det foreligger nå. 

Oslo legeforening mener at praksiskompensasjon fortsatt bør inngå i kontingentmodellen og ikke flyttes ut til det enkelte foreningsledd på nåværende tidspunkt, da dette kan gi uheldige utslag i kontingentnivå og bidra til økt ulikhet mellom foreningene.

Overlegeforeningen viser til spørsmålet om praksiskompensasjonen bør finansieres gjennom medlemskontingent eller gjennom tilleggskontingent. Ofs vurdering i dette spørsmålet avhenger av hvilken overordnet innretning en velger for praksiskompensasjon. Hvis kompensasjonen skjer i tråd med tilrådningene gitt over, vil Of støtte at kompensasjonen finansieres gjennom medlemskontingenten. Hvis det foreslås et betydelig avvik, vil Of tilrå at kompensasjonen delvis eller helt finansieres gjennom en tilleggskontingent.

Sør-Trøndelag legeforening støtter vurderingen om at praksiskompensasjon fortsatt bør inngå som en del av den sentrale kontingentmodellen inntil videre. En eventuell overføring til foreningsleddene vil kunne gi uforutsigbarhet og økt kontingentnivå for enkelte medlemsgrupper.

Yngre legers forening forstår hvorfor man ikke velger å gjøre større endringer på dette i denne omgang, men mener likevel at det er behov for en ordentlig diskusjon med en vurdering av endring med tilhørende konsekvenser og at det ikke kan utsettes for lenge. Ylf ser for seg et alternativ med overgangsordninger hvor man deler det opp, tydeligere enn i dag, for eksempel 60 prosent over hovedforeningens kontingentoverføring og 40 prosent over foreningsleddenes årsmøtefastsatte kontingent. Ylf ser imidlertid at dette har implikasjoner for de ulike foreningsleddene som det er behov for å gå nærmere inn i slik at det ikke lages modeller som får utilsiktede konsekvenser.

3.6.            Fjerning av møtehonorar

Akershus legeforening ser ikke poenget i møtehonorar, all den tid det utgjør et svært lite beløp av totalbudsjettet. På den annen side synes ALF det er rimelig at tillitsvalgte som ofte bruker 3-4 timer kveldstid, pluss reisetid, får en liten honorering for dette arbeidet.

Norsk forening for allmennmedisin viser til at det er en del møter som legges utenfor ordinær arbeidstid, og hvor man også bør bli kompensert for innsatsen som legges ned ved å binde opp fritid. NFA mener derfor at dette er en godtgjørelse som fortsatt kan bestå.

Oslo legeforening mener at møtegodtgjørelsen bør opprettholdes.

Rogaland Legeforening er ikke enig i at møtegodtgjørelse strykes. Argumentet om at godtgjørelsen sjelden brukes og derfor bør strykes, faller på sin egen urimelighet. Tillitsvalgte i Legeforeningen gjør en stor innsats på egen fritid og som dugnad. At det finnes noen få tilfeller hvor en også kan få en viss symbolsk økonomisk kompensasjon, er viktig for å vise at innsatsen er verdsatt.

Sør-Trøndelag legeforening støtter ikke forslaget om å avvikle ordningen med møtegodtgjørelse, og ønsker å opprettholde ordningen og gjøre den bedre kjent blant tillitsvalgte. 

Allmennlegeforeningen mener møtehonoraret kan fjernes, og støtter at ordningen avvikles.

Leger i samfunnsmedisinsk arbeid støtter at ordningen med møtegodtgjørelse avvikles fra 2027. 

Praktiserende spesialisters landsforening støtter at man avvikler ordningen med møtegodtgjørelse fra hovedforeningen. 

Yngre legers forening er i utgangspunktet enig i at ordningen med møtegodtgjørelse kan avvikles. Før en avvikling gjennomføres, mener Ylf det likevel må vurderes om de som i dag bruker ordningen i forbindelse med arbeid i spesialitetskomiteene er, eller vil bli, dekket av andre ordninger. Det må sikres at dette ikke svekker komiteenes arbeid. Dersom enkelte grupper faller utenfor slik at aktivitetsnivået ikke kan opprettholdes, mener Ylf at det bør etableres en alternativ, men snevrere, ordning for å dekke dette behovet. Arbeidet spesialitetskomiteene gjør er viktig og må sikres.

3.7.            Endring av Legeforeningens lover § 4-2 – Kontingentfastsettelse for pensjonister

Eldre legers forening (Elf) har innsigelser til forslaget om å fjerne reguleringen av pensjonister fra Legeforeningens lover. Elf har siden 2022 opplevet at det er innført en prosess som opphevet tidligere gunstige kontingentfordeler for aldersgruppen over 70 år, og dette har skjedd parallelt med at den samme gruppen, av myndighetene, har fått redusert sine muligheter til yrkesutøvelse mellom 70-80 år, på tross av å ha formelt full autorisasjon, og det dessverre uten at Legeforeningen har kunnet utøve tiltak til forbedring av disse.

Leger i samfunnsmedisinsk arbeid støtter forslaget om at kontingent for pensjonister heretter inngår som en del av det ordinære budsjettvedtaket på landsstyremøtet og ikke reguleres særskilt.

Overlegeforeningen vurderer at dagens kontingentnivå er egnet, men ser at dette kan ivaretas gjennom et budsjettvedtak.

Oslo legeforening har forståelse for at dette kan behandles som en del av det ordinære budsjettvedtaket, forutsatt at dette ikke medfører urimelige eller uforutsigbare endringer for medlemsgruppen.

Rogaland Legeforening støtter foreslåtte endring

Praktiserende spesialisters landsforening støtter at fastsettelse av all kontingent er en del av budsjettvedtaket og at bestemmelser for pensjonister og medlemmer som er fritatt fra å betale kontingent dermed tas ut av lovene. 

Sør-Trøndelag legeforening har ingen prinsipielle innvendinger til foreslått endring i lov § 4-2, og støtter at landsstyret gis større fleksibilitet i fastsettelse av kontingentnivå for pensjonister.

Yngre legers forening støtter forslaget til justering i Legeforeningens lover §4-2 slik det fremgår av høringsnotatet.

3.8.            Behov for øvrige endringer i kontingentmodellen?

Oppland legeforening er opptatt av den økonomiske bærekraften til lokalforeningene. De viser til at gjeldende modell og reglement for praksiskompensasjon innebærer at lokalforeningene ikke kan bære det økonomiske ansvaret om alle skulle kreve praksiskompensasjon iht. det de kan ha krav på, og imøteser en presisering av hvem som kan få kompensasjon og i hvilket omfang, samt at ansvaret som hviler på lokalforeningen for utbetaling av kompensasjon hensyntas i fordelingen av kontingentmidler mellom foreningsleddene. 

Akershus legeforening støtter tanken om å bedre økonomien i Legeforeningen. For deler av medlemsmassen, antakelig særlig relativt nyutdannede med relativt lav inntekt, er nok medlemskontingenten et sted der skoen kan trykke. ALF peker også på at dersom undersøkelser viser at folk melder seg ut grunnet størrelsen på medlemskontingenten, kan det være at man ytterligere skal differensiere noe mellom de med lavest inntekter og de med høyere inntekter.

Leger i samfunnsmedisinsk arbeid mener det er rimelig at ektefeller/samboere med ett Tidsskrift får noe redusert kontingent, men at det imidlertid bør kunne vises til en tilsvarende besparing for Legeforeningen på dobbeltmedlemsskap i husstanden. LSA mener heller ikke at det fremstår selvsagt at dobbeltmedlemsskap i akademikerforeninger skal gi 2840 kr i medlemsrabatt på medlemskapet i Legeforeningen, eller at medlemmer i utlandet gis halv pris. LSA vil foreslå at rabatt innføres for medlemmer som velger bort Tidsskriftet i papirform tilsvarende den rabatten ektepar/samboere får for å velge bort ett årsabonnement for Tidsskriftet i papir. LSA forstår det ellers slik at arbeidet med kontingentfordelingsmodeller vil fortsette når arbeidet med yrkesforeningsaksen er landet. Noen fagområder/interessegrupper vil være betydelig større enn andre. Det vil være viktig å finne kontingentfordelingsmodeller som også ivaretar behovene til mindre foreninger.

Yngre legers forening viser til at endringer foreløpig er rettet mot de punktene som inngår i høringen, men påpeke noen andre forhold som man bør kunne se nærmere på raskere enn slik det er lagt opp til endringer i kontingentmodellen. Et tema er rabattordningene og de ulike kontingentgruppene. Slik gruppene er inndelt nå er ektefelle/samboere med ett tidsskrift en egen kategori hvor den ene i husstanden får redusert kontingent. Dette er en gunstig ordning for de det gjelder, men etter vårt syn fremstår denne noe underlig. Rabatten som gis er vesentlig større en trykkekostnadene av Tidsskriftet, slik vi forstår. Det fremstår derfor som en noe pussig reduksjon i kontingent. Ylf mener at i det videre arbeidet med kontingentmodell er det hensiktsmessig å vurdere enda mer trappetrinnsmodell i starten av legekarrieren. 

Ylf vil også gi innspill til to konkrete saker knyttet til fakturering av medlemskontingenten til nyutdannede leger. For det første mener Ylf at Ylf første faktureringsdato for cand.med. bør flyttes til senere på høsten fordi det er uheldig å motta denne rett etter første lønnsutbetaling som LIS1. For det annet mener Ylf at nyutdannede som hovedregel bør få månedlig fakturering og at dette bør være standard de første to årene etter oppnådd cand.med-grad, med mindre legen ber om noe annet. Ylf peker på at en månedlig sum er lettere å håndtere for medlemmer i etableringsfasen, ofte med store studielån, flyttekostnader og andre utgifter ved oppstart i LIS1-stillingen.

Norsk forening for lungemedisin (NFL) ønsker en prinsipiell diskusjon om fordeling mellom aksene. Det vises til sentralstyrets oppfatning av at de fleste foreningsledd i dag har en solid økonomi og stigende egenkapital, mens enkelte ledd har underskudd. NFL mener det er nødvendig med en diskusjon om selve fordelingsnøkkelen mellom aksene (yrkesforeninger, fagmedisinske foreninger og lokalforeninger). For å sikre at Legeforeningen forblir en sterk faglig organisasjon, må kontingentfordelingen styrke de fagmedisinske foreningene fremfor å sementere en modell som akkumulerer egenkapital i ledd som allerede er økonomisk selvhjulpne.

4.      Sentralstyrets vurdering etter høringsrunden  

Flere foreningsledd peker på behovet for en gjennomgang av kontingentmodellen, og på foreningens økonomiske bærekraft. Sentralstyret legger til grunn at dette er relevante hensyn, samtidig som ulike foreningsledd vektlegger konsekvenser for medlemsgrupper og foreningsledd ulikt. I det følgende vil sentralstyret redegjøre for vurderinger av de ulike forslagene og komme med anbefalinger til landsstyret.

4.1.            Praksiskompensasjon for næringsdrivende fastleger

Det er uenighet blant høringsinstansene om en omlegging av ordningen med praksiskompensasjon for næringsdrivende fastleger. 

Sentralstyret synes det er hensiktsmessig at dagens ordning med praksiskompensasjon for næringsdrivende fastleger beskrives nærmere før sentralstyret kommer med sin vurdering og anbefaling.

4.1.1.       Bakgrunnen for ordningen med praksiskompensasjon

Dagens modell for kompensasjon av fravær fra praksis (praksiskompensasjon) ble etablert etter et utvalgsarbeid og vedtatt av landsstyret i 2011, men det fantes ordning med praksiskompensasjon også før 2011. Nivået som ble fastlagt i 2011 har vært oppjustert årlig i samsvar med lønns- og prisvekst. 

Det ligger til grunn for dagens modell at ansatte medlemmer har stilt seg solidarisk bak et prinsipp om at næringsdrivende får dekning av praksiskompensasjon for omsetningstap. På denne måten er ansatte leger med på å betale for næringsdrivendes tillitsvalgtarbeid gjennom kontingenten. På den annen side bidrar næringsdrivende leger til fondsavsetningen gjennom Normaltarifforhandlingene. Modellen for praksiskompensasjon er ment å dekke sjablongmessig omsetningstap for arbeid på dagtid. Det er kun dager hvor det er reelt inntektstap for fravær fra praksis som kan kreves dekkes.

Det er videre nedfelt en del prinsipper om dekning av praksiskompensasjon, hvor det er listet opp i hvilke tilfelle Legeforeningen sentralt dekker praksiskompensasjon:

• Kompensasjon for tapt inntekt ytes til sentralstyremedlemmer og medlemmer av fagstyret samt til alle medlemmer som er oppnevnt av landsstyret eller sentralstyret til oppgaver i forbindelse med deltakelse i råd, komiteer og utvalg.​
• Videre ytes kompensasjon for eventuell tapt inntekt til landsstyredelegater og faglandsrådsdelegater ved deltagelse på henholdsvis landsstyremøtene og faglandsrådsmøtene samt for inviterte deltakere ved ledersamling arrangert av sentralstyret.​
• Kompensasjon gis også til medlemmer som er oppnevnt av sentralstyret til å representere Legeforeningen i utenforstående råd, komiteer og utvalg. Slik kompensasjon avkortes med den kompensasjon som gis av utvalgenes styrende organer. Kompensasjon for tapt inntekt til tillitsvalgte i forbindelse med spesielle oppgaver besluttes av sentralstyret.​

Det fremkommer videre av budsjettvedtaket at 

• Under forutsetning av at mulighetene for kompensasjoner og refusjoner under Hovedavtalen er utnyttet, gis det kompensasjon for tapt inntekt på følgende alternative måter:​

1. Refusjon til arbeidsgiver som følge av fravær. Utbetaling skjer til arbeidsgiver på grunnlag av regning.​
2. Kompensasjon til arbeidstaker for dokumentert trekk i lønn.​
3. Kompensasjon til selvstendig næringsdrivende for inntektstap ved fravær fra praksis.
   Det er en forutsetning for utbetaling av praksiskompensasjon at det er tale om fravær på dagtid.

Landsstyret har for 2026 fastsatt praksiskompensasjonen til følgende nivåer:

Praksiskompensasjon 2026	Beløp i kroner
Hel dag	9830
Møter kortere enn hel dag	7380
Halv dag	4920
Møte kortere enn halv dag	2450
Møte på ca. en time	1230

Kostnader til praksiskompensasjon for hovedforeningen var ca kr 3 305 000 for 2025. 

Allmennlegeforeningen har en annen beregningsmåte for utbetaling av praksiskompensasjon. AF legger til grunn nivået i salærforskriften med et tillegg på 15 % per time. Timesatsen i salærforskriften § 2 første ledd første punktum er 1 375 kroner fra 1. januar 2026. Det betyr at AF har en sats for praksiskompensasjon som utgjør 12 650 kroner for hel dag. Oppgaveutvalget beskrev at noen lokalforeninger har valgt samme nivå som AF. Nivået utgjør 2 820 kroner mer enn hovedforeningens nivå for 2026.

Praksiskompensasjon til foreningsleddene ble også vurdert i 2011, og det ble besluttet at yrkesforeningene og de fagmedisinske foreningene skulle få et tilskudd i kontingentfordelingen. Lokalforeningene var forutsatt å dekke praksiskompensasjon gjennom den årlige rammen.

Modellen fra 2011 la til grunn følgende forutsetninger:

Det avsettes hhv kr 2,5 millioner til fordeling mellom yrkesforeninger og kr 1,5 millioner til fagmedisinske foreninger til dekning av praksiskompensasjon. Beløpet er fastsatt på grunnlag av faktisk utbetaling av praksiskompensasjon i hhv Af, PSL og NFA, fratrukket utbetalinger til frikjøp av leder, og slik at disse tre foreningene oppnår tilnærmet dekning av faktiske utbetalinger i 2009. Antall næringsdrivende medlemmer legges til grunn for fordeling, da dette anses som en forutsigbar faktor. Det er ikke avklart hvordan antall kommuner kan innvirke på lokalavdelingenes kostnader til praksiskompensasjon. Dette må vurderes ivaretatt i fremtidig modell, men kan i 2011-budsjettet dekkes inn gjennom et ”oppgavetilskudd” som ivaretar provenynøytraliteten. Det er arbeidsgruppens vurdering at lokalavdelingene ikke bør særskilt kompenseres for praksiskompensasjon da det må antas at kostnader til slikt formål fordeler seg jevnt mellom dem og utlignes over år.

Utgangspunktet for dagens modell var altså antall næringsdrivende medlemmer i 2011, og dette ble lagt til grunn for fordelingen.

I kontingentfordelingen til foreningsleddene fremkommer det av budsjett 2026 at: 

Tilskudd til praksiskompensasjon gis til foreninger som har innslag av praksiskompensasjon (omsetningstap grunnet fravær fra praksis). Tilskuddet fordeles forholdsmessig med utgangspunkt i antall registrerte næringsdrivende medlemmer (hovedstilling) i det respektive foreningsledd

Yrkesforeningene får samlet tildelt kr 4 228 603 i tilskudd til praksiskompensasjon for 2026.

Fagmedisinske foreninger får samlet tildelt kr 1 863 408 i tilskudd til praksiskompensasjon for 2026.

4.1.2.       Hvordan bør nivået for praksiskompensasjon for næringsdrivende fastleger fastsettes?

Det er uenighet blant høringsinstansene om en omlegging av ordningen med praksiskompensasjon for næringsdrivende fastleger. 

Sentralstyret oppfatter at høringsinstansene som har uttalt seg mot endring (Allmennlegeforeningen, Norsk forening for allmennmedisin, og lokalforeningene Oslo legeforening, Akershus legeforening, Sør-Trøndelag legeforening og Rogaland legeforening) i stor grad har sammenfallende argumenter, som kan oppsummeres slik:

1. Det hevdes at dagens nivå allerede ligger under reelt inntektstap, og at en endring vil forsterke avviket. Flere av disse foreningsledd anfører at nivået bør opp.
2. Det hevdes at forslaget ikke fanger opp fastlegenes arbeidssituasjon. Konkret anføres det at det utføres mye arbeid utover kl. 8–16, at det gjøres mye tillitsvalgtarbeid innenfor kl. 8–16, og at attestasjonsarbeid som ikke fremgår av takstdataene bør være med i grunnlaget. Videre anføres det at dager uten fysiske konsultasjoner bør holdes utenfor.
3. Det anføres at en endring vil kunne ha negativ virkning på honorar for arbeid for annen privat og offentlig virksomhet.
4. Det uttrykkes bekymring for rekrutteringen til tillitsverv ved en endring av nivå. 

På den annen side støtter Overlegeforeningen, Yngre legers forening og Praktiserende spesialisters landsforening en endring. Disse høringsinstansene legger blant annet vekt på at det er gjort omfattende analyser, og at en justert modell kan gi et mer etterprøvbart og treffsikkert nivå for å dekke omsetningstap ved fravær fra praksis, uten at ordningen blir svært administrativt krevende. Det pekes også på at en felles innretning kan bidra til mer likebehandling mellom foreningsledd, og at modellen bør revideres jevnlig for å fange opp endringer i forutsetninger. 

Sentralstyret vil i det følgende kommentere enkelte av problemstillingene som har kommet opp i høringen. 

Tallgrunnlaget

Sentralstyret legger vekt på at en ordning med praksiskompensasjon bør bygge på et best mulig faktisk grunnlag, samtidig som den må være praktisk gjennomførbar uten omfattende individuell dokumentasjon. Samtidig viser høringen til forhold som kan påvirke opplevd treffsikkerhet og konsekvenser for rekruttering og representasjon, og disse hensynene må avveies mot behovet for endring.

En del av motargumentene mot forslaget er at grunnlaget ikke fremstår riktig, og at man ikke har forstått allmennlegenes arbeidshverdag. Det vises til at modellen i begrenset grad tar høyde for variasjoner i drift, listestørrelse, bemanning og faktiske kostnader ved legekontor. Det vises videre til at medlemmene opplever at dagens kompensasjon allerede ligger under reelt inntektstap, og en ytterligere justering basert på denne modellen kan forsterke dette avviket. Det anføres at tillitsvalgte næringsdrivende allmennleger ligger i det øvre nivået av inntjening, og således vil tape på en endring.

Sentralstyret har forståelse for at det kan oppleves utfordrende for tillitsvalgte som kan gå ned i nivå sammenlignet med faktisk omsetningstap. Sentralstyret betviler ikke at dette kan bli konsekvensen for enkelte tillitsvalgte. Samtidig er det vanskelig å finne holdepunkter for at dette vil gjelde generelt. Dagens modell for praksiskompensasjon ble etablert for 15 år siden, og justeringer siden innføringen av denne modellen har ikke hensyntatt faktisk utvikling av omsetningstap, annet enn å oppjustere i samsvar med pris- og lønnsvekst.

Sentralstyrets vurdering er at det er flere forhold som bør spille inn i vurderingen av omsetningstap ved fravær fra praksis. I en fremtidig vurdering av nivå for praksiskompensasjon er tre forhold av betydning for satsen. For det første har det betydning hvor mange pasienter fastlegene har på listen – altså hvilken listestørrelse allmennlegene har. For det annet har nivået for basistilskudd betydning fordi fastlegene normalt beholder dette tilskuddet ved fravær fra praksis. For det tredje har Legeforeningen tilgang til datagrunnlaget for faktisk takstbruk og egenandeler for næringsdrivende. Dette gir muligheter for å treffe bedre på beregningene enn tidligere grunnlag.

Når det gjelder listestørrelse så ble det i høringen vist til at de næringsdrivende fastlegenes listestørrelse har blitt redusert fra 2017 til 2025, noe denne grafen viser:

Når det gjelder basistilskuddets betydning så viste sentralstyret i høringen til at det nylig har vært foretatt endringer i innretningen på basistilskudd og størrelsen på dette. Dette har betydning for faktisk omsetningstap fordi fastlegene ikke blir trukket for basistilskudd ved fravær. Basistilskudd er tatt ut av beregningene av nivå for praksiskompensasjon av disse grunner. Sentralstyret viser til at når basistilskuddet øker sammenlignet med takster og egenandeler, så vil dette derfor påvirke det reelle omsetningstapet.

Sentralstyret viser også til at Legeforeningen har tilgang til et omfattende datagrunnlag for faktisk takstbruk og egenandeler for næringsdrivende leger. I høringsinnspillene er det pekt på at det er uklart hva som ligger til grunn for beregningen, og at dette ikke er kommet klart frem i saksdokumentet. Sentralstyret vil derfor redegjøre litt mer for hva som ligger i tallgrunnlaget.

Tallgrunnlaget i høringen bygget på 2024-tall. Sentralstyret viste også til at det er naturlig å foreta en årlig justering av nivå basert på datagrunnlaget. I fremlegget for landsstyret bygger sentralstyret på tall for 2025.

I 2025 ble det for fastlegearbeid omsatt for mer enn 12 milliarder kroner. Omsetningen inkluderer takster og egenandeler. Basistilskudd kommer i tillegg. Bruken av takstene er basert på gruppene fastlønnet, næringsdrivende og andre leger (vikarer, m.fl.), og viser følgende fordeling mellom disse grupper:

Takst	Beløp	Andel
Fastlønnet	1 158 342 948	9,6 %
Næringsdrivende	8 524 793 007	70,6 %
Ikke fastlege	2 370 778 002	19,6 %
Total	12 076 748 252

 

Praksiskompensasjon er ment å dekke bortfall av omsetning for næringsdrivende leger på dagtid. Tabellen over viser at næringsdrivende leger totalt omsatte for 8,5 milliarder i 2025. 

I sentralstyrets modell har man sett på hvordan næringsdrivende fastleger har takstet på ulike deler av døgnet. Modellen bygger på at det er omsetningstapet på dagtid i tidsrommet 8-16 som er ment dekket i ordningen for praksiskompensasjon. I beregningene ble det trukket ut aktivitet som ikke skjer på dagtid mandag til fredag. Også aktivitet på legevakt er trukket ut av beregningene. Det er også skilt mellom gruppene spesialist og ikke-spesialist. 

Grunnlaget viser fullstendige data over takstbruk fastleger har hatt i løpet av et kalenderår, det vil si faktisk informasjon om basistilskudd og takstdata (takster og egenandeler). Basistilskudd er tatt ut av beregningen siden fastlegene ikke blir trukket for dette ved fravær.  Dette innebærer at takst, egenandeler og egenbetalinger for pasienter inngår.

Tabellen (basert på 2025-tall) under viser hvordan takstene er fordelt på de næringsdrivende fastlegene innenfor følgende kategorier: 

• fastlege arbeid og legevakt
• dag, kveld og natt
• ukedag og helg
• spesialist ikke spesialist

			Dag (08-16)	Kveld (16-00)	Natt (00-08)	Total
Fastlege	Spesialist	Helg	60 786 526	56 540 914	6 180 413	123 507 853
		Ukedag	5 736 066 057	394 799 534	160 086 463	6 290 952 054
	Ikke spesialist	Helg	15 498 889	14 991 736	1 752 749	32 243 374
		Ukedag	1 603 977 301	108 002 809	34 328 725	1 746 308 835
Legevakt	Spesialist	Helg	48 284 049	37 528 818	7 202 554	93 015 421
		Ukedag	11 797 448	99 107 497	13 259 870	124 164 815
	Ikke spesialist	Helg	24 528 696	21 816 032	4 505 672	50 850 400
		Ukedag	5 166 830	51 433 062	7 150 364	63 750 255
Total			7 506 105 796	784 220 401	234 466 810	8 524 793 007

Basert på omsetningsnivået omsetningstapet på dagtid i tidsrommet 8-16 står man igjen med følgende tallgrunnlag som utgangspunkt for beregningene av nivå for praksiskompensasjon innenfor henholdsvis spesialist og ikke-spesialist:  

		Dag (08-16)
Fastlege	Ukedag	5 736 066 057
	Ukedag	1 603 977 301
		7 340 043 358

Etter sentralstyrets vurdering er det liten grunn til å trekke i tvil tallgrunnlaget da dette bygger på alle registreringer som er gjort i takstdatabasen til Helfo. I motsetning til dagens modell som bygger på at næringsdrivende fastleger skal kunne få dekket sjablongmessig tap av omsetning, så bygger den foreslåtte modellen på faktisk tilgjengelig informasjon om omsetningstap. 

Sentralstyrets vurdering er at det ikke er hensiktsmessig med dokumentasjon fra den enkelte lege, og at en fremtidig modell derfor må bygge på en snittberegning. Sentralstyret vurderer at ved beregning av praksiskompensasjon fremover kan man enten benytte gjennomsnittstall eller median. Fordelen med å bruke gjennomsnitt er at det inkluderer takstbruken til alle næringsdrivende fastleger. Samtidig gir dette et riktigst bilde dersom fordelingen av takster er relativt jevn i de ulike kategorier (samlet, spesialist og ikke-spesialist). Fordelen med median er at det vil gi et riktigere midtpunkt dersom det er skjevfordeling eller enkelte store avvik i tallgrunnlaget.  

Sentralstyrets vurdering er at praksiskompensasjon bør fastsettes basert på median for å sikre et riktigst mulig midtpunkt, og dempe effekten av skjevfordeling eller enkelte store avvik i tallgrunnlaget.  

Når man legger til grunn sjablongmessig omsetningsnivåer for henholdsvis spesialist og ikke-spesialist innenfor tidsrommet 8-16 får man følgende nivåer:

Tallgrunnlaget 2025	Samlet alle	Spesialister	Ikke spesialister
1. kvartil	6 298	7 035	5 065
Median	7 699	8 320	6 239
Gjennomsnitt	7 903	8 526	6 474
3. kvartil	9 319	9 830	6 239
Antall leger	4445	3221	1408
Takst egenandel og egenbetaling	7 201 060 976	5 668 065 953	1 532 995 023
Alle takster	55 208 074	44 456 797	10 751 277

Tidspunktet for beregning av takster

I høringsinnspillene har det også vært anført at takstbruk i tidsrommet 07-08 og 16-17 bør være med i grunnlaget. Det er også fremhevet at det er betydelig taksting i dette tidsrommet, og når 28 % av fastlegene har takstbruk i dette tidsrom så er det ikke et lite omfang. 

Det er riktig som det er fremhevet i høringsinnspillene at tallgrunnlaget viser at ca. 28 % av næringsdrivende fastleger har takstbruk i tidsrommet 07-08 og 16-17. Det er også riktig at sentralstyret i høringen mente at omfanget av næringsdrivende legers arbeid i tidsrommet kl 07-08 og kl 16-17 ikke er så stort at det er naturlig å vektlegge dette i beregningene. 

Sentralstyrets formål med forslaget er at omsetningstapet for næringsdrivende skal reflektere det faktiske nivået. Selv om det er forståelig at næringsdrivende allmennleger opplever å arbeide en god del også utenfor 08-16, så er formålet med ordningen med praksiskompensasjon å dekke omsetningsbortfall på dagtid. 

Sentralstyret betviler ikke at næringsdrivende fastleger har en del arbeid utenfor 08-16, og at det for mange oppleves nødvendig for å få unna ting. Sentralstyret vil imidlertid vise til at dette også er situasjonen for mange tillitsvalgte sykehusleger. Selv om tillitsvalgte sykehusleger ofte har fri til tillitsvalgtarbeid så utføres det betydelig arbeid utover normal arbeidstid uten at dette godtgjøres særskilt. Dette gjøres både for å ivareta tillitsvalgtsaker, men også for å ta igjen kliniske oppgaver som oftest blir ikke overtatt av andre. Når arbeidet må tas igjen etter arbeidstiden, er dette vanligvis ikke arbeid som blir godtgjort.  

Spørsmålet blir da hva som er mest korrekt å legge til grunn for begrepet «dagtid». Etter sentralstyrets vurdering er det naturlig at «dagtid» reflekterer hva som regnes som ordinær dagtid ellers i samfunnet, og som samsvarer best med ordinær dagtid for andre legegrupper. Sentralstyret mener på denne bakgrunn at det mest korrekte tidsrommet er kl 08-16. 

Sentralstyret vurderer at høringsinnspillene ikke gir tilstrekkelig grunnlag for å endre på denne avgrensningen.

Takster som er med i beregningene 

I høringsinnspillene er det anført at man ikke bør regne med dagene der det ikke er foretatt fysiske konsultasjoner, det vil si ikke ta med dager med bare e-konsultasjoner. Det er også fremhevet at beregningen bare bør ha med en praksisdag som minimum må inneholde 5-10 fysiske konsultasjoner. Det er også reist spørsmål ved hvilke dager som er med i grunnlaget, og om dette inkluderer feriedager.

Sentralstyret vil peke på at tallgrunnlaget viser at næringsdrivende fastleger i stor grad har aktivitet med takstbruk også på dager som ikke er rene kliniske dager. Sentralstyret viser til at det er omsetningstapet for næringsdrivende som er ment dekket, og utgangspunktet etter sentralstyrets vurdering er derfor at det er naturlig å ha med alle dager i praksis, også administrasjonsdager. 

For at dette ikke skal treffe for skjevt, og for at beregningene skal gi et riktigst mulig grunnlag er det likevel gjort flere tilpasninger. På denne måten er det sentralstyrets vurdering at en del av innspillene i høringen allerede er hensyntatt i modellen.

For det første er det bare tatt med dager fastlegene har hatt takstbruk. Det betyr at alle dager uten takstbruk derfor er holdt utenfor, også eventuelle administrasjonsdager uten takst. Det er derfor ingen dager med i beregningene dersom disse er uten takstbruk.

For det andre er ikke alle dager med i beregningsgrunnlaget selv om det er takstbruk. Dager med lav takstbruk (mindre enn to timer takst pr dag ) er holdt utenfor beregningene. Sentralstyret har oppfattet det slik at det ikke er uvanlig at næringsdrivende leger for å få unna arbeid som henger, også takster noe i pauser/lunsj i forbindelse med offentlig legearbeid, for eksempel under arbeid på sykehjem, eller etter legevakt. Det foreligger ikke sikre tall på omfang av slik takstbruk. Det bør likevel ha en viss betydning i beregningene. Sentralstyret vil fremheve at dette punktet er unøyaktig beskrevet i høringen da det fremkommer at slike dager er holdt utenfor dersom det er mindre enn to takster pr dag. Det riktige er at dager hvor det er registrert takstbruk i mindre enn to timer er holdt utenfor. Næringsdrivende fastleger takster i snitt 5,2 takster på slike dager.

For øvrig er inntekt fra offentlig legearbeid (arbeid på sykehjem, helsestasjon, skolehelsetjeneste mv) holdt utenfor beregningene for praksiskompensasjon, og det er heller ikke anledning til å kreve praksiskompensasjon for dager hvor det utføres offentlig legearbeid, fordi dette er arbeid legen gjør som ansatt med lønn fra arbeidsgiver. Det er derfor ikke fravær med omsetningstap.

Og for det tredje ble fastleger med færre enn 500 listepasienter holdt utenfor da det ble antatt å være en del særskilte forhold som gjør at enkelte leger har lavere pasientlister.

Som det ble beskrevet i høringen gjør disse tilpasningene at nivået på praksiskompensasjon stiger med ca. kr 600 for alle leger sammenlignet med om alle takster er med i beregningene.

Sentralstyret mener derfor også på dette punkt at forslaget bør opprettholdes.

Attestasjonsarbeid som ikke er synlig i takstbruken

Det er også kommet innspill i høringen på at det er flere ting beregningsgrunnlaget ikke tar høyde for. Det er pekt på at attestasjonsarbeid og andre inntektskilder kan representere reelt omsetningstap ved fravær for enkelte. I en sjablongmodell uten individuell dokumentasjon må dette hensynet avveies mot behovet for et etterprøvbart og gjennomførbart datagrunnlag.

Det er spesifikt pekt på erklæringer til forsikringsselskaper, regninger sendt til kommunen (for legeerklæring i barnevernssaker og liknende), regninger for førstegangsundersøkelser av flyktninger (utenfor Helfo), vaksinasjonsarbeid etc. 

Sentralstyret viser til at det ikke foreligger sikre tall på omfanget av slikt arbeid, noe som også ble fremhevet i høringsbrevet som en utfordring ved beregninger basert på tilgjengelige registre. Sentralstyret antar likevel at det kan være en del omfang av slikt arbeid. På den annen side antar sentralstyret at dette er arbeid som ikke er bundet opp til konkrete fraværsdager, men at det for slikt arbeid i større grad er fleksibelt når det utføres, og at det kan utføres på andre dager enn fravær fra praksis. Sentralstyret vil videre vise til at det med digitalisering og nye teknologiske løsninger har blitt enklere å forskyve både attestasjonsarbeid og annet arbeid.

Etter sentralstyrets vurdering er det derfor ikke riktig å ta med denne type inntekter i grunnlaget for praksiskompensasjon.

4.1.3.       Innvirkning på honorar for arbeid for annen privat og offentlig virksomhet

En del av motargumentene mot endring av nivå handler om at dette kan få innvirkning på honorar som utbetales av andre offentlige og private aktører. AF har fremlagt en oversikt over nivåer allmennleger kan få for slike honorar. Det er pekt på at Legeforeningens nåværende praksiskompensasjon ligger lavere enn av disse satsene, og at sentralstyrets forslag til ny praksiskompensasjon ligger lavere enn dette igjen. Tabellen AF har vist til ser slik ut:

Arbeidsgiver	Avtale	Timesats spesialist	Timesats ikke-spesialist	Sum hel dag spes/ikke-spes	Sum halv dag spes/ikke-spes
Statsforvalter, barnevern, politi	Salarats	1375	1375	11000/11000	5500
Møter, HOD/Hdir	Statens pers.håndbok	1646	1646	13168/11000	6584
KS	ASA	1281	1120	10248/8960	5124/4480
Oslo Kommune	DNLF rammeavtale	1244	1090	9952/8720	4976/4360
DNLF/Hdir	Veileder ALIS	1581,25		12650	6325
DNLF/Hdir	Gruppeveileder	1900		18300 (13300 + 5000 ekstra)	N/A
DNLF	Nåværende sats	1230	1230	9830/9830	4920/4920
DNLF	Ny sats			8227/6220	4113/3110

Sentralstyret kan forstå bekymringen for at det skal bli et press på lavere honorering for slikt arbeid. Sentralstyret vurderer at det er usikkert i hvilken grad en endring i Legeforeningens satser faktisk vil påvirke andre satser, men tar samtidig til etterretning at enkelte høringsinstanser opplever en slik risiko som reell. 

Sentralstyret vil likevel fremheve at oversikten viser at størrelsen på flere av disse honorar allerede i dag ligger over både Legeforeningens og AFs satser. Honorarene gis som vederlag for arbeid utført for andre, og skiller seg slik sett fra Legeforeningens interne ordning for kompensasjon av inntektstap. Sentralstyrets vil videre fremheve at det er ulike beslutningsprosesser for hvordan disse nivåene fastsettes. Timesatsene i rammeavtale i KS (ASA) , og rammeavtale i Oslo blir fastsatt etter forhandlinger mellom partene.

Salærsatsen er en sats som brukes for salær (honorar) til advokater og andre som yter rettshjelp dekket av det offentlige (fri rettshjelp, forsvarere i straffesaker), og satsen fastsettes av Justis- og beredskapsdepartementet. Legeforeningens satser har ingen innvirkning på fastsettelse av salærsatsen. 

4.1.4.       Rekruttering av tillitsvalgte

Det uttrykkes også bekymring for konsekvensene en endring kan ha for rekruttering av tillitsvalgte. 

Sentralstyret viser til at rekruttering av tillitsvalgte er et område det må arbeides kontinuerlig med, og at utfordringer kan variere mellom ulike medlemsgrupper og deler av organisasjonen. Sentralstyret vurderer samtidig at sammenhengen mellom kompensasjonsnivå og rekruttering ikke er entydig dokumentert i høringsmaterialet, men at risikoen som beskrives av flere høringsinstanser bør tas på alvor og kan være egnet for oppfølging og evaluering over tid.

4.1.5.       Forholdet mellom spesialist og ikke-spesialist

Sentralstyret oppfatter at det i stor grad er enighet om at det for næringsdrivende fastleger bør være forskjellige satser for spesialist og ikke-spesialist selv om enkelte høringsinstanser argumenterer for en annen beregning av satsene.

Sentralstyret mener derfor forslaget i høringen bør opprettholdes.

4.1.6.       Sentralstyrets anbefaling

Sentralstyrets vurdering er at høringsinnspillene samlet sett ikke gir tilstrekkelig grunnlag for å endre forslaget til modell for næringsdrivende fastleger på nåværende tidspunkt. Modellen er bygget opp slik at den vil kunne fange opp mulige fremtidige endringer i forholdstallet mellom basistilskudd og takster.

Sentralstyret vil særlig fremheve at mange tillitsvalgte driver et betydelig dugnadsarbeid på vegne av medlemmene. Dette arbeidet er viktig for Legeforeningens posisjon og medlemmenes interesser. Etter sentralstyrets vurdering er det urealistisk med full dekning av inntektsbortfall for alt tillitsvalgtarbeid. Sentralstyret vil i denne sammenheng også fremheve at næringsdrivende avtalespesialister virker innforstått med at ikke alle kan få fullkompensert sitt omsetningstap. 

Sentralstyret vil videre vise til at solidaritetstanken som dagens modell bygger på forutsetter en avveining av interessene til næringsdrivende fastleger og sykehuslegene som i størst grad dekker kostnadene til praksiskompensasjon. Når det er medlemmenes penger som brukes for å dekke omsetningstap så må modellen bygge på et best mulig faktisk grunnlag, og den må oppleves rettferdig i organisasjonen. 

Basert på det faktiske datagrunnlaget og vurderingene i det følgende mener sentralstyret at praksiskompensasjon for næringsdrivende fastleger per 1.1. 2027 bør fastsettes til 

Spesialist                             kr 8 320 

Ikke spesialist                    kr 6 239 

Nivået på praksiskompensasjon vedtas i forbindelse med behandling av rammebudsjett på landsstyremøte 2026

 

Sentralstyrets anbefaling er at fremtidig modell for praksiskompensasjon for næringsdrivende fastleger bygger på følgende prinsipper:

• Næringsdrivende fastleger gis praksiskompensasjon for tapt omsetning ved fravær fra praksis på dagtid i tidsrommet kl 8-16
• Beregningene av nivå for praksiskompensasjon gjøres med utgangspunkt i datagrunnlaget i året forut for budsjettbehandling i landsstyret. Det bør vurderes evaluering av modellen ved jevne mellomrom, og spesielt ved endringer i forutsetningene
• Takst, egenandeler og egenbetalinger for pasienter på dagtid kl 08-16 inngår i beregningene
• Takster på kveld, natt og helg holdes utenfor beregningene
• Takster på legevakt holdes utenfor beregningene
• Basistilskudd holdes utenfor beregningene
• Inntekt fra offentlig legearbeid holdes utenfor beregningene
• Takstbruk for næringsdrivende fastleger med færre enn 500 personer på listen holdes utenfor beregningene
• Takstbruk teller ikke med i beregningsgrunnlaget dersom det er takstbruk i to eller færre timer pr dag
• Det beregnes nivå for praksiskompensasjon for henholdsvis spesialist og ikke-spesialist

4.2.            Praksiskompensasjon for næringsdrivende avtalespesialister

Sentralstyret oppfatter at flere høringsinstanser støtter en justering opp av nivået for næringsdrivende avtalespesialister, og at mange stiller seg positive til forslaget slik det er skissert. Samtidig fremkommer det innspill om at variasjonen i omsetning mellom spesialiteter og praksisformer kan gjøre det krevende å finne ett nivå som oppleves treffsikkert for alle.

Høringsnotatet legger til grunn at driftstilskuddet for avtalespesialister bør holdes utenfor beregningene (slik som basistilskuddet holdes utenfor beregningen for fastlegene), fordi det normalt ikke bortfaller ved fravær. Dette samsvarer med hovedprinsippet om at praksiskompensasjon skal reflektere omsetningstapet som faktisk oppstår som følge av fravær. Sentralstyret oppfatter at det er enighet om dette prinsipp.

Overlegeforeningen reiser spørsmål ved om medlemmer med lavest omsetning bør ha et annet nivå, og foreslår konkret at disse gis samme sats som spesialist - næringsdrivende fastleger. 

Sentralstyret vil fremheve at selv om tallgrunnlaget viser stor variasjon både mellom og innad i spesialitetene, viser omsetningstallene for avtalespesialister at nivået ligger høyere enn for næringsdrivende fastleger. Sentralstyret viser til at formålet med ordningen er å gi en rimelig, sjablongmessig kompensasjon for omsetningstap ved fravær, uten omfattende individuell dokumentasjon. Dette taler for at nivået for praksiskompensasjon for næringsdrivende avtalespesialister bør økes i samsvar med forslaget i høringen. Samtidig er det ikke meningen at tillitsvalgte skal tjene på tillitsverv, og sentralstyret vil derfor anbefale at forslaget fra Of om at psykiaterne følger spesialistsatsen for næringsdrivende spesialister i allmennmedisin støttes.  

Sentralstyret vurderer på denne bakgrunn at det er hensiktsmessig å foreslå en hovedsats for avtalespesialister basert på salærsatsen med 15 % tillegg, med unntak av psykiatere som følger satsen for næringsdrivende spesialister i allmennmedisin. Med dagens nivå utgjør dette

Avtalespesialister, unntatt psykiatri        Kr 12 650

Avtalespesialister psykiatri                         Kr 8 320

Sentralstyrets anbefaling er fremtidig modell for praksiskompensasjon for næringsdrivende avtalespesialister bygger på følgende prinsipper:

• Næringsdrivende avtalespesialister gis praksiskompensasjon for tapt omsetning ved fravær fra praksis på dagtid i tidsrommet kl 8-16
• Beregningene av nivå for praksiskompensasjon gjøres med utgangspunkt i datagrunnlaget i året forut for budsjettbehandling i landsstyret. Det bør vurderes evaluering av modellen ved jevne mellomrom, og spesielt ved endringer i forutsetningene
• Driftstilskuddet holdes utenfor beregningene
• Det er svært varierende inntekt mellom de ulike spesialitetene, slik at man for avtalespesialistene har valgt å bruke salærsatsen. Denne taksten gir en sjablongmessig kompensasjon for omsetningstap ved fravær og treffer bedre enn dagens p-komp for avtalespesialistene selv om de fleste avtalespesialister i somatiske fag basert på tallgrunnlaget ser ut til å ha høyere dagsinntekt enn dette.
• Praksiskompensasjon for avtalespesialister settes til salærsatsen + 15 % tillegg, med unntak av spesialister i psykiatri
• Avtalespesialister innenfor psykiatri følger satsen for spesialist som næringsdrivende spesialister i allmennmedisin får i praksiskompensasjon

4.3.            Skal alle foreningsledd følge samme sats?

Det fremkommer ulike meninger om alle foreningsledd skal følge sats vedtatt av landsstyret. 

Sentralstyret viser til at det i høringen ble lagt vekt på at et oppdatert og mer databasert grunnlag kan bidra til forutsigbarhet og likebehandling mellom foreningsledd, og at dette også kan understøtte kontroll med den samlede kontingentbelastningen for medlemmene. På den annen side peker flere høringsinstanser på behov for fleksibilitet og mulighet for tilpasninger i det enkelte foreningsledd, blant annet der de mener den sentrale satsen ikke i tilstrekkelig grad reflekterer faktiske forhold. Det fremheves også at foreningsleddene er selvstendige juridiske enheter, og således må ha mulighet til å vurdere dette selv. Andre foreningsledd støtter en endring med samme argumentasjon som i høringsnotatet.

Sentralstyret legger til grunn at landsstyret har handlingsrom til å fastsette rammer for praksiskompensasjon og eventuelt stille vilkår for tildeling av kontingentmidler, herunder at foreningsleddene følger en sentralt fastsatt sats. Samtidig ble det i høringsbrevet vist til at avdelingene i utgangspunktet har selvbestemmelsesrett på områder som faller under deres særlige formål, og at årsmøtet/landsrådet etter lovene fastsetter kompensasjon for tapt inntekt for oppdrag i foreningens tjeneste. Spørsmålet om én felles sats må derfor vurderes i lys av både landsstyrets overordnede rolle i kontingentfordelingen og avdelingenes selvbestemmelse innenfor lovenes rammer. Sentralstyret vurderer at hensynene til en felles, etterprøvbar modell og til samlet økonomisk bærekraft må avveies mot hensynet til lokal forankring og opplevd treffsikkerhet. Samtidig må dette ses i sammenheng med avdelingenes selvstendighet og kompetanse etter lovene.

Utgangspunktet er at medlemskontingenten blir innbetalt til hovedforeningen. Det fremkommer av Legeforeningens lover § 3-3-4 om avdelingenes fullmakter og rettigheter at avdelingene har krav på en andel av kontingenten:

(2) For finansiering av sin virksomhet har en avdeling rett til andel av Legeforeningens kontingentinntekter i henhold til § 4-2.

Det er Legeforeningens lover § 4-2 (5) som beskriver kontingentfordelingen nærmere. Den relevant del av bestemmelsen beskriver at landsstyre bestemmer fordelingen:

(5) Landsstyret fastsetter fordeling av kontingentinntektene på hovedforeningen og avdelingene. Lokalforeninger, yrkesforeninger og fagmedisinske foreninger gis et differensiert grunntilskudd uavhengig av medlemstilslutning. Det øvrige tilskuddet til avdelingene fordeles per medlem. 

Utover den andel av kontingent som avdelingene får i kontingenttildelingen i landsstyret fastsetter Legeforeningens lover at avdelingene har anledning til å kreve inn inntil 10 % av prisen for fullt betalende medlemmer. Dette fremkommer av § 3-4-5 for lokalforeningene, av § 3-5-4 for yrkesforeningene og av § 3-6-8 for de fagmedisinske foreningene.

Landsstyret har med disse bestemmelser grepet inn i, og begrenset, avdelingenes handlingsrom. Det er et sentralt formål ved disse bestemmelsene at de skal sikre at den totale medlemskontingenten begrenses, og dermed ikke blir uforholdsmessig høy. Landsstyret har på denne måten valgt å begrense avdelingenes fullmakter når det gjelder medlemskontingent. 

Legeforeningens lover § 3-3-1 angir fellesbestemmelser for avdelinger (yrkesforeninger, lokalforeninger, fagmedisinske foreninger og Norsk medisinstudentforening) følgende oppgaver som tilligger årsmøtene:

(3) Årsmøtet/landsrådet fastsetter eventuelt honorar til avdelingens leder og andre styremedlemmer, samt møtegodtgjørelser og kompensasjon for tapt inntekt for oppdrag i foreningens tjeneste.

Bestemmelsen reflekterer at avdelingene er selvstendige juridiske enheter. Ordlyden i bestemmelsen taler for at avdelingene fritt kan vedta en kompensasjon for inntektstap som foreningsleddet ønsker. Bestemmelsen må imidlertid forstås i større kontekst. 

For det første åpner ikke bestemmelsen etter sin ordlyd opp for at avdelingene har rett til å fastsette kompensasjon for tapt inntekt som ligger høyere enn det faktiske grunnlaget. Forutsetningen er at det er inntektstapet som skal kunne dekkes – ikke honorering utover dette. 

For det annet er avdelingenes fullmakter som selvstendige juridiske enheter begrenset av deres organisatoriske plassering. I Legeforeningens lover § 3-3, som er fellesbestemmelser for avdelingene, er det fastsatt at avdelingene organisatorisk er underordnet landsstyret og sentralstyret: 

(2) Avdelingene er organisasjonsmessig underordnet landsstyret og sentralstyret, men har selvbestemmelsesrett i spørsmål som faller under deres særlige formål av lokal, yrkesmessig eller faglig karakter, med mindre annet er bestemt i disse lover.

For det tredje er det landsstyret som fastsetter hvor mye de ulike avdelingene skal tildeles av kontingenten gjennom det årlige budsjettvedtaket. I denne tildelingen vil landsstyret stå fritt til å legge inn forutsetninger som avdelingene må oppfylle for å motta medlemskontingent. En slik forutsetning kan være at avdelingene følger den sentrale satsen for praksiskompensasjon.  

Landsstyret har dermed anledning til å begrense størrelsen på praksiskompensasjon i foreningsleddene, og stille som forutsetning for tildeling av kontingentmidler at foreningsleddene følger en sentralt fastsatt sats.

Sentralstyret mener også at utviklingen i praksiskompensasjon i foreningsledd som ikke følger sentral sats i dag har kommet i stand på en uheldig måte. Etter hva sentralstyret erfarer fulgte alle foreningsledd den sentralt fastsatte praksiskompensasjon frem til det i 2019 ble fremmet et benkeforslag i AFs landsråd. Det forelå ikke utredning av benkeforslaget, som ble vedtatt i AFs landsråd da det ble fremmet. I ettertid har flere andre foreningsledd lagt seg på samme nivå.

Hensynet til medlemmenes totale kontingent tilsier at landsstyret i kraft av sin overordnede funksjon kan sette slike begrensninger for dermed å kunne bidra til høy medlemsoppslutning også i fremtiden. 

Sentralstyret mener også at lojalitet til landsstyrets beslutninger tilsier at alle foreningsledd bør følge satsen for praksiskompensasjon som er fastsatt av landsstyret. At det foreligger høyere nivå i foreningsleddene kan etter sentralstyrets vurdering også ha betydning for om for eksempel lokalavdelingene klarer å ivareta sine oppgaver som etter Legeforeningens lover blant annet innebærer ansvar for dekning av kostnader til tillitsvalgte.  

Sentralstyret mener at når det nå foreligger en bedre oversikt over omsetning/inntektstap for næringsdrivende, så bør dette grunnlaget legges til grunn i alle foreningsledd. Sentralstyret kan ikke se at det er holdepunkter for en praksiskompensasjon i foreningsleddene som ligger over det sentralt fastsatte nivå. 

Sentralstyret anbefaler derfor at

• Alle foreningsledd må følge det sentralt fastsatte nivået for praksiskompensasjon.

4.4.                       Flytting av praksiskompensasjon til det enkelte foreningsledd?

Sentralstyret oppfatter at flere høringsinstanser mener praksiskompensasjon foreløpig bør inngå i kontingentmodellen, og ikke flyttes til årsmøtefastsatt kontingent i det enkelte foreningsledd. Samtidig fremkommer det innspill om at spørsmålet bør drøftes nærmere, herunder ulike modeller for fordeling mellom sentral finansiering og finansiering i det enkelte ledd. 

I høringsbrevet ble det illustrert hvilke konkrete utslag flytting av praksiskompensasjon fra kontingentfordelingen i landsstyret til tilleggskontingent i den enkelte forening kan gi for enkelte yrkesforeninger. Fjernes tilskuddet til praksiskompensasjon vil det enkelte foreningsledd kunne kreve inn dette i form av årsmøtefastsatt tilleggskontingent.  I budsjettet for 2026 ble det avsatt kr 2,6 millioner til AF og kr 672 000 til PSL til praksiskompensasjon/frikjøp. Fordelt på antall medlemmer (pensjonister holdes utenfor) tilsvarer dette kr 360 for AF og kr 660 for PSL. Dersom pensjonister regnes med, er beløpene hhv 295 kr og 375 kr.  

Sentralstyret vurderer at det er usikkert hvordan en slik endring faktisk kan påvirke foreningsleddenes økonomi. Sentralstyret vurderer derfor at en eventuell endring bør utredes som del av en helhetlig gjennomgang av kontingentfordelingen, slik at konsekvenser for berørte foreningsledd, kontingentnivå og insentiver belyses. 

Praksiskompensasjon til yrkesforeningene og fagmedisinske foreninger foreslås derfor inntil videre opprettholdt som del av kontingentfordelingen, med justeringer prosentvis i samsvar med nye beregnede nivåer for henholdsvis næringsdrivende fastleger og næringsdrivende avtalespesialister.

4.5.            Møtegodtgjørelse

Sentralstyret viser til at det er uenighet om ordningen med møtegodtgjørelse skal videreføres eller ikke. Sentralstyret vil presisere at dette forslaget handler om møtegodtgjørelse i hovedforeningen. Det har ikke vært meningen at forslaget skal få betydning i foreningsleddene. 

Møtegodtgjørelse fra hovedforeningen gis i dag ut fra følgende kriterier:

Det gis godtgjørelse for deltakelse på møter i Legeforeningens regi. Godtgjørelsen omfatter de samme medlemmer som nevnt under punkt 5 foran og utgjør kr 1 040 per møtedag. Det utbetales ikke møtegodtgjørelse sammen med praksiskompensasjon og møtegodtgjørelse utbetales kun i forbindelse med møter utenom ordinær arbeidstid og ikke i kombinasjon med betalte verv  

Flere høringsinstanser mener møtegodtgjørelsen har en viktig funksjon som kompensasjon for møter utenfor ordinær arbeidstid og som en symbolsk anerkjennelse av innsats. Sentralstyret legger til grunn at disse hensynene må avveies mot økonomiske og administrative konsekvenser ved en ordning i hovedforeningen.

 Møtegodtgjørelse vil prinsipielt kunne gis til næringsdrivende, forutsatt at det ikke dekkes praksiskompensasjon samtidig. Også ikke-næringsdrivende tillitsvalgte kan søke om møtegodtgjørelse. Men ordningen er i svært beskjeden grad i bruk i Legeforeningen. Samlet utbetaling i Legeforeningens regnskap i 2025 utgjorde kun kr 266 000 – herav kun én fra hovedforeningen. De fleste utbetalingene er knyttet til aktivitet i Utdanningsfond 1 – hovedsakelig møter i spesialitetskomiteene. 

Det følger av dette at møtegodtgjørelsen har blitt utbetalt i beskjedent omfang. Om alle som potensielt har anledning til å søke om møtegodtgjørelse hadde benyttet seg av dette, vil det medført betydelige kostnadsøkninger for hovedforeningen. 

Høringsnotatet beskriver møtegodtgjørelsen som en ordning som følger samme målgruppe som praksiskompensasjon, men som kun utbetales for møter utenom ordinær arbeidstid, og ikke samtidig med praksiskompensasjon. Godtgjørelsen er angitt til kr 1 040 per møtedag, og utbetales ikke i kombinasjon med betalte verv. Dette er relevant for å avgrense hva som foreslås avviklet i hovedforeningens budsjett.

Noen høringsinstanser peker på at møtegodtgjørelsen sentralt i størst grad benyttes i det faglige arbeidet, som for eksempel spesialitetskomiteene. Det uttrykkes bekymring for hvilke konsekvenser det kan få for det faglige arbeidet om denne godtgjørelsen bortfaller. Sentralstyret mener dette er vektige innspill som bør hensyntas i fremtidig modell. Sentralstyret vil derfor foreslå at det også fremover skal kunne gis møtegodtgjørelse for møter i spesialitetskomiteer, utdanningsfond og lignende arbeid.

Sentralstyret foreslår på denne bakgrunn at ordningen med møtegodtgjørelse avvikles i hovedforeningen i rammebudsjettet for 2027. Det foreslås likevel at det videreføres at det kan gis møtegodtgjørelse for møter i spesialitetskomiteer, utdanningsfond og lignende arbeid. Det anbefales videre at det presiseres at avvikling av ordningen med møtegodtgjørelse gjelder møter i hovedforeningen, og at det enkelte foreningsledd har anledning til å dekke møtegodtgjørelse.

4.6.                       Endring av Legeforeningens lover § 4-2 – Kontingentfastsettelse for pensjonister

Sentralstyret oppfatter at flere høringsinstanser støtter en endring av Legeforeningens lover § 4-2 som innebærer at kontingentsats for pensjonister behandles som del av det årlige budsjettvedtaket. Samtidig fremmer Eldre legers forening innsigelser mot å fjerne særreguleringen, og viser til tidligere endringer i kontingentvilkår og rammebetingelser for yrkesutøvelse i aldersgruppen. Høringen synliggjør dermed både hensynet til en mer enhetlig prosess for kontingentfastsettelse og hensynet til forutsigbarhet for en særskilt medlemsgruppe.

Landsstyret har fastsatt kontingent for 2026 med satser innenfor de ulike medlemskategorier. Skjematisk kan kontingenten deles inn i 7 grupper:

Kontingentgrupper		Grupper	Kontingentsats
Gruppe 1	100 %	Fullt betalende spesialister	11 340
Gruppe 2	88 %	Fullt betalende medlemmer uten spesialistgodkjenning	10 020
Gruppe 3	75 %	a. Nyutdannede (3 år etter eksamen) b. Ektefeller/samboere (med ett Tidsskrift) c. Dobbeltmedlemskap i Akademikerforeninger d. Fulltidsstipendiat	8 500
Gruppe 4	50 %	Medlemmer i utlandet	5 670
Gruppe 5	20 %	Alderspensjonister under 75 år	2 270
Gruppe 6	10 %	Alderspensjonister 75-80 år¹)	1 130
Gruppe 7		Studenter	850

 

1)      10 % kontingent for pensjonister mellom 75-80 år ble vedtatt av landsstyret i 2022 og fases gradvis inn over fem år fra og med 2023. 

For pensjonister og medlemmer som er fritatt fra å betale kontingent er bestemmelsene fastsatt i Legeforeningens lover § 4-3 (4). Etter sentralstyrets vurdering fremstår det underlig at en medlemsgruppe særskilt er angitt i lovene når de øvrige medlemsgruppene er en del av budsjettvedtaket. 

Sentralstyret legger ikke opp til en endring av nivået på kontingent for pensjonister i budsjettforslaget som legges fram på landsstyremøtet 2026. På den annen side bør landsstyret i fremtiden stå fritt til å vurdere nivået for kontingent også for pensjonister som del av budsjettvedtaket - på samme måte som for andre medlemsgrupper.

Sentralstyret vil foreslå at det fremmes lovendringsforslag for landsstyret i samsvar med forslaget i høringen – (justeringer angitt med overstrykning av tekst):

4) Landsstyret kan vedta fritak eller redusert kontingent for grupper av medlemmer når andre forhold gjør det rimelig. Leger som helt har avsluttet sitt yrkesliv gjennom alderspensjonering eller har fylt 70 år, betaler 20 % av ordinær medlemskontingent. Fra fylte 75 år betaler medlemmer 10 % av ordinær medlemskontingent. Medlemmer fritas for kontingent fra og med det kalenderår man fyller 80 år. Leger som har minst halv uførepensjon, er fritatt for å betale kontingent. Æresmedlem i avdeling gis et fradrag i medlemskontingenten med et beløp fastsatt av sentralstyret for hvert kalenderår. Sentralstyret kan etter søknad frita et medlem helt eller delvis for å betale kontingent dersom vedkommendes økonomiske forhold gjør dette rimelig.  

4.7.                       Andre forhold som berører kontingentfordelingen

Sentralstyret viser til at det er kommet flere innspill til andre mulige endringer i kontingentmodellen, herunder spørsmål om rabattordninger, fordeling mellom aksene og finansiering av ordninger i ulike foreningsledd. Innspillene peker i ulike retninger og berører både prinsipielle og økonomiske avveininger. Sentralstyret vurderer derfor at det kan være hensiktsmessig at landsstyret gir sentralstyret i oppdrag å utrede og vurdere slike spørsmål nærmere frem mot landsstyremøtet 2027, slik at eventuelle forslag kan fremmes på et mer helhetlig grunnlag.

5.      Oppsummert forslag fra sentralstyret

1. Næringsdrivende fastleger og avtalespesialister gis praksiskompensasjon for tapt omsetning ved fravær fra praksis på dagtid i tidsrommet kl 8-16.
2. Beregningene av nivå for praksiskompensasjon gjøres med utgangspunkt i datagrunnlaget i året forut for budsjettbehandling i landsstyret. Det bør vurderes evaluering av modellen ved jevne mellomrom, og spesielt ved endringer i forutsetningene.
3. For næringsdrivende fastleger bygger beregningene på følgende punkter:
   1. Takst, egenandeler og egenbetalinger for pasienter på dagtid kl 08-16 inngår i beregningene.
   2. Takster på kveld, natt og helg holdes utenfor beregningene.
   3. Takster på legevakt holdes utenfor beregningene.
   4. Basistilskudd holdes utenfor beregningene.
   5. Inntekt fra offentlig legearbeid holdes utenfor beregningene.
   6. Takstbruk for næringsdrivende fastleger med færre enn 500 personer på listen holdes utenfor beregningene.
   7. Takstbruk teller ikke med i beregningsgrunnlaget dersom det er takstbruk i færre enn to timer pr dag.
   8. Det beregnes nivå for praksiskompensasjon for henholdsvis spesialist og ikke-spesialist.
4. For næringsdrivende avtalespesialister bygger beregningene på følgende punkter:
   1. Driftstilskuddet holdes utenfor beregningene.
   2. Selv om tallene er mer usikre viser omsetningstallene for avtalespesialister at nivået ligger høyere enn for næringsdrivende fastleger.
   3. Praksiskompensasjon for avtalespesialister settes til salærsatsen + 15 % økning, med unntak av psykiaterne som følger satsen for næringsdrivende spesialister i allmennmedisin.
5. Alle foreningsledd må følge det sentralt fastsatte nivået for praksiskompensasjon.
6. Tilskudd til dekning av praksiskompensasjon til yrkesforeninger og fagmedisinske foreninger fortsetter inntil videre som del av kontingenttildelingen – tilpasset den prosentvise endringen av nivå for henholdsvis næringsdrivende fastleger og næringsdrivende avtalespesialister.
7. Ordningen med møtegodtgjørelse fra hovedforeningen bortfaller fra og med budsjettåret 2027. Det videreføres at det kan gis møtegodtgjørelse for møter i spesialitetskomiteer, utdanningsfond og lignende arbeid. Det enkelte foreningsledd har anledning til å dekke møtegodtgjørelse gjennom vedtak på årsmøtet.
8. Legeforeningens lover § 4-2 endres med følgende justeringer (angitt med overstrykning av tekst):
   
   4) Landsstyret kan vedta fritak eller redusert kontingent for grupper av medlemmer når andre forhold gjør det rimelig. Leger som helt har avsluttet sitt yrkesliv gjennom alderspensjonering eller har fylt 70 år, betaler 20 % av ordinær medlemskontingent. Fra fylte 75 år betaler medlemmer 10 % av ordinær medlemskontingent. Medlemmer fritas for kontingent fra og med det kalenderår man fyller 80 år. Leger som har minst halv uførepensjon, er fritatt for å betale kontingent. Æresmedlem i avdeling gis et fradrag i medlemskontingenten med et beløp fastsatt av sentralstyret for hvert kalenderår. Sentralstyret kan etter søknad frita et medlem helt eller delvis for å 

betale kontingent dersom vedkommendes økonomiske forhold gjør dette rimelig.

6.      Forslag til vedtak

Sentralstyret innstiller på at landsstyret fatter følgende vedtak:

1. Fremtidig modell for praksiskompensasjon for næringsdrivende fastleger og næringsdrivende avtalespesialister fastsettes i samsvar med sentralstyrets forslag
2. Fremtidig modell for møtegodtgjørelse fastsettes i samsvar med sentralstyrets forslag
3. Legeforeningens lover § 4-2 endres med følgende justeringer (angitt med overstrykning av tekst):
   
   4) Landsstyret kan vedta fritak eller redusert kontingent for grupper av medlemmer når andre forhold gjør det rimelig. Leger som helt har avsluttet sitt yrkesliv gjennom alderspensjonering eller har fylt 70 år, betaler 20 % av ordinær medlemskontingent. Fra fylte 75 år betaler medlemmer 10 % av ordinær medlemskontingent. Medlemmer fritas for kontingent fra og med det kalenderår man fyller 80 år. Leger som har minst halv uførepensjon, er fritatt for å betale kontingent. Æresmedlem i avdeling gis et fradrag i medlemskontingenten med et beløp fastsatt av sentralstyret for hvert kalenderår. Sentralstyret kan etter søknad frita et medlem helt eller delvis for å betale kontingent dersom vedkommendes økonomiske forhold gjør dette rimelig.
4. Landsstyret ber sentralstyret vurdere ytterligere endringer i kontingentfordelingsmodellen frem mot landsstyremøtet 2027.

 

Med vennlig hilsen
Den norske legeforening

 

Siri Skumlien     
Generalsekretær

Lars Duvaland
Avdelingsdirektør

Saksbehandler: Spesialrådgiver/advokat Bjørn Ove Ekern Kvavik