MainTeaser

Legestatistikk

Statistikken på denne siden omfatter blant annet medlemsstatistikk, spesialister, medisinstudenter, yrkesaktive leger i Norge mv., basert på Legeforeningens lege- og medlemsregister.

Medlemstall Den norske legeforening (leger og studenter) og de tre største yrkesforeningene
Per 18. februar 2019 er 31 037 leger og 4 423 medisinstudenter medlemmer av Den norske legeforening, totalt 35 460 medlemmer.

De største av Legeforeningens yrkesforeninger er Norsk overlegeforening med 10 250 medlemmer (+ 52 assosierte), Yngre legers forening med 10 062 medlemmer (+ 57 assosierte) og Allmennlegeforeningen med 6 878 medlemmer (+ 48 assosierte) per 18. februar 2019. For medlemstall i øvrige underforeninger, se lenger ned på siden, eller gå til 'medlemsstatistikk' så finner du meget detaljerte tabeller for hver enkelt underforening, i begynnelsen av hver måned. I medlemsstatistikken for Den norske legeforening finner du også oversiktstabeller for medlemstall i yrkesforeninger (tabell 4), lokalforeninger (tabell 4) og fagmedisinske foreninger (tabell 5). For spesialforeninger finner du medlemsstatistikken her.

Pensjonister mv.
Av disse medlemmene er det totalt 4 389 som er enten pensjonister eller uføre eller som er 70 år og eldre, mens det uavhengig av alder er totalt 3 845 medlemmer som er registrert som alderspensjonister (18,6 % kvinner, alder 61- 102 år, gjennomsnitt 75,7 år) og 436 som er registrert med permanent kontingentfritak som inkluderer uføre mv. (47,9 % kvinner, alder 38- 94 år, gjennomsnitt 64,9 år).

Leger totalt i Norge og fordeling på kjønn
I Legeforeningens legeregister har vi per 1. januar 2019 registert ca 3 411 avdøde leger (leger som er født siden år 1900 og er døde siden 1989, enkelte litt tidligere) (herav 13,5 % kvinner) og 52 346 nålevende leger (herav ca 40 % kvinner), hvorav 32 667 leger antas å bo og/eller arbeide i Norge, hvorav 31 661 er under 80 år (aldersgrensen for gyldig autorisasjon som lege), hvorav 28 829 er under 70 år (50,8 % kvinner, 485 flere kvinner enn menn), og av disse regner vi 28 064 som yrkesaktive (51,1 % kvinner, 622 flere kvinner enn menn).

Organisasjonsprosent blant leger i Norge og innbyggere per lege
Av de 28 078 yrkesaktive legene under 70 år i Norge per 14. februar 2019 var 26 480 eller 94,3 % medlemmer av Legeforeningen ifølge Legeforeningens legeregister (95,2 % blant kvinner og 93,3 % blant menn). 51,1 % er kvinner (51,6 % blant medlemmer) og gjennomsnittsalderen er 41,7 år for kvinner (median 39,6 år) og 46,8 år for menn (median 45,5 år), totalt 44,2 år (median 42,2 år). Den reelle andelen er trolig litt lavere enn angitt her, ettersom det trolig finnes litt flere leger med adresse i Norge enn vi har registrert med adresse i Norge i Legeforeningens legeregister, se avsnittet nedenfor vedr sammenligning med SSBs statistikk for leger i Norge.

Antallet yrkesaktive leger i Norge per 30. januar 2018 tilsvarte 192,4 innbyggere per lege, eller 5,2 leger per 1 000 innbyggere i Norge. Dette er det klart høyeste blant de nordiske landene. Bare Russland, Hellas og Østerrike har klart flere leger per innbygger enn Norge, mens enkelte andre OECD-land ligger omtrent likt med Norge.

SSBs statistikk for leger i Norge
SSB regner i sin statistikk for helse- og sosialpersonell for 4. kvartal 2017 med 28 549 leger i arbeidsstyrken, hvorav 156 arbeidsledige leger (herav 6 spesialister). Dersom vi sammenligner dette med de 26 016 yrkesaktive legemedlemmene under 70 år i Norge ifølge Legeforeningens register per 30. januar 2018, og samtidig legger til 742 antatt yrkesaktive som er 70 år og eldre, slik at vi regner med totalt 26 758 yrkesaktive medlemmer uavhengig av alder, betyr dette at 93,7 % av legene i arbeidsstyrken i Norge er medlemmer av Legeforeningen. Dersom vi sammenligner våre 25 079 yrkesaktive legemedlemmer under 67 år i Norge per 30. januar 2018 med SSBs tall for 26 504 sysselsatte leger i arbeidsstyrken under 67 år, betyr dette at 94,6 % av disse legene er medlemmer av Legeforeningen. 

Arbeidsledige leger
I Legeforeningens legeregister har vi registrert 78 arbeidsledige leger som er yrkesaktive under 70 år i Norge år i Norge, hvorav bare 59 er medlemmer. 47 av de 78 vi har registrert i Legeforeningen har fått norsk eksamen og/eller norsk autorisasjon i årene 2008- 2014, bare fem med senere cand.med. år eller autorisasjon enn dette. 15 står registrert som arbeidsledige leger uten norsk autorisasjon, men ingen av disse har oppgitt eksamensår senere enn 2013. Totalt sett er det av de arbeidsledige legene ingen som har oppgitt eksamensår senere enn 2014. Imidlertid har vi i Legeforeningens medlemsregister totalt 145 medlemmer med midlertidig kontingentfritak. Vi antar at de fleste av disse enten er arbeidsledige leger eller leger som ikke har fått LIS1-stilling.

NAV oppgir 242 helt ledige innen medisinske yrker per januar 2019, men dette inkluderer også tannleger, veterinærer og farmasøyter, så dette kan være i noenlunde overensstemmelse med SSB som oppgir 156 arbeidsledige leger.

De fleste ikke-medlemmer i Norge er tidligere medlemmer
I tillegg til de 94,3 % av de yrkesaktive legene under 70 år i Norge som er medlemmer av Legeforeningen ifølge Legeforeningens legeregister per 14. februar 2018, er 4,8 % tidligere medlemmer av Legeforeningen (n = 1342), altså er det totalt 99,1 % nåværende eller tidligere medlemmer blant yrkesaktive leger under 70 år i Norge (0,9 % eller n = 256 står registrert norsk adresse, men har aldri vært medlemmer), men dette tallet er svært usikkert pga stor usikkerhet om hvilke leger som ikke er medlemmer og som er i Norge.

Utdanning fra Norge eller utlandet?
Av de 82,6 % norske statsborgerne (n = 22 727) av de 27 506 yrkesaktive legene under 70 år i Norge per 30. januar 2018 er 69,0 % utdannet i Norge ifølge våre data, 15 684 av 22 727.

Av de 17,4 % utenlandske statsborgerne (n =4 779) av de 27 506 yrkesaktive legene under 70 år i Norge, er 6,9 % utdannet i Norge (som da kommer på fjerdeplass med 332 av 4 779) og 93,1 % utdannet i utlandet, 4 447 av 4 779.

Samlet sett er det dermed, uavhengig av statsborgerskap, 58,2 % (n = 16 016) av de 27 506 yrkesaktive legene under 70 år i Norge, som er utdannet i Norge, mens 41,8 %  (n = 11 490)er utdannet i utlandet.

Kvinneandel blant leger i Norge og blant Legeforeningens medlemmer
Blant alle yrkesaktive legemedlemmer under 70 år i Norge er kvinneandelen 51,6 % (av totalt 26 469 antatt yrkesaktive  legemedlemmer under 70 år i Norge, 859 flere kvinner enn menn). 

Blant alle Legeforeningens medlemmer er kvinneandelen 47,3 % for alle leger (inkl pensjonister mv., mens det som nevnt er 51,5 % kvinner blant yrkesaktive legemedlemmer under 70 år i Norge). Det er 68,1 % kvinner blant studentmedlemmene (høyere i Norge og lavere i utlandet) og totalt 49,9 % kvinner blant alle medlemmer av Legeforeningen (102 flere menn enn kvinner).

Medlemstall lokalforeninger
Den største av Legeforeningens lokalforeninger er Oslo legeforening med 6 603 medlemmer, som er klart flere medlemmer enn de to neste til sammen (Hordaland med 3 275 og Akershus med 2 877 medlemmer), per 1. februar 2019.

Medlemstall fagmedisinske foreninger
De største av de fagmedisinske foreningene er per 1. februar 2019 Norsk forening for allmennmedisin med 6 828 medlemmer, Norsk indremedisinsk forening med 3 545 medlemmer, Norsk psykiatrisk forening med 2 301 medlemmer, Norsk kirurgisk forening med 1 548 medlemmer, Norsk anestesiologisk forening med 1 483 medlemmer, Norsk radiologisk forening med 1 297 medlemmer, Norsk gynekologisk forening med 1 173 medlemmer, Norsk ortopedisk forening med 1 088 medlemmer, Norsk barnelegeforening med 1 063 medlemmer, Norsk nevrologisk forening med 752 medlemmer og Norsk cardiologisk selskap med 760 medlemmer, som dermed har desidert flest medlemmer av de fagmedisinske foreningene som er knyttet til en grenspesialitet. Den minste av de fagmedisinske foreningene er Norsk forening for maxillofacial kirurgi med 25 medlemmer, færre medlemmer enn den minste av de fagmedisinske foreningene innen grenspesialitetene som er Norsk barnekirurgisk forening med 32 medlemmer. Alle de fagmedisinske foreningene har totalt tre medisinstudenter som ordinære medlemmer (Norsk indremedisinsk forening, Norsk kirurgisk forening og Norsk barnekirurgisk forening) og tre medisinstudenter (fem medlemskap, hvorav tre i Norsk forening for lungemedisin og to i Norsk cardiologisk selskap) som assosierte medlemmer. Totalt har vi registrert 30 304 ordinære medlemskap i fagmedisinske foreninger, for medlemmer av Legeforeningen, mens ca 4 200 legemedlemmer mangler medlemskap i fagmedisinsk forening, herav ca 3 090 Ylf-medlemmer og ca 605 Af-medlemmer, inkludert 96 medlemmer som er 80 år og eldre (herav 49 Af-medlemmer). Evt. medlemmer som ikke er medlemmer av Legeforeningen, kommer i tillegg.

Medlemstall spesialforeninger
De største spesialforeningene er per 1. februar 2019 Eldre legers forening med 607 medlemmer, Norsk forening for idrettsmedisin og fysisk aktivitet med 468 medlemmer, inkludert seks studentmedlemmer, Norsk forening for alders- og sykehjemsmedisin med 261 medlemmer, Norsk forening for allergologi og immunpatologi med 231 medlemmer og Norsk forening for palliativ medisin med 177 medlemmer. Den sist godkjente spesialforeningen, Legenes forening for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet, har 95 medlemmer. Kun medlemmer av Legeforeningen er her medregnet i disse medlemstallene. Studentmedlemmer i spesialforeningene finnes bare i Norsk forening for idrettsmedisin og fysisk aktivitet med seks studentmedlemmer, i Norsk selskap for akuttmedisin med ett studentmedlem og i Legenes forening for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet med ett studentmedlem. Evt medlemmer av spesialforeningene som ikke er medlemmer av Legeforeningen, kommer altså i tillegg. Den minste spesialforeningen er Norsk forening for leger i legemiddelinstustrien med 20 medlemmer registrert i Legeforeningens medlemsregister. Totalt har vi registrert 2 836 ordinære medlemskap i spesialforeninger, for medlemmer av Legeforeningen per 1. februar 2019. Evt. medlemmer som ikke er medlemmer av Legeforeningen, kommer i tillegg.

Detaljert medlemsstatistikk Legeforeningen og alle underforeninger
Medlemstallene foran gjelder for alle ordinære medlemskap per 1. februar 2019. Assosierte medlemmer i fagmedisinske foreninger er her ikke medregnet (assosierte medlemmer finnes bare for de fagmedisinske foreningene og for yrkesforeningene, og du finner dette i medlemsstatistikken for hver enkelt underforening, i tabell 8). Du finner disse tabellene for Legeforeningen med alle underforeninger, inkludert statistikk flere år bakover i tid, under medlemsstatistikk. I tabellene for Legeforeningen under medlemsstatistikk finner du også samlet oversikt over antallet medlemmer i underforeninger og antallet spesialister, yrkesaktive og totalt, blant Legeforeningens medlemmer. Det finnes her en egen side for hver eneste av Legeforeningens underforeninger, med detaljert medlemsstatistikk hver måned.

Medisinstudenter 

Per 11. desember 2018 var det totalt 67,9 % kvinner blant Norsk Medisinstudentforenings (Nmfs) medlemmer, 70,3 % kvinner blant Nmfs medlemmer i Norge (høyest i Oslo med 71,7 % og nest høyest i Bergen med 71,6 %) og 63,4 % kvinner i Nmf Utland (av studieland med minst 40 Nmf-medlemmer, er det høyest kvinneandel i Latvia med 72,1 %, i Ungarn med 67,9 %, i Slovakia med 67,8 %, i Polen med 61,4 % og i Danmark med 61,1 %, lavest i Tsjekkia med bare 42,6 % kvinner).

Blant alle medisinstudenter var andelen medlemmer av Norsk Medisinstudentforening, og dermed medlemmer av Legeforeningen, per 11. desember 2018 87,4 % av medisinstudenter i Norge (høyest i Bergen med 91,8 %, nest høyest ved Tromsø med 91,6 %, tredje høyest ved NTNU med 89,2 % og lavest i Oslo med 81,0 %).

51,4 % av norske medisinstudenter i utlandet med støtte fra Lånekassen er medlemmer (av de store studielandene er medlemsandelen høyest i Ungarn med 86,2 %, mens det største studielandet, Polen, bare har 47,5 % medlemmer), basert på de endelige tallene fra Lånekassen for studieåret 2017- 2018. Vi vet ennå ikke hvordan dette ser ut for studieåret 2018- 2019.

Totalt er 70,5 % av medisinstudentene i Norge og utlandet medlemmer per 11. desember 2018.

Kvinneandel blant leger etter stilling/sektor
I løpet av våren 2016 ble det kvinneflertall både blant yrkesaktive sykehusleger (når turnusleger er inkludert) under 70 år, og siden har kvinneandelen per juli 2017 økt til 51,8 %, og totalt sett kvinneflertall blant alle yrkesaktive ANSATTE leger under 70 år, hvor det per juli 2017 var 52,4 % kvinner blant totalt ca 20 030 ansatte legemedlemmer under 70 år i Norge (medregnet leger med ukjente arbeidsforhold). Bare blant privatansatte leger (45,0 % kvinner ekskl. Virke-HUK som har 55,6 % kvinner), leger i staten (42,9 % kvinner) og blant næringsdrivende (privatpraktiserende) leger (som inkluderer fastlegene (med unntak av et mindre antall fastlønte) og de privatpraktiserende spesialistene) (samlet sett 42,2 % kvinner) er det fortsatt et stykke igjen til det er kvinneflertall. Aller lavest er kvinneandelen blant privatpraktiserende (næringsdrivende) spesialister med 34,9 % og blant avtaleløse privatpraktiserende (helprivate) allmennleger med 40,1 %.

Kvinneandel spesialistgodkjenninger i 2018
Det er stort kvinneflertall blant leger i spesialisering (unntatt i kirurgiske spesialiteter), og det men det har også vært kvinneflertall for nye spesialistgodkjenninger etter norske regler i noen år. Det var 52,7 % kvinner blant alle spesialistgodkjenniger som ble gitt i 2018, men blant konverteringene fra Norden/EU/EØS var det bare 31,6 % kvinner. Det er derfor fortsatt ikke kvinneflertall blant alle nye spesialistgodkjenninger totalt sett i 2018, men det var 48,9 % kvinner. For beholdningen av alle godkjente spesialister samlet sett er det fortsatt et stykke igjen til det er kvinneflertall, bortsett fra i enkelte spesialiteter som allerede har kvinneflertall blant godkjente spesialister.

Prosentandel spesialister og statsborgerskap

52,0 % eller 14 199 av de yrkesaktive legene under 70 år i Norge (her og i de følgende tallene er alt uavhengig av medlemskap) er godkjente spesialister, mens denne andelen er 50,5 % for norske statsborgere og 59,3 % for utenlandske statsborgere. Denne andelen er langt høyere blant leger fra EU-landene, spesielt Tyskland og Litauen, samt land utenfor EU, som blant annet Bosnia Hercegovina og Irak. Disse landene har gjennomgående høyere andel spesialister enn blant leger som er norske statsborgere. For leger fra Sverige og Danmark er andelen spesialister omtrent som for norske statsborgere, mens andelen spesialister er høyere for leger fra Island og Finland, men det totale antallet er lavere fra disse landene.

SSB regner med flere innvandrere blant leger enn antallet som er registrert som utenlandske statsborgere i Legeforeningens legeregister. De skrev i 2006 følgende: "Men også mer enn 5 000 legeårsverk, eller over 20 prosent av arbeidsinnsatsen for leger, ble utført av innvandrere". Siden den gang har antallet utenlandske leger i Norge fortsatt å øke. Denne forskjellen mellom tallene fra SSB og Legeforeningen har trolig to mulige forklaringer: 1. En del av legene som SSB regner som "innvandrere" står registrert med norsk statsborgerskap i Legeforeningens legeregister og 2. Det er flere utenlandske leger som faktisk arbeider i Norge enn dem som står registrert med norsk adresse i Legeforeningens legeregister. Dermed regner SSB trolig også med et noe høyere antall sysselsatte leger i Norge totalt sett enn hva vi har registrert som yrkesaktive leger med norsk adresse i Legeforeningens legeregister. 

Utenlandske statsborgere blant yrkesaktive leger i Norge

17,3 % av de 27 570 yrkesaktive legene under 70 år i Norge ifølge Legeforeningens legeregister er utenlandske statsborgere (4 759 registrerte, pluss 128 leger med ukjent statsborgerskap), totalt sett flest fra Tyskland (884), Sverige (765), Danmark (562), Polen (206), Serbia (187), Russland (168), Island (135), Nederland (128), Litauen (122), Ungarn (103), Irak (93), Storbritannia (87), Romania (75), Finland (74), Pakistan (68), Bosnia Hercegovina (64), India (63), Bulgaria (55), USA (57), Iran (48), Spania (47) og Slovakia (45). Øvrige nasjoner har mindre enn 40 yrkesaktive leger hver i Norge, regnet etter registrert statsborgerskap.

Høyest er antallet spesialister med statsborgerskap fra Tyskland (712), Sverige (422), Danmark (314), Polen (145), Nederland (94), Litauen (93), Island (90), Serbia (84), Ungarn (79), Russland (66), Irak (64), Storbritannia (48), Bosnia Hercegovina (45), Finland (44), Bulgaria (42), Romania (42), USA (34) og Spania (31). Øvrige nasjoner har mindre enn 30 yrkesaktive spesialister hver i Norge, regnet etter registrert statsborgerskap.

Vi har per i dag totalt 1 217 yrkesaktive leger under 70 år i Norge med statsborgerskap fra Øst-Europa (herav 726 fra land innenfor EU, blant annet 206 fra Polen, 122 fra Litauen og 103 fra Ungarn og 45 fra Slovakia, samt totalt 169 fra de tre nyeste EU-landene: Romania (75), Bulgaria (55) og Kroatia (39). 491 av legene fra Øst-Europa kommer fra land utenfor EU, herav 187 fra Serbia, 168 fra Russland, 64 fra Bosnia Hercegovina, 38 fra Ukraina og 11 fra Hviterussland.

Leger med statsborgerskap fra Øst-Europa er den gruppen av utenlandske leger i Norge som øker raskest i antall. 59,2 % eller 721 av disse er godkjente spesialister, altså en langt høyere andel spesialister enn for norske statsborgere. Av de 721 yrkesaktive spesialistene under 70 år i Norge fra Øst-Europa, er det 503 fra land innenfor EU (blant annet 145 fra Polen, 93 fra Litauen, 79 fra Ungarn, 42 fra Bulgaria og 42 fra Romania) og 218 fra land utenfor EU (blant annet 84 fra Serbia, 66 fra Russland, 45 fra Bosnia Hercegovina og 12 fra Ukraina).

Deltidsarbeid blant leger
4,87 % av legene arbeider deltid i sin registrerte hovedstilling, hhv 4,9 % blant menn (n = 655 på deltid) og 4,8 % blant kvinner (n = 624 på deltid), blant yrkesaktive legemedlemmer under 70 år i Norge hvor vi har data for heltid/deltid, ifølge Legeforeningens medlems-register. Andelen deltidsarbeidende er lavest blant sykehusleger (og klart lavere blant underordnede enn blant overordnede) og høyest blant privatpraktiserende spesialister (13,1 %), bedriftsleger (13,1 %), i vitenskapelige stillinger (12,7 %) og blant allmennleger mv. (11,3 %), i denne rekkefølgen. Merk at disse dataene er baset på registrert hovedstilling. Dersom vi hadde sett på andelen deltidsarbeidende blant alle arbeidsforhold i hver stillingsgruppe, ville disse andelene vært vesentlig høyere. Andelen deltidsarbeidende er klart økende med alder over hele aldersspekteret helt opp til 70 år.

Ettersom andelen deltidsarbeidende er såpass lav, er effekten av dette mht avvik mellom antallet leger og antallet årsverk mindre enn effekten av at vi mangler opplysninger om arbeidsforhold for en betydelig andel av våre medlemmer. Vi presenterer derfor under 'Yrkesaktive leger i Norge' - 'Stillingsgrupper' antallet leger i hver stillingsgruppe som i praksis omtrent vil tilsvare antallet heltidsansatte leger.

For sysselsatte leger under 60 år angir SSB at den gjennomsnittlige avtalte arbeidstiden tilsvarer 103 prosent av et normalårsverk for menn, og 97 prosent for kvinner. Det er ikke helt klart hva som her er ment med "avtalt arbeidstid".

Sykefravær blant leger
Sykefraværet blant mannlige leger i spesialisthelsetjenesten er omtrent tre prosent, lavest av samtlige stillingsgrupper i spesialisthelsetjenesten, mens det for kvinnelige leger i spesialisthelsetjenesten er vel ti prosent, bare litt lavere enn for kvinner i øvrige stillingsgrupper i spesialisthelsetjenesten, ifølge SSB.

Mer informasjon om legestatistikk mv.?
Dersom du ønsker annen lege- og medlemsstatistikk enn du finner her, mer oppdaterte tall eller har andre spørsmål om lege- og medlemsstatistikk, er det bare å sende en e-post til statistikksjef Anders Taraldset.