Se også lenken "Høy legedekning i Norge", øverst på åpningssiden for legestatistikk.
Her finner du den nyeste rapporten fra OECD, Health at a Glance 2025
som
1) i figur 7.7 på side 159 viser at Norge leverer et "estimated health care volume per capita" på 17 % over OECD-gjennomsnittet (index = 117 hvor OECD-gjennomsnittet er 100).
2) i figur 7.14 på side 165 at hele 29 % av helseutgiftene er til "long term care", bare Sverige og Nederland ligger like høyt som Norge, og likevel er
3) Norges totale helseutgifter som andel av BNP, estimert av OECD med 9,7 % for Norge for 2024 (ettersom SSB ikke har rapportert nyere tall enn for 2023), bare litt over OECD-gjennomsnittet på 9,3 %. OECDs estimat for Norge på 9,7 % virker svært høyt tatt i betraktning av at SSB har beregnet dette til bare 8,9 % for 2023 som er det siste året SSB har rapportert tall for, altså godt UNDER OECD-gjennomsnittet for 2024. For Norges del fortsetter dette uansett den synkende trenden siden 10,2 % av BNP i 2016.
4) Dersom vi ser på helseutgifter ekskl. "long term care", ligger Norge i det nederste sjiktet blant OECD-landene mht helseutgiftenes andel av BNP. Dersom vi ser kun på utgifter til medisinsk behandling, som utgjør hoveddelen av helseutgiftene i statsbudsjettet for HOD, ligger Norge på bare 4,4 % av BNP i 2023, hvorav 3,9 % av BNP er offentlige utgifter til medisinsk behandling ifølge SSBs tall for helseutgifter. SSB har altså ikke publisert nyere tall enn for 2023, så OECD har måttet gjøre anslag for Norge for 2024 som er vesentlig høyere enn hva SSB rapporterte for 2023, men dette er likevel en vesentlig nedgang siden 2016.. Dette er helt i det nederste sjiktet blant OECD-landene og har også sunket klart siden 2016.
Landprofil Helse - Norge (OECD, Health at a Glance 2023)
Helseutgiftene i Norge i 2022 (SSB 19.10.2023)
Helseutgiftene i Norge i 2021 (SSB 21.6.2022)
Helseregnskap Norge 2016- 2022 (SSB 19.10.2023)
Høye helseutgifter? (SSB 31.1.2013)
Hva forteller OECD-tall for helseutgifter? (SSB 30.4.2012)
50 % i 2016 (SSB 13.3.2017)
Helseregnskap 2016- 2020 (SSB)
Helseregnskap 1997- 2016 (SSB)
Ifølge Legeforeningens tall var det per juni 2026:
40 265 leger med adresse i Norge i Legeforeningens register, enkelte med kun lisens kan komme i tillegg
hvorav 37 762 under 80 år og med gyldig autorisasjon
hvorav 32 828 yrkesaktive og under 70 år
hvorav 30 591 medlemmer av Dnlf = 93,2 % medlemmer (lavere dersom lisensene medregnes).
Totalt 42 791 medlemmer av Dnlf (inkl ca 5 331 studenter og ca 6 563 pensjonister, men en del av pensjonistene står registrert med aktive arbeidsforhold)
32 828 / 5 633 770 innbyggere = 582,7 per 100.000 = 171,6 innbyggere per yrkesaktiv lege < 70 år med adresse i Norge.
Dette er klart høyest legedekning blant de nordiske landene (klart lavest antall innbyggere per lege).
OECD regner som "practising doctors" ikke med leger som arbeider utenfor helsesektoren. Dette er altså færre leger enn de som er "yrkesaktive". Legeforeningen regner med alle leger uansett sektor og arbeidsforhold/stilling. Dette inkluderer også bedriftsleger, leger i vitenskapelige stillinger og leger i administrative stillinger, også utenfor selve "helsesektoren".
Andre land:
Hellas, Østerrike og Portugal har flere leger per innbygger enn Norge, ifølge OECD Health at a Glance 2023. Dog kan rapporterte tall for Hellas og Portugal være for høye, fordi de ikke har avgrenset til "praktiserende leger", så det er muligens kun Østerrike som har flere leger per 1 000 innbyggere enn Norge blant OECD-landene. Rett bak Norge følger Tyskland, Spania, Litauen, Sveits, Danmark, Island og Sverige, dette varierer litt fra år til år avhengig av hvordan disse landene har rapportert (tidligere år har f.eks Russland ligget på nivå med de nordiske landene, men høyere enn Finland).
Andelen leger blant alle ansatte i sykehus er imidlertid i enkelte land vesentlig høyere enn i Norge (12,9 %):
- Tyskland (16,4 %)
- Danmark (14,3 %)
ifølge OECD Health Statistics 2016 (gjengitt OECD i sin rapport om Norges helseutgifter i januar 2017, punkt 88). Den nevnte rapporten om Norges helseutgifter var en engangsrapport, så det finnes ingen nyere utgave av denne,.
Vi har også tall for alle de nordiske landene i statistikkfolderen "Physicians in the Nordic countries 2016" (hvor tallet for Danmark som ligger på 236 innbyggere per lege eller 4,24 yrkesaktive leger per 1000 innbyggere, nest høyest i Norden, og for Sverige 242 innbyggere per lege eller 4,13 yrkesaktive leger per innbygger). Siden den gang har selvsagt legedekningen økt i alle de nordiske landene, men aller mest i Norge.
Internasjonale sammenligninger av helseutgifter
Du finner lenker til en rekke mediaoppslag i 2012 og 2013 om helseutgiftene i Norge sammenlignet med andre land. Siden da har det vært færre mediaoppslag om dette, inntil OECD i sin rapport om Norges helseutgifter i januar 2017 bekreftet de vurderingene Legeforeningen har gjort av dette, blant annet på grunnlag av disse nevnte kildene, helt siden 2012:
Nå foreligger OECD Health at a Glance 2025 og den tilsvarende rapporten for 2024 som bare omfatter Europa (se lenke ovenfor) (som kommer ut annethvert år). Allerede i rapporten for 2021 ble det vist at Norge har falt fra en tredjeplass til en niendeplass i tallene for helseutgifter som andel av BNP, mot en fjerdeplass for seks år siden, ifølge SSBs oppslag i november 2017 (se nedenfor). I rapporten for 2025 er Norge falt enda mye lenger ned, og ligger nå nær gjennomsnittet blant OECD-landene, men mye lavere dersom vi holder "Long term care" utenfor, eller dersom vi bare ser på utgifter til medisinsk behandling. Da ligger Norge i nederste sjiktet mht andel av BNP.
Sjekk lenkene øverst på siden.
De fremgåra av SSBs publiseringer at under halvparten av helseutgiftene, 46 % slik disse er definert, som benyttes til "medisinsk behandling" (eller omtrent 48 % når "rehabilitering" også inkluderes, en nedgang fra omtrent 50 % i 2016).
Her fremgår det at offentlige helseutgifter som andel av offentlig utgifter har gått kraftig ned fra 17,8 % i 2019 til 17,0 % i 2020, etter å ha ligget på 17,9 % eller 17,8 % alle årene 2015- 2019. Dette utgjør en relativ nedgang på mange milliarder kroner for helsevesenet sammenlignet med øvrige offentlige utgifter. Og det er heller ingen økning i de private helseutgiftene som kompenserer for denne relative nedgangen i offentlige helseutgifter fra 2019 til 2020, ettersom den private andelen av utgifter også er redusert, fra 14,9 % i toppåret 2017 til 14,0 % i 2020.
SSB skrev i november 2017 at Norge brukte fjerde mest av OECD-landene på helse. Siden da har Norges plassering falt i hver ny rapport fra OECD, frem til at vi nå ligger nær OECD-gjennomsnittet i rapporten fra 2025..
Norge er dermed i løpet av seks år falt ned fra tredjeplass via en niendeplass i rapporten fra 2021 mht andel av BNP brukt på helse og videre ned til OECD-gjennomsnittet i rapporten fra 2025, med tall som OECD har estimert for Norge for 2024 (ettersom de nyeste tallene SSB har publisert er for 2023, de fleste av OECD-landene har publisert sine tall for 2024, enkelte også for 2025 per i dag). Dette er i tråd med at helseutgiftenes andel av offentlige utgifter er redusert, samtidig som private helseutgifter ikke har hatt noen særlig relativ økning. Ettersom det for øvrige land er en sterk korrelasjon mellom BNP per innbygger og helseutgiftenes andel av BNP (Engelelastisitet større enn 1 som betyr at helse er et "luksusgode" i økonomisk-teoretisk forstand), er Norges helseutgifter lavere enn hva man kunne forvente av et land som ligger helt i verdenstoppen mht BNP per innbygger. Enda mye lavere blir Norges helseutgifter i sammenligning med andre land når vi tar i betraktning av bare 48 % av det som er rapportert som helseutgifter for Norge, brukes til medisinsk behandling. Norge har en langt høyere andel av rapporterte helseutgifter som brukes til pleie og omsorg, enn alle andre (eller i hvert fall de aller fleste, Danmark ligger nært Norge her) øvrige OECD-land. Dette er en del av årsaken til at Norge som antakelig det eneste av samtlige OECD-land, rapporterer at mindre enn halvparten av de innrapporterte helseutgiftene brukes til medisinsk behandling og rehabilitering! Dersom det er dette man er opptatt av å sammenligne mellom ulike land, er OECDs tall for de totale helseutgiftene ikke egnet for dette formålet. Da bør man i hvert fall holde "long term care" utenfor sammenligningen, og evt bare sammenligne utgifter til medisinsk behandling. Da ligger Norge helt i det nederste sjiktet blant OECD-landene, basert på tallene i OECD-rapporten fra november 2025 og tidligere år.