Høringsuttalelse: Revisjon av Den norske legeforenings forhandlingsregler

Forslaget vil kunne oppleves som en betydelig svekkelse av yrkesforeningene, og da især de små yrkesforeningene som ikke er sterke i kraft av sin størrelse

Intern høring med frist 1.mars 2010- Revisjon av Den norske legeforenings forhandlingsregler

Bakgrunn
Legeforeningens regelverk har bestemmelser om de ulike organisasjonsleddenes ansvar knyttet til Legeforeningens forhandlingsvirksomhet. Disse bestemmelsene er ytterligere utdypet i Regler for Den norske legeforenings forhandlingsvirksomhet, vedtatt i 1994, sist revidert i 2004.

Etter 2004 har det vært endringer av navn, både på hovedforening og flere yrkesforeninger. I tillegg har det har skjedd endringer innenfor ulike overenskomstområder der Legeforeningen har interesser. Eksempelvis gir dagens regelverk ikke tilfredsstillende regler for lokal lønnsforhandling i KS-sektoren. Skulle dagens regelverk vært lagt til grunn, skulle Sentralstyret i ytterste konsekvens vedta krav til alle landets ca 430 ulike lokale forhandlingsløp, og dersom det var aktuelt å ta brudd og sende et lokalt oppgjør til lokal tvistenemnd, er det etter dagens regelverk en myndighet som kun tilligger Sentralstyret. Rett nok har dette vært praktisert noe mer smidig, men dette er eksempel på behovet for en oppdatering.

Videre har det kommet tilbakemeldinger til sekretariatet om at forhandlingsregelverket dels er ukjent og dels er utilgjengelig for organisasjonsleddene. På den bakgrunn har sekretariatet gjennomgått eksisterende forhandlingsregelverk med sikte på å restrukturere og revidere, samt foreta visse endringer/presiseringer som vil gjøre regelverket mer anvendelig for de forhandlingsforløpene Legeforeningen er involvert i.

LSA har lenge vært kjent med, og har pekt på, at det er en del mangler og feil ved dagens regelverk. Dels er det ikke mulig å ha en ordning der nesten all utøvende myndighet er lagt til sentralstyret mens lønn for de fleste leger i dag fastsettes ved lokale forhandlinger. I tillegg oppleves det til tider at regelverket ikke er i tråd med de endringene som har skjedd i avtalesystemet for lokale forhandlingene.

LSA mener trass i dette at det har ikke vært til hinder for at legeforeningen både sentralt og lokalt har kunnet fremstå som en profesjonell forhandlingspart.

Vi har samme oppfatning som sekretariatet som antar at det er behov for et nytt, samlende regelverk og at det ikke er nok å ”flikke på ” dagens regelverk.

Store endringer vil la seg gjennomføre hvis de som skal leve med endringene, har et eierforhold til endringene. LSA ønsker ikke å kritisere prosessen bak forslaget, men vi tror det hadde vært en styrke hvis dette nye regelverket hadde blitt utviklet ved at man hadde nedsatt en gruppe med representanter fra både sekretariat og yrkesforeninger. Slik det nå fremkommer, vil vi tro at dette må gjennom flere omganger og høringer hos yrkesforeningene.

LSA velger å kommentere og fokusere på noen punkter i nytt forslag til regelverk der vi finner dette relevant for våre forhandlingsoppgaver og våre medlemmer.

På noen punkter vil LSA uttrykke usikkerhet med hvordan man skal forstå et uttrykk eller en setning. Det kan bety at vi er kunskapsløse, men det kan også bety at man i teksten kanskje må øke presisjonsnivået eller arbeide med definisjonene.

Dette vil vi komme tilbake til etter hvert.

LSA vil be om at man bruker god tid til å sikre en bred organisasjonsmessig behandling av denne saken.

HOVEDKONKLUSJON:
Forslaget vil kunne oppleves som en betydelig svekkelse av yrkesforeningene, og da især de små yrkesforeningene som ikke er sterke i kraft av sin størrelse. Kort oppsummert:

  • Forslaget kan svekke yrkesforeningenes rettigheter og posisjon
  • Ikke rett til observatørstatus for statsansatte hvis de ikke er oppnevnt i utvalget
  • Ikke representasjonsplikt i utvalget ved aktuelle saker for egen yrkesforening
  • Ikke samordningsplikt i forhold til takstsystemet
  • Ikke drøftingsplikt med yrkesforening ved konflikt
  • Ikke drøftingsplikt med yrkesforening ved rettstvist
  • Ikke rett til årlig tariffkonferanse med landsrådet
  • Selvstendig forhandlingsrett til sekretariatet

LSA mener forslaget i for stor grad bryter med gjeldende forhandlingsreglement og det kan undergrave den posisjon yrkesforeningene bør ha ved forhandlingene for sine grupper. Selv om vi mener det vil ramme våre medlemmers rettigheter, vil vi anta at dette i enda større grad vil ramme Ylf som er svært avhengig av de sentrale forhandlingene.

Årlig tariffkonferanse, tidligere punkt 3.1.1 annet ledd:

Vi velger å innlede med dette punktet. Å aktivisere kontakten mellom sentrale og lokale ledd er viktig i forbindelse med lederkonferansen, landsstyremøtet og tariffkonferansene. Dette mener vi er viktige elementer som samler legeforeningen, og vi mener dette er nødvendig for å ta vare på dialogmulighetene og vi ønsker å hindre nedbygging av disse.

Det er viktig for yrkesforeningene sine styrer, som står ansvarlig for forhandlingsløpene sentralt, å ha nær kontakt med aktive medlemmer i sitt landsråd. Det kan også uttrykkes på en annen måte;. skal en yrkesforening har et landsråd, så må dette være en av de mest sentrale oppgavene for landsrådet.

Vi mener således at denne paragrafen i nåværende retningslinjer er en klok paragraf som burde aktiviseres dersom den ikke brukes i tilstrekkelig grad.

LSA har ikke noe prinsipielt imot forslaget om å hente midler fra forhandlings-og helserettsavdelingen og overføre det til budsjettene for yrkesforeningene, men LSA synes ikke dette er en klok avgjørelse.

Vi mener at det forholdet at budsjettmidlene ligger i forhandlings-og helserettsavdelingen, tilsier at den profesjonelle delen av foreningen også lar seg involvere i denne typen tariffkonferanser.

LSA vil be om at tidligere punkt 3.1.1. annet ledd igjen får plass i regelverket.

Definisjoner:

LSA tror en må utvide dette kapitlet.

  • Organisasjonsledd (§2-1). Hva er det? Hvorfor brukes dette begrepet i §2-1, når det kan erstattes med ”yrkeforeninger”. Jeg oppfatter det slik at legeforeningen har 80-90 organisasjonsledd, og at dette ikke er relevant for paragraf 2-1. Helst bør paragraf 2-1 bruke begrepet yrkesforeninger, og hvis så ikke skjer, så bør man definere hva som menes med organisasjonsledd.
  • Tillitsvalgte brukes gjentatte ganger, men hva legger man i begrepene på ulike nivåer?Hva menes med ”tillitsvalgte” i 2-3-3? Hva menes med lokal tillitsvalgt i 4-1? Hovedtillitsvalgt? Tillitsvalgt for de praktiserende legene? Plasstillitsvalgt? Tillitsvalgt for yrkesforening i fylkets lokalforening?
  • Lokale forhandlingsutvalg,- er det slik det fremgår av §2-5?Kan en som ikke er tilsatt i kommunen(næringsdrivende uten lønnsavtale) sitte i et lokalt forhandlingsutvalg i kommunen? Kan en som ikke er bosatt i kommunen eller har oppdrag i kommunen, kreve å sitte i et forhandlingsutvalg med møterett ved forhandlinger? Er man klar nok på at dette gjelder den enkelte kommune, den enkelte virksomhet og ikke det man kaller lokalforeningens forhandlingsutvalg?
    LSA vil råde til at man fra de ulike yrkesforeningene innhenter synspunkter på om det er flere punkter / ordbruk som bør defineres bedre

Interkommunale legevakter:

Ordningen ved disse er dels knyttet mot om det benyttes vertskommunemodell eller interkommunale selskaper eller andre løsninger.

For legene har dette ført til uklarhet og usikkerhet rundt rettigheter. Vi opplever at sykepleiere og en del andre er godt organisert, mens Legeforeningens representanter ikke opptrer samlet og med ansvarlighet i alle ledd.

I en fremtid der samhandling og interkommunalt samarbeid skal utvikles innen helsetjenestene, bør legeforeningen tenke gjennom et regelverk som ivaretar dette.

Riktignok står det ”virksomhet”, men igjen så har vi begrepet tillitsvalgt? Hvordan definerer man dette i interkommunale ordninger?

LSA vil råde til at man analyserer og ser på bestemmelsene i forhold til interkommunale ordninger

Lokale forhandlingsutvalg i kommuner og stat:

§4 legger opp til at lokal tillitsvalgt skal opprette lokale forhandlingsutvalg. Noe av bakgrunnen antas å være at man i en del kommuner står overfor den situasjonen at de fleste legene er næringsdrivende og ikke har forhandlingsrett etter hovedavtalen.

Tillitsvalgtarbeidet i en del kommuner fungerer dessverre marginalt eller ikke. I tillegg er organiseringen oftest veldig forskjellig ved at en noen steder samarbeider med Akademikerne (noe forslaget åpner for), andre steder er det kun AF som forhandler for sine, mens LSA får hjelp fra avdelingstillitsvalgt osv.

Det er ofte lokale forhold og ikke minst lokalt engasjement som avgjør både om det fremmes krav og forhandles, og om det drives øvrig tillitsvalgsarbeid. Mange steder er AF/tillitsvalgsarbeid en del av ALU-møtene.

Vi er likevel redd for at pålegg om opprettelse av forhandlingsutvalg, vil skremme flere fra å ta verv lokalt.

LSA vil råde til at man tenker seg nøye om før man innfører ordninger lokalt som vanskelig lar seg gjennomføre i de fleste av landets kommuner og som kan føre til at enda færre tar på seg lokalt tillitsvalgtarbeid. Det kan hende man heller skal gjøre enkelte forbedringer av dagens ordning.

Lokal tillitsvalgt på lokalforeningsnivå (§4-1)

Her fungerer det i stor grad slik at yrkesforeningene sine representanter i lokalforeningens styre støtter opp om forhandlinger i kommunene etter behov, men uten at det er opprettet noe forhandlingsutvalg. Tillitsvalgsarbeid på dette nivået er i stor grad preget av velvillighet tatt av egen fritid og arbeidstid med lite kompensasjon. Hvis en skal stramme til med formelle forhandlingsutvalg som mange kommuner skal kunne trekke veksler på, så vil nok byrdene bli så store at mange vil betakke seg innenfor de rammene vi i dag har. I velfungerende fylker tilsier dagens ordning at de enkelte styrmedlemmene fra ulike yrkesforeninger støtter opp om forhandlingen for sine grupper i de ulike kommunene/tariffområdene. Forhandlinger tas samtidig opp i styremøtene slik at en trekker veksler på hverandres erfaringer på tvers.

LSA vil tro at nåværende ordning som i hovedsak er nedfelt i tidligere §2.3 er lite byråkratisk og er tilpasset lokalforeningenes mulighet til aktivitet. Det er urealistisk med flere forhandlingsutvalg.

Representative forhandlingsutvalg i lokalforeningene jfr. §2-4

I det tidligere regelverket var dette i entallsform (§ 2.3.1). Nå er dette i flertallform. Tenker man seg at hver lokalforening av legeforeningen skal ha flere forhandlingsutvalg?

Er dette situasjonen i dag? Vi har inntrykk av at en del fylker ikke har noe forhandlingsutvalg i det hele tatt.

Tenker man seg ett utvalg for privatpraksis, ett for fastlønte og ett for sykehusleger?

I de nåværende reglene har lokalforeningene et koordinerende ansvar og en støttende funksjon, mens myndighet var lagt til tillitsvalgt / hovedtillitsvalgt. Det legges nå opp til at lokalforeningene får betydelig større ansvar og oppgaver, og med dette følger ofte merarbeid for de som er tillitsvalgte i lokalforeningene og kanskje også et større behov for lokalt sekretariat. Det siste har man i begrenset grad ressurser til (vil vi tro), og man kan spørre seg om dette kan føre til enda større vansker med å finne tillitsvalgte i hvert fylke.

LSA mener det kan være nyttig å få veiledning i hvordan dette skal organiseres i hver lokalforening, men vi er som sagt bekymret for at angitte meransvar og meroppgaver kan forsterke frafallet av tillitsvalgte i lokalforeningene.

”Berørte yrkesforeninger må være representert” fremgikk det av tidligere 2.1.3:

Det tror vi man skal holde fast ved.

LSA er ikke representert i Spekter verken som medlem eller som observatør, men vi har i dag 40 medlemmer med sitt arbeid i Spekter, og flere foretak ønsker flere samfunnsmedisinere inn i foretakene. Vi ber ikke om observatørstatus, men ser det likevel nødvendig å ha med dette punktet.

Arbeidsmedisinerne er dels ansatt i kommuner, i privat virksomhet, i statlige selskap og dels i spekterområdet. De er ikke representert i noen utvalg, men bør i visse sammenhenger ha møterett.

Vi tror man også skal se på dette som en god sikringsbestemmelse som gjør at foreningene opplever at de har mulighet til å være aktiv part i kraft av sitt medlemskap i legeforeningen.

Det hender at noen møter kolliderer og man ikke klarer å møte med representant eller vara. Da bør saken som angår egen yrkesforening ikke behandles. Det således ikke nok at man er innkalt. Man skal være til stede når viktige saker for egen yrkesforening behandles.

LSA vil råde til at denne sikringsbestemmelsen opprettholdes.

Tariffutvalgets sammensetning:

Personlig synes LSA det er en styrke at Ylf og overlegeforeningen er med.
Men hva er begrunnelsen per dato?
Kombistillingene ved sykehusoverleger som også har driftsavtale?
Ylf fordi de har turnusleger?

I tillegg var det tidligere en regel om at prioriteringer på NT krever at PSL, LSA og AF samordner sine forslag. Er det noen grunn for å fjerne dette punktet dersom man fortsatt skal ha med Ylf og Of?
LSA vil råde til at man fastholder denne samordningsplikten mellom de tre yrkesforeningene. Man bør vurdere om det er riktig å ha med Ylf og Of i tariffutvalget.

Forhandlingsdelegasjoner:

Etter 2.1.4 i tidligere regelverk ble forhandlingsdelegasjoner oppnevnt av det enkelte utvalg. Hvorfor skal dette nå flyttes til sentralstyret (§2.2.2)

LSA mener at oppnevning av forhandlingsdelegasjon bør ligge til det enkelte forhandlingsutvalg som kjenner saksfeltet i detalj og som vet ressursene og kompetansen til det enkelte medlem. LSA er ikke kjent med problemer i denne sammenheng. Vi ber i så fall om at dette begrunnes nærmere

Med vennlig hilsen
Ernst Horgen
Leder av LSA